Gå til innhold
Klokke

Overtidsbetaling

Hvem har krav på overtidsbetaling og hvordan kan man håndtere uenighet om dette? Hvilken plikt har arbeidsgiver til registrering og betaling av overtid, herunder fenomenet "overtid inkludert i lønn"? Spørsmålene omkring overtidsbetaling er mange. Her gir vi noen svar.


Hvem har krav på overtidsbetaling?

Alle arbeidstakere har krav på overtidsbetaling med mindre de er særskilt unntatt fra arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid.

Se advokat i NITO Odd Eirik Seipäjärvi forklare dine rettigheter til overtidsbetaling:

Arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid finner vi i kapittel 10. Disse reglene omtales ofte som arbeidstidsbestemmelsene. Alle arbeidstakere som er omfattet av disse bestemmelsene har et lovbestemt krav på overtidsbetaling. Det er ikke mulighet til å fraskrive seg retten til overtidsbetaling. En slik avtale vil være lovstridig og er derfor ikke bindende.

I henhold til arbeidsmiljøloven § 10-12 nr 1 og 2, kommer bestemmelsene i arbeidstidskapittelet (med enkelte unntak) ikke til anvendelse for arbeidstakere i ledende stilling og for arbeidstakere i særlig uavhengig stilling.

Unntaket for arbeidstakere i ledende stilling gjelder ikke alle arbeidstakere som har lederansvar. Unntaket retter seg mot arbeidstakere som har klare lederfunksjoner, stort ansvar og i særlig grad kan treffe selvstendige avgjørelser. Det vil som regel gjelde ledere på et høyt nivå.

Unntaket for arbeidstakere i særlig uavhengig stilling, retter seg mot arbeidstakere som ikke har lederfunksjoner, men likevel en overordnet og ansvarsfull stilling.

Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om en stilling kan unntas fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Lovens forarbeider, rettspraksis og arbeidstilsynets praksis gir oss holdepunkter når det gjelder hva som skal vektlegges.

Det er på det rene at unntakene i § 10-12 skal tolkes strengt, og det er stillingens reelle innhold og ikke stillingstittelen som er avgjørende. Unntakene er ment å omfatte stillinger der arbeidstakeren selv kan vurdere og avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats.

Graden av selvstendighet i stillingen og muligheten til å styre egen arbeidstid er faktorer som vil være av betydning ved vurderingen. Dersom man er forpliktet til å være tilgjengelig til faste tider taler dette for at stillingen er omfattet av arbeidstidsbestemmelsene. Dette er særlig klart når man er underlagt stemplingsrutiner eller annen form for registrering av arbeidstid.

Arbeidstakerens mulighet til å delegere arbeidsoppgaver kan også ha betydning ved vurderingen av om en stilling kan unntas fra arbeidstidsbestemmelsene.

Arbeidsmiljølovens forarbeider kommenterer prosjektarbeid spesielt. Arbeid i prosjekt vil ofte medføre stor grad av frihet og stille store krav til fleksibilitet. Likevel er hovedregelen at prosjektarbeid er omfattet av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.

Hvordan håndtere uenighet om hvorvidt en stilling er omfattet av arbeidstidsbestemmelsene?

Tidligere kunne spørsmålet om hvorvidt en stilling var omfattet av arbeidstidsbestemmelsene avgjøres av arbeidstilsynet. Nå har tilsynet ikke lenger vedtakskompetanse i slike spørsmål. De skal imidlertid gi veiledning om hvordan bestemmelsen skal tolkes, og de skal føre tilsyn med at loven etterleves ute i bedriftene.

Vi anbefaler våre medlemmer å ta kontakt med en av våre rådgivere for å diskutere hvordan vi skal håndtere uriktig praktisering av lovens unntaksbestemmelse.

Plikt til å registrere og betale overtid

Arbeidsmiljøloven gir regler om hvor mange timer en enkelt arbeidstaker maksimalt kan arbeide. Arbeidsgiver er forpliktet til å føre kontroll med den enkeltes arbeidstid.

Arbeidsgiver kan ikke pålegge overtidsarbeid ut over:

  • 10 timer i løpet av 7 dager
  • 25 timer i løpet av 4 sammenhengende uker
  • 200 timer pr. år

Gjennom avtale med tillitsvalgte kan rammene utvides til henholdsvis 20, 50 og 300 timer. Ytterligere utvidelse kan skje etter tillatelse fra Arbeidstilsynet.

Arbeidstid og overtid skal registreres, og all overtid skal betales for alle som er omfattet av arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid. I henhold til loven skal tillegget være minimum 40 %. Både i offentlig og privat sektor har NITO tariffavtaler som gir rett til høyere tillegg.

Overtid kan etter avtale avspaseres, men tillegget skal alltid utbetales. Det er ikke tillatt å "stryke" overtidstimer som går ut over lovens maksimum. Arbeidsgiver er ansvarlig for å holde overtidsbruken innenfor lovens rammer. Dersom det arbeides overtid ut over dette, har arbeidstakerne uansett krav på overtidsgodtgjørelse etter gjeldende satser.

Overtid inkludert i lønn

Vi ser ofte arbeidsavtaler som inneholder et avsnitt om at overtid er inkludert i lønn. Altfor ofte innebærer dette kort og godt at arbeidstakeren ikke får overtidsbetalt.

Som vi har nevnt ovenfor, kan en arbeidstaker som er omfattet av arbeidstidsbestemmelsene ikke "avtale seg bort fra" retten til overtidsgodtgjørelse.

For en arbeidstaker som er omfattet av arbeidstidsbestemmelsene, kan det bare avtales at overtid skal være inkludert i lønnen hvis det samtidig presiseres hva som er lønn for normal arbeidstid, og hva som skal dekke overtid. Dersom det er behov for arbeid ut over de avtalte rammene, må det betales overtidsgodtgjørelse på vanlig måte. Overenskomsten mellom NHO og NITO inneholder en bestemmelse hvor dette presiseres.

Bestemmelsen kom inn i overenskomsten etter revisjonen i år 2000 og lyder som følger:

”2-5 Overtid som fast avtalt tillegg til ordinær lønn
Godtgjøring for overtid kan ikke inkluderes i den faste ordinære lønn.
Den enkelte ingeniør/tekniker kan imidlertid avtale med bedriften at overtidsgodtgjøring skal utbetales som et kvartalsvis eller årlig tillegg til den ordinære lønn, stipulert under hensyntagen til den gjennomsnittlige forekommende overtid, og til gjeldende satser for overtidsbetaling.
Dersom den faktiske pålagte overtid regnet over året skulle vise seg å overstige det grunnlag godtgjøringen er fastsatt på, har vedkommende ingeniør/tekniker rett til ytterligere tillegg for den overskytende tid.
Ovenstående bestemmelser gjelder ikke for ingeniør/tekniker som faller utenfor Arbeidsmiljøloven kapittel 10 jfr. § 10-12.
Dersom arbeidstaker unntas fra Arbeidsmiljølovens kapittel 10 med referanse til 10-12 pkt. 1 eller pkt. 2, skal det på forespørsel gis en skriftlig begrunnelse.
Protokolltilførsel:
De tillitsvalgte kan anmode bedriften om en redegjørelse for hvordan arbeidsmiljøloven § 10-12 praktiseres overfor NITOs medlemmer.

NITO Innsikt

Vi har laget videoer om ulike temaer som er til nytte for mange:

Se alle på YouTube

Publisert: Sist oppdatert: