Gå til innhold

Varsling på jobb: Nye regler fra 1.1.2020

1.1.2020 kom det nye regler rundt varsling. Hensikten er å styrke vernet av varslere og gjøre reglene enklere å forstå. Arbeidsgiver får nå også en plikt til å følge opp og ivareta den som varsler. Alle virksomhetene må nå gjennomgå sine varslingsrutiner og sørge for at de er i tråd med de nye kravene.

Varsling kort oppsummert

Bekymret ung mann foran pc.jpg

Stortinget vedtok sommeren 2019 endringer i varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Disse trådde i kraft 01.01.2020 og gjelder for alle virksomheter med ansatte i Norge.

Utgangspunktet for endringene er å gi varslere styrket vern, gjøre det lettere å forstå hvilke forhold varslingsreglene gjelder for og hvordan varsling skal gjøres. Arbeidsgivers plikt til å følge opp varsling skjerpes også. 

I et godt arbeidsmiljø bør det være lav terskel for saklig kritikk og uenighet med en bedriftskultur som håndterer innspill på en ryddig måte. Dette kan bidra til at ulovlige/uetiske forhold blir avdekket og tatt tak i. Et viktig verktøy er effektive rutiner for varsling som er kjente for alle ansatte – og at disse etterleves. 

For å understreke hvor viktig et godt ytringsklima er, har formålsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven blitt endret. En av arbeidsmiljølovens målsetninger er å «legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten.» 

Flere får rett til å varsle

Til nå har arbeidstakere som er ansatt eller innleid i virksomheten hatt rett til å varsle. Framover skal varslingsretten også gjelde for andre med tilknytning til et foretak, inkludert elever og studenter, vernepliktige, pasienter og deltakere i arbeidsmarkedstiltak. 

Hva er "kritikkverdige forhold"? 

Arbeidsmiljøloven gir rett til å varsle om det som kalles kritikkverdige forhold. I de nye reglene presiseres og konkretiseres det hva som er å regne som kritikkverdige forhold. 

Det regnes ikke som varsling når det er snakk om noe som kun gjelder en enkelt arbeidstakers eget arbeidsforhold  – med mindre det er snakk om noe som faller inn under punktene over. Det vil si at varslingsreglene normalt ikke vil gjelde for personalkonflikter og gjennomføring av arbeidsavtalen. 

Hvordan skal du varsle

Varsling skal skje på en forsvarlig måte. Hva som er forsvarlig er klargjort i de nye reglene.   

Hvis arbeidsgiver mener at varsling ikke er gjort forsvarlig, er det arbeidsgiver som har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med punktene over.

Arbeidsgiver har plikt til å følge opp et varsel og å verne den ansatte

Tidligere var det ingen regulering av arbeidsgivers plikt til å følge opp et varsel. Endringene fra 1. januar pålegger arbeidsgiver en aktivitetsplikt ved varsling.

Når det er varslet om kritikkverdige forhold i virksomheten, skal arbeidsgiver sørge for at varselet blir tilstrekkelig undersøkt innen rimelig tid. Det stilles imidlertid ingen krav til hvilke undersøkelser arbeidsgiver må gjøre, og det er heller ikke gitt noe obligatorisk krav om å melde tilbake til varsleren.  

Det er et sentralt formål med de nye varslingsreglene å sikre at de som opplever kritikkverdige forhold i en virksomhet tør å si fra. Arbeidsgiver pålegges derfor en skjerpet plikt til å påse at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Om nødvendig må det sørges for tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse.

Rutiner for varsling

Hovedregelen er at alle virksomheter skal ha egne rutiner for varsling (arbeidsmiljøloven §2 a-3). Utarbeidelse av varslingsrutiner skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Rutinene skal være kjent for alle arbeidstakere i virksomheten.

I varslingsrutinene skal det være en beskrivelse av arbeidsgivers saksbehandling av et varsel. Her kan det tas inn bestemmelser om tilbakemelding til varsler. 

Forbud mot gjengjeldelse og rett til oppreisning og erstatning

Det er forbudt å gjengjelde et varsel. Endringene fra 1. januar konkretiserer hva som menes med ulovlig gjengjeldelse overfor varsler: 

Med gjengjeldelse menes enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet, for eksempel trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial ekskludering eller annen utilbørlig opptreden advarsel, endring i arbeidsoppgaver, omplassering eller degradering, suspensjon, oppsigelse, avskjed eller ordensstraff. Arbeidsmiljøloven §2 a-4

Det innføres nå en rett for arbeidstaker til å kreve erstatning for økonomisk tap uten hensyn til arbeidsgiver skyld. Ansvarsgrunnlaget blir dermed det samme som ved krav om oppreisningserstatning etter gjengjeldelse.

Hva med den eller de det blir varslet om? 

Det er ingen bestemmelser i varslingsreglene som direkte gjelder den eller de som det blir varslet om. 

I varslingsreglene er det presisert at arbeidsgiver har en aktivitetsplikt til særlig å påse at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. 

At arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig er arbeidsgivers ansvar. Dette gjelder også den det blir varslet om. 

Eksperter på lønn og arbeidsvilkår

NITOs forhandlings- og arbeidslivsavdeling er eksperter på alt som angår din lønn og arbeidsvilkår. Kontakt oss om du trenger råd og veiledning.

22053500 Hverdager 10-14

Publisert: Sist oppdatert: