Dette får du i feriepenger

Ferieloven sikrer at alle arbeidstakere får årlig ferie. Den sikrer også at du har økonomisk mulighet til å være fraværende fra arbeidet i ferieperioden.

Feriepengene kompenserer for bortfall av lønn under feriefraværet. Du har rett til å ha ferie, uavhengig av om du har opptjent rett til feriepenger.

Det er en gjensidig plikt for arbeidsgiver og arbeidstaker å sørge for at ferien blir avviklet i løpet av ferieåret.

Ferieloven benytter begrepet "virkedag". Dette er alle ukedager unntatt søndag. Når ferieloven gir deg rett på 25 virkedager ferie, betyr dette i praksis 21 arbeidsdager.

I tillegg har mange fire dager ekstra ferie i sin tariffavtale eller individuelle avtale med arbeidsgiver, og har da 30 virkedagers ferie, eller 5 uker i praksis, altså 25 arbeidsdager.

Fyller du 60 år i løpet av året, har du etter ferieloven rett til en ekstraferie på seks virkedager.

Retten til feriepenger er avhengig av at du har opptjent feriepenger året før ferieåret.

Det vil si at dersom du var student hele fjoråret og begynte å jobbe 1. februar i år, har du rett på full ferie i år, men du får ikke utbetalt feriepenger. I slike tilfeller kan ikke arbeidsgiver pålegge deg å ta ut ferie.

Selv om alle har rett på ferie, betyr ikke det at du kan ta ut ferien når du selv ønsker. 

Du kan ønske deg et tidspunkt for ferie, men det er arbeidsgiver som tar den endelige beslutningen hvis dere ikke blir enige om tidspunktet. Du har likevel noen rettigheter.

Fra 1. juni til 30. september (hovedferieperioden) har du rett til å ta ut tre ukers sammenhengende ferie, men akkurat når i den perioden kan arbeidsgiver bestemme. Hvis ferien først er satt, skal det mye til for at arbeidsgiver kan ombestemme seg.

Mange av oss ønsker å kunne ta ut deler av ferien som enkeltdager. For eksempel er fredag mellom Kristi Himmelfart og helgen en dag mange ønsker seg fri for å få en langhelg. De aller fleste av oss har arbeidsgivere som tillater at vi tar ut feriedager enkeltvis. Sike dager søker du arbeidsgiver om å kunne ta ut, på linje med øvrig ferie. 

Selv om du kan ha rett på fem ukers ferie uansett stillingsprosent, så betyr ikke det at du har 25 arbeidsdager ferie.

Hvis du har 60 % jobb, så har du krav på fem ukers ferie, men antall dager gjelder ut fra stillingsprosenten. Det betyr at 60 % jobb gir 15 arbeidsdager ferie.

Arbeidstakere i turnusordning har også rett på 25 eller 30 virkedager. Avvikler du en ukes ferie, bruker du seks virkedager ferie.

Dette betyr at om du avvikler ferie i en uke der du etter arbeidsplanen skulle ha jobbet tre dager, vil det regnes som seks virke­dager. Det er derfor hensiktsmessig når man setter opp ferieturnusen at det er forhold mellom den normale vaktbelastningen og vakter i ferien.

I enkelte virksomheter der det jobbes turnus reg­nes ferien om til timer (eksempel 35,5 timer pr uke * 5). Så gjøres det trekk i dette timetallet avhengig av lengden på den ordinære vakten den ansatte skulle hatt. En slik måte å beregne ferien på krever enighet mellom arbeidsgiver og den tillitsvalgte ved virksomheten.

Når ferien er avtalt, kan du som arbeidstaker likevel be om endring av tidspunktet ved behov. I disse tilfellene kan arbeidsgiver si nei.

Hvis arbeidsgiver ønsker å endre tidspunktet for din ferie, må det ha skjedd en hendelse det ikke er mulig å planlegge. Hendelsen må gjøre det nødvendig at du avbryter ferien for ikke å skape vesentlige driftsproblemer for virksomheten. Arbeidsgiver kan da ha erstatningsansvar overfor deg for merutgifter som du vil få av situasjonen. Det skal altså en del til for at arbeidsgiver kan endre allerede avtalt ferie.

Hvis du blir syk i ferien, får du igjen den ferien du har mistet.

Du må levere legeerklæring for sykdomsperioden og kreve ferien erstattet første dagen du er tilbake på jobb.

Om du ikke rekker å ta ut all ferien i løpet av året på grunn av sykdom, blir den overført til året etter.

Retten til å få ferien utsatt gjelder uansett hvor du ferierer. Retten til sykepenger ved sykdom er imidlertid avhengig av hvor du har ferie. Blir du syk på ferie utenfor EØS, har du ikke krav på sykepenger før du er tilbake i et EØS-land.

Er du i foreldrepermisjon og har rett til fød­selspenger fra folketrygden, avbrytes permisjonen din når du avvikler ferie. Tar du ikke ferie i forbindel­se med permisjonen, og heller ikke får avviklet fer­ien innen utgangen av kalenderåret, vil ferien over­føres til neste år.

Etter ferieloven kan du og arbeidsgiver skriftlig avtale å overføre inntil tolv virkedager til neste ferieår. Enkelte arbeidsgivere tillater overføring av flere feriedager enn dette.

Du kan faktisk også avtale å forskuttere deler av neste års ferie ved at dere skriftlig avtaler avvikling av inntil tolv virkedager ferie fra året som kommer.

Etter ferieloven er arbeidsgiver forpliktet til å sørge for at du får avviklet all ferien i løpet av ferieåret. Ferie som til tross for dette likevel ikke er avviklet, skal overføres til neste år.

Hvis du skulle slutte i jobben i løpet av året, har du likevel rett på ferie. Ønsker du å avvikle ferien i oppsigelsestiden, kan du be om det. Dersom dere ikke blir enige, har det betydning om du har sagt opp selv eller har blitt oppsagt:

• Har du selv sagt opp din stilling, kan du i utgangspunktet ikke kreve å få avvikle ferien i oppsigelsestiden. Du kan likevel kreve inntil tre ukers ferie i oppsigelsestiden, hvis du har oppsigelsestid i hovedferieperioden (1. juni - 30. september).
• Sier du opp etter 15. august har du likevel ikke rett til å få tre ukers ferie før 30. september med mindre det allerede er avtalt.
• Arbeidsgiver kan ikke bruke oppsigelse fra arbeidstaker som begrunnelse for endring av allerede fastsatt ferie.
• Begynner du hos ny arbeidsgiver etter 15. august har du i utgangspunktet ikke rett på tre ukers sammenhengende ferie i hovedferieperioden. Det forutsettes at du kan ha fått avviklet ferie hos tidligere arbeidsgiver.
• Hvis du blir oppsagt, og har tre måneder eller lengre oppsigelsestid, kan arbeidsgiver legge ferien til oppsigelsestiden din.
• Har du kortere oppsigelsestid enn tre måneder, kan ikke arbeidsgiver uten ditt samtykke pålegge deg å ta ferie i oppsigelsestiden.

Du har ikke rett på lønn de ukene du har ferie. Som kompensasjon for lønnsbortfallet får du feriepenger.

Selv om du har rett på ferie, så har du nødvendigvis ikke rett på feriepenger. De regnes ut fra det du tjente året før, feriepengegrunnlaget. Det betyr alt arbeidsgiver har betalt deg for arbeid du har utført.

Feriepengene inkluderer for eksempel bonus, overtid og ulempetillegg. Godtgjørelse for telefon, reiser og mat er ikke inkludert.

Arbeidsgiver utbetaler feriepenger av 10,2 % hvis du har fire uker og én dags ferie. Ved fem ukers ferie utbetales det 12 % og ved seks ukers ferie 14,3 %.

For arbeidstakere som har rett til ekstraferie pga alder (over 60 år) øker feriepengesatsen med 2,3 %. Det betyr at for arbeidstakere over 60 år med ordinær ferie på 4 uker og en dag utgjør feriepengene 12,5 % av feriepengegrunnlaget, og 14,3 % for arbeidstakere med 5 uker som ordinær ferie.

Ferie­pengene for denne ekstra uken beregnes kun av den delen av feriepengegrunnlaget som er under 6 x folketrygdens grunnbeløp i opptjeningsåret.

(52 uker x 6 virkedager) / 12 måneder = 26 virkedager per måned i gjennomsnitt

Du skal derfor trekkes for 30 (fem uker ferie x 6 virkedager) / 26 virkedager

Går vi ut fra at du har et feriepengegrunnlag på 606 988 kr vil feriepengene dine se slik ut: 12 % av feriepengegrunnlaget:

(606 988 kr x 12) / 100 = 72 839 kr

Med en månedslønn på 50 582 kr vil den totale utbetalingen av lønn og feriepenger se slik ut:

Obs! Dersom lønn i juni avviker fra vanlig månedslønn, må det være rutiner for å fange opp dette slik at ferietrekket blir korrekt. I slike situasjoner kan trekket skje med lønn tilsvarende en mer "vanlig måned".

Etter ferieloven skal lønnen trekkes og feriepengene utbetales når du tar ut ferie. For mange arbeidsgivere er dette veldig kronglete, og det er akseptert at feriepengene utbetales i juni.

Arbeidstakere som har fem ukers ferie, må arbeidsgiver trekke mer enn én måneds lønn. Det kan regnes på ulike måter.  (Se eksempel over).

Hvis det er slik at du slutter i jobben før du har hatt mulighet til å ta ut all ferien din, så skal du ha disse pengene utbetalt så sant de er trukket fra deg tidligere.

Ferie fra i fjor, som du ikke fikk tatt ut og som du heller ikke har tatt ut før du sluttet, har du rett på utbetaling for. Får du ikke det, så skylder arbeidsgiver deg penger for dager du har jobbet, men ikke fått lønn for.