N
år meteorologen melder uvær og regn, angis mengden nedbør vanligvis i millimeter.
På Østlandet vil 30mm på i løpet av 24 timer, regnes som ekstremnedbør. Men hva betyr det når meteorologen sier at det kommer 5 mm, 10 mm eller mer regn per time?
- Tallet viser til hvor høyt vannet i flytende form vil stå over bakken om det ikke synker i jorda, renner vekk eller fordamper, sier kommuneingeniør og visepresident i NITO, Kjetil Lein(bildet).
- Problemet er nødvendigvis ikke vannet alene, men at vannet ikke får rent unna eller at resipienten er mettet! Avløpssystemet er i mange tilfeller rett og slett ikke dimensjonert, fortsetter han.
Ras, flom og skred
Ras, flom og skred er noen av konsekvensene ved store nedbørsmengder som ikke blir tatt unna.
Lein forklarer dette mad at når resipienten er mettet, eller det kommer ekstremt mye nedbør på svært kort tid, slik at bakken ikke absorberer det, vil vannet finne nye veier og vaske ut bæreevnen i grunnen
- Dette kan medfører flom, jord- eller leirras. Skjer dette i stort omfang, risikerer vi omfattende skader på bygninger og alvorlige skader på mennesker og husdyr. I ytterste konsekvens, også fare for tap av menneskeliv.
Mener staten må på banen
På spørsmål om hva som bør gjøres, svarer Lein at vi må få på plass et overordnet regelverk som også sier noe om ansvar.
- Det betyr at staten må på banen for å lage regelverk som avklare ansvarsforhold mellom stat, kommune, fylke og private.
- Kommunene må få økt kunnskap om miljø, klima og -ekstremnedbør, samt etablere retningslinjer og krav som følge av dette, sier han.
I tillegg mener Lein at det må utarbeides gode interne rutiner for oppfølging av slike saker, lages ROS-analyse, samt arrangeres beredskapsøvelser, slik at man er klar til å gjøre ting riktig den dagen det skulle oppstå en nødsituasjon.
Flomfare over hele landet: Dette bør du gjøre før flommen rammer deg
Oppfordrer flomutsatte kommuner til å forberede seg
Dette må på plass
- Det må lages bedre arealplaner med gode flomsonekart.
- Kommunen må lage egne klimaplaner.
- Kommunene må settes i stand til å øke utskiftingshastigheten av riktig dimensjonerte overvanns- og vann- og avløpsanlegg.
- Vi må tilbake til åpne bekkeløsninger og vi må lære oss å lage bedre fordrøyningsanlegg. Mengden og farten på vannet må reduseres.
- Vi må utdanne ingeniører som har kunnskap til å se helheten: «geologi-, vann-, avløp- og klima-ingeniører».
- Vi må lære oss at en 200 eller 500 års flom ikke nødvendigvis lar vente på seg i 2-500 år før den kommer tilbake. Dette er bare et måleparameter, og som kjent har vi hatt slike flomtilstander i både 2015 og 2017, på de samme stedene i landet.