Sara Kaino er utdannet prosessingeniør, og jobber i dag som leder for utskipninger på et gruveanlegg i Sibelco i Finnmark. Da hun skulle gå over i fast stilling etter endt graduate-program, brukte hun NITOs lønnsstatistikk aktivt.

- Som nyutdannet fant jeg det veldig nyttig å bruke NITOs lønnsstatistikk. Det er vanskelig å vite hva man skal sette som pris på seg selv når du ikke har arbeidserfaring, poengterer Kaino.

Nyttig verktøy 

Hun erfarer at første tilbud ofte ikke er veldig bra, og da gir statistikken en god pekepinn å jobbe videre ut ifra.

- Jeg vet om andre som har godtatt langt mindre i lønn enn de strengt talt burde, siden de ikke visste bedre, sier hun.

Kaino forteller at lønnsstatistikken har vært et veldig nyttig verktøy for henne i starten av karrieren.

- Lønn er både individuelt og veldig privat, men med lønnsstatistikken slipper du spørre andre hva de tjener. Det var ikke noe jeg var komfortabel med å spørre andre om, forteller hun.

Isteden refererte hun til NITOs lønnskalkulator i lønnsforhandlingene både før og etter graduate-programmet.

NITOs lønnsstatistikk ble anerkjent av arbeidsgiver

- Da jeg fikk det første jobbtilbud kikket jeg på hva statistikken sa for geografiske områder, ansiennitet og liknende. Det var litt vanskelig siden jeg bor i Finnmark og det er noe manglende data her, så jeg måtte belage meg mest på statistikken for hele Norge.

I forhandlingene refererte hun til NITO som fagorganisasjon og at deres lønnsstatistikk sa noe annet.

- Jeg argumenterte med at statistikken er representativt, og at man kan ta ut statistikk for den spesifikke industrien. Jeg ble heldigvis tatt seriøst og fikk gjennomslag for det.

Sara1.jpg
- Som nyutdannet fant jeg det veldig nyttig å bruke NITOs lønnsstatistikk, sier Sara Kaino.

Hun forteller at hun kommer til å fortsette å bruke statistikken i framtida.

- Jeg kommer definitivt til å bruke det igjen, og håper bare at andre medlemmer er like flinke til å melde inn sin lønn, så vi får enda mer representativ statikk, avslutter hun.