NITO-kongressens uttalelse:

Behov for internasjonal solidaritet i 2015

NITO har en stolt historie med solide røtter mer enn hundre år tilbake i tid. Da dagens NITO ble dannet i 1936, var solidaritet en av verdiene organisasjonens formål var tuftet på.

NITOs Solidaritetsfond ble opprettet på nittitallet, og i 2000 ble Respekt og likeverd nedfelt som grunnleggende verdier i NITOs etiske retningslinjer.

NITOs kongress 2015 viderefører historien med å stadfeste at «Vi går foran, har kunnskapen og bryr oss» er verdiene som skal legges til grunn for organisasjonens arbeid i tiden framover.

Solidaritet innebærer en grunntanke om å foreta valg og handle ut fra mer enn egeninteresse, og gjennom sine valg og handlinger søke å skape kollektive verdier for flere.

NITOs arbeid på nasjonalt nivå bygger på solidaritet blant medlemmer, og NITO ønsker at denne grunntanken skal gjenspeile seg i organisasjonens internasjonale engasjement.

Med dagens grenseoverskridende arbeidsliv og globale markeder, er internasjonal solidaritet viktigere enn noensinne. Det er forbudt å organisere seg i mer en halvparten av verdens land, og i mange land er arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet helt uten betydning for arbeidsgivere og myndigheter. Dette er uakseptabelt for alle som rammes.

NITOs kongress mener:

  • Grunnlaget for et globalt arbeidsliv må forankres i hensynet til mennesker og miljø.
  • Alle arbeidstakere skal ha rett til anstendige arbeidsforhold som ikke går ut over liv og helse, og en lønn det er mulig å leve av.
  • Internasjonal solidaritet er en forutsetning for konkurranse på likere vilkår, og vil ha betydning norsk konkurransekraft i et langsiktig perspektiv.

 

Migrasjon og flyktningkrise

I 2015 er nesten 60 millioner mennesker på flukt fra krig, uløste konflikter, mislykkede stater og ekstrem fattigdom. Dette har ført til at Europa nå opplever en migrasjon av mennesker og arbeidskraft som vi ikke har opplevd siden andre verdenskrig.

Nordmenn har vist stor vilje til å rekke ut en hånd, og har i stort monn bidratt gjennom frivillig innsats både i form av gaver, egeninnsats i ankomstlandene og bistand til flykninger i ankomstfasen i Norge.

NITOs kongress mener:

  • Norske og europeiske politikere må søke å bidra til at krisene løses der de oppstår.
  • Alle har et ansvar for å møte mennesker i nød som søker beskyttelse og en ny framtid på en best mulig måte.
  • Flyktninger til Norge skal tas imot på en god måte, og skal snarest mulig gis mulighet til å benytte sine ferdigheter, kompetanse og arbeidskapasitet i det norske samfunnet og i norsk arbeidsliv.
  • Tillitsvalgte i norske fagorganisasjoner er en viktig ressurs som kan bidra til god integrering på norske arbeidsplasser.

NITOs kongress bifaller Hovedstyrets bevilgning på en krone per medlem = 80.000 kroner til Norges Røde Kors' «Hjelp til Flykningene», og oppfordrer andre organisasjoner til å gjøre det samme.

I tillegg anbefaler kongressen at det i kongressperioden 2016-2018 settes av inntil 250.000 kroner per år fra NITOs Solidaritetsfond til konkrete integreringstiltak i regi av NITO. NITOs kongress oppfordrer andre organisasjoner til å gjøre det samme, og inviterer til dugnad for å gi flyktninger innpass i norsk arbeidsliv.

Ref. NITOs verdihistorie: «Vi går foran, har kunnskapen og bryr oss» som innebærer at vi i NITO engasjerer oss i andre og viser omtanke for hverandre.

 

Utvikling av norsk ingeniør-bistandskompetanse og «Master med mening»

I samarbeid Ingeniører uten grenser (IUG) tilbyr norske utdanningsinstitusjoner som NTNU og UMB (Universitetet for Miljø og Biovitenskap) studenter masteroppgaver med humanitær- eller miljøverdi - en Master med mening (MmM).

Fordi IUG alltid sender en mentor/erfaren ingeniør fra aktuelt fagfelt sammen med studentene når de skal ut i feltarbeid, bidrar «MmM» til å bygge dobbel humanitær ingeniør-bistandskompetanse i Norge.

NITOs kongress mener:

  • Norske ingeniører bør bygge opp bistandskompetanse slik at de kan bidra med ingeniørfaglig kompetanse i situasjoner hvor denne kan utgjøre en forskjell; enten under akutte kriser, eller i folks daglige liv i land og geografiske områder hvor tilgang på ressurser og ingeniørkompetanse er mangelfull.
  • Norske myndigheter må sørge for at NTNU og UMB gis midler til å finansiere Master med mening. 
  • I mangel på offentlig finansiering støttes Hovedstyrets vedtak om å sette av kroner 100.000 til Ingeniører uten grenser (IUG) sitt prosjekt «Master med mening» i 2016, og Tekna oppfordres til å gjøre det samme.

Ref. NITOs verdihistorie: «Vi går foran, har kunnskapen og bryr oss» som innebærer at vi må bry oss utover egen organisasjon; ta ansvaret for kommende generasjoner og en bærekraftig teknologisk utvikling.

Les om NITOs ulike politikkområder