Ragnhild er utdannet bioingeniør fra høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST), og har hatt et brennende engasjement for labarbeid helt siden ungdomskolen. Etter å ha jobbet med næringsmiddelkontroll under arbeidsuken sin på ungdomskolen, har labarbeid vært en rød tråd gjennom karrieren.

- Etter jeg var ferdig utdannet bioingeniør ved HIST i 1998 jobbet jeg ved avdeling for patologi og medisinsk genetikk ved St. Olavs Hospital fram til høsten 2005. Da startet jeg som avdelingsingeniør ved institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB), og har jobbet her siden, forteller Røsbjørgen.

Søkte nye utfordringer

Etter åtte år ved St. Olavs Hospital meldte behovet for å prøve noe nytt seg.

- Det å jobbe på rutinelab ga meg ikke nok utfordringer, så i 2005 sto jeg ved et veiskille i karrieren og vurderte videreutdanning. Da jeg da ble tilbudt jobben ved NTNU ble valget enkelt. 

- Jeg ville ikke vært rutinejobben foruten, men etter å ha jobbet åtte år på rutinelab kjente jeg at tiden var inne for å skifte beite. Strukturen og mye av måten å jobbe på var gull verdt å ha med seg inn i forskningen, legger hun til. 

Hun forteller at det er stor forskjell mellom å jobbe som bioingeniør i forskning og på en rutinelab.

- I forskning forandres ofte planene underveis, og da er det viktig å være fleksibel og samtidig ha gode planer, prosedyrer og protokoller, poengterer hun.

Les: Slik håndterer bioingeniør Ida smittevern under dopingkontroller

Både hobby og interesse

Ragnhild innehar i dag stillingen som senioringeniør ved ISB og er tilknyttet fagenheten trening, respirasjon og sirkulasjon og CERG (Cardiac Exercise Research Group).

- Metodene jeg jobber med på laben er alt fra histologi, immunhistologi, mikroskopering, ELISA og andre enzymbaserte kit, hjerteceller og cellebehandling, ulike metoder på avdeling for komparativ medisin (AKM), innsamling og behandling av biologisk materiale, til mer generelt labarbeid og undervisning og opplæring av studenter.

Hun forteller at det som gjør jobben hennes spennende er at hun får dyrke interessen for trening på jobb.

- Jeg tenker at jeg er ganske privilegert som får jobbe med ting jeg brenner for, med både rent labarbeid og trening. Fellesnevneren for alle her på avdelingen er at vi er over gjennomsnittet interessert i trening, sier Ragnhild. 

Forskning på rotter med Alzheimers

Ved CERG studerer de effekten av trening som medisin for å behandle hjerte- og livsstilsrelaterte sykdommer. Målet er å finne optimale treningsmetoder for optimal helse gjennom hele livet.

CERG er kanskje aller mest kjent for Generasjon 100-studien og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), samt utviklingen av PAI (Personlig Aktivitets-Intelligens).

- Kort fortalt går det ut på at høyintensiv trening som 4x4-intervaller gir best effekt for å komme i form med tanke på hjerte- og karsykdommer. Det er viktigere å få opp pulsen og hjertepumpa enn å gå x antall rolige skritt om dagen, forklarer Ragnhild.

Hun forteller at de nå også forsker på hvorvidt trening og god kondisjon har betydning for hjernefunksjon og utvikling av Alzheimers.

- Det mest spennende vi jobber med nå er en studie med rotter med Alzheimers, der vi undersøker om injeksjoner med blod fra friske, trente rotter kan bremse sykdomsutviklingen.

- Vi har nå fått godkjenning fra regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, REK, til å overføre dyrestudiet til pasienter. Enn så lenge finnes det ikke noe medisin for Alzheimers, så det er veldig motiverende å være en del av et slikt prosjekt, avslutter hun.