Ida Mari Haugom jobber til daglig som kvalitetssjef på Fürst Medisinsk Laboratorium i Oslo og er medlem i Bioingeniørfaglig institutts (BFI) rådgivende utvalg for akkreditering og kvalitetssikring.
- Fürst er en fantastisk spennende arbeidsplass der jeg virkelig får brukt kompetansen min som bioingeniør i alt jeg gjør, forteller Ida.
I tillegg til lederansvar for 13 personer, har Ida ansvar for kvalitetssikring av prosesser, inkludert akkreditering, autorisasjon av personell, complience og revisjoner, samt styringssystemer i Fürst.
Variert hverdag
Noe av det som gjør det ekstra spennende å jobbe i Fürst er ifølge Ida det tverrfaglige samarbeidet internt, med fokus på korte og effektive beslutningsprosesser. Nettopp deres evne til å endre seg raskt kom virkelig til syne da covid-19 ble erklært en pandemi i mars.
- Da fikk vi opp nye analysemetoder og implementerte nytt utstyr omtrent over natten. Vi har en egen IT-avdeling som er helt fantastisk, og som lager de programmene vi trenger umiddelbart.
- Vi fikk raskt gitt rekvirentene tilgang til analyse av SARS-Cov-2 og analysesvar til pasientene via Fürstpasient.no, og fikk opp en smittevernsportal som gir smittevernoverlegene sanntidsinnsyn i pasienter med positive prøver i egen kommune, legger hun til.
Ved siden av jobben beskriver Ida seg selv som en idrettsentusiast, og den interessen får hun dyrket i kombinasjon med faget og gjennom et bierverv som dopingkontrollør i Antidoping Norge.
- Det er veldig spennende å få sett så utrolig mange idrettsgrener, og bli kjent med nye grener du ikke visste at eksisterte.
Les: Fra rutinelab til hjerneforskning på rotter med Alzheimers ved CERG
Antidoping Norge tar smittevern på alvor
De siste månedene har smittevern blitt et viktigere hensyn enn tidligere for oss alle, også for dopingkontrollører.
- Vi kan ikke kalle inn så mange som før for å opprettholde det strenge smittevernsregime. Det skal være trygt for alle parter.
Ida forteller videre at internasjonalt har dopingkontroller ligget brakk, men Antidoping Norge har vært kreative for å finne en løsning.
- Her i Norge fikk vi raskt på plass bobiler som vi bruker som kontrollstasjon for å opprettholde smittevern.
Hun legger til at det finnes internasjonale retningslinjer fra WADA (WADA-code) med minimumskrav til fasilitetene på en kontrollstasjon.
- Det skal blant annet tas under skjermede forhold, og det skal være toalett og håndvask tilgjengelig.
Prøvene utføres både under og etter store mesterskap, på treningsleir eller hjemme hos utøverne. Det er i all hovedsak blod og urin de tar prøver av, og dette analyseres opp mot WADAs dopingliste.
- Som dopingkontrollør vet du aldri hva som møter deg. Du vet når du drar, men aldri når du kommer hjem. Vi blir sendt ut både i og utenfor Norge, og du vet aldri hva slags sted og setting som møter deg, eller om utøveren klarer å avgi prøve.
Det er ikke alltid de må på toalettet, poengterer hun, og legger lunefullt til at de havner i noen spennende situasjoner i ny og ne.
Når prøven er tatt deles den opp i A- og B-prøve før den sendes til en WADA-akkreditert lab, som i Norge er Aker sykehus.
- På grunn av høy arbeidsbelastning under pandemien, har ikke jeg personlig hatt kapasitet til å gjennomføre like mange dopingkontroller som tidligere, men andre dopingkontrollører har holdt testregimet i gang. Vi er omtrent 45 kontrollører totalt i Norge.
- Bruk bioingeniørutdanning for det den er verdt
Til framtidige bioingeniører er oppfordringen fra Ida klar.
- Bruk bioingeniørutdanning for det den er verdt. Det er mye fleksibilitet i utdanningsforløpet. Når du er ferdig kan du litt om veldig mye rundt både lab, medisin og utstyr, og den kompetansen kan nyttiggjøres på veldig mange områder om man bare er litt kreativ og fleksibel.
- Bioingeniør er jo et potetyrke, men våre kanskje viktigste kvaliteter er at vi er nøye, strukturerte og kvalitetsbevisste, avslutter hun.