For å lykkes med dette, må et nasjonalt kompetansesenter for luftvern realiseres så snart som mulig, og sikre brukermedvirkning gjennom fysisk nærhet til sluttbrukerne i nord, mener Nils Håheim-Saers, avdelingsstyremedlem i NITO Troms.

- Luftvern er en forutsetning for militære operasjoner både til lands, til vanns og i lufta, understreker han.

NITO saers.jpg
Nils Håheim-Saers.

Dette støtter NITO-president Trond Markussen.

- Forsvarssektoren kan bidra til etablering av solide kompetansemiljøer, på tvers av militær og privat sektor. Forsvarssektoren kan dermed bidra til realisering av ny høyteknologisk verdiskaping i Nord-Norge, sier han.

Markussen.jpg

Viser til krigen i Ukraina

Håheim-Saers mener militære konflikter andre steder i verden viser at tradisjonelt luftvern må kombineres med forsvar mot droner i alle kostnadskategorier.

- For å lykkes med dette må det satses i nord, hvor det allerede er et solid kompetansemiljø for artilleri etablert ved Forsvarets verksted i Bjerkvik gjennom sin rolle som nasjonalt kompetansesenter for K9 artillerisystemet.

- Vi har også Forsvarets forskningsinstitutt, som har ledet an med etablering av innovasjonsarenaen ICE WORX Arctic. Sterke teknologimiljøer innenfor relevant militær teknologi- og industriutvikling er allerede til stede gjennom for eksempel UiT Norges arktiske universitet og Kongsberg Gruppen.

- Men, sivile utdannings- og forskningsinstitusjoner i Nord-Norge må få anledning jobbe sammen med forsvarssektoren for å realisere en slik forsvarsevne, mener han.

Ønsker et nasjonalt kompetansesenter for luftvern velkommen

Håheim-Saers viser til at et samlet NITO Nord er enige: Ingeniører og teknologer som fremskaffer og forvalter luftvern må få anledning til å realisere et robust fagmiljø. Dette må skje gjennom et nasjonalt kompetansesenter på tvers av militær og sivil sektor med fysisk utgangspunkt i nord.

- I dag er ledelsen av Forsvarsmateriell luftkapasiteter med innkjøperne og prosjektlederne av luftvern fysisk lokalisert på Østlandet med sin kompetanse. Når Forsvarsmateriell handler bakkebasert luftvern og kampluftvern for seks til åtte milliarder må de også være fysisk til stede med sin forvaltningskompetanse der brukerne befinner seg, mener han.

Håheim-Saers forteller videre at vi har allerede sett gjennom anskaffelsen av NH90-helikoptrene hvor galt det kan gå når fagmiljøene for luftkapasiteter på tvers av etatene i forsvarssektoren ikke er fysisk samlet i et fagmiljø.

- Prosjektlederne og innkjøperne i Forsvarsmateriell må få lov å møte sluttbrukerne av materiellet i Forsvaret daglig og spille hverandre gode. Forsvarssektoren må lære av anskaffelsen NH90-helikoptrene, og organisere seg på en hensiktsmessig måte for de neste luftkapasitetene som skal anskaffes.

- Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har ledet an i Nord-Norge med etablering av sitt ICE WORX Arctic der de sivile kompetansemiljøene kan spille forsvarssektoren god. Nå er det opp til etaten Forsvarsmateriell, i dette tilfellet luftkapasiteter, om de vil følge dette eksempelet, sier Håheim-Saers.

Han avslutter med å si at en vellykket teknologisatsing i form av et kompetansesenter for luftvern i nord, med tilstedeværelse av hele forsvarssektoren som driver luftvernfaget, vil styrke norsk forsvarsevne og beredskap.