Regjeringen har et uttalt mål om minimum 100 Mbit/s bredbånd til alle innen utgangen av 2025.
NITO mener det kommer til å bli krevende å nå regjeringens ambisjon.
I årets statsbudsjett er det bevilget 362.000 millioner kroner til bredbånd.
- Skal regjeringen nå sin ambisjon trengs det kraftfulle beslutninger, tiltak og mer tilskudd nå, sier konserntillitsvalgt for NITO i Telenor, Harald Stavn.
Ber regjeringen om å sette nye mål
31. januar i år rapporterte Nasjonal kommunikasjonsmyndighet at 115.000 bygg mangler bredbånd eller planer om bredbånd, på minimum 100 Mbit/s.
Regjeringens ambisjon må først og fremst løses med fiberutbygging.
Kommunal- og distriktsdepartementet har fått utarbeidet en kostnadsanalyse som estimerer at full fiberutbygging vil koste 14,7 milliarder og kreve 9,8 milliarder i tilskudd.
NITO mener at regjeringen må rette blikket framover og sette nye mål for kapasitet og høyhastighetsnett.
- Med dagens tilskuddsnivå på 300-400 millioner årlig vil det ta over 20 år før regjeringens mål nås.
Telenor: - Altfor optimistisk rapport
Ifølge Telenor, som NITO har vært i kontakt med, er rapporten fra Kommunaldepartementet altfor optimistisk. Våre tillitsvalgte i Telenor estimerer at for å levere stabilt 100 Mbit/s bredbåndsdekning kreves et betydelig høyere antall nye basestasjoner. De antyder over 4000 nye mobilstasjoner.
Rekkevidden estimeres å være maks 2,5 km for et område, og ikke 5 km som det står i rapporten.
Byggetillatelser og grunneiertillatelser for plassering er tidkrevende, noe som igjen gjør det utfordrende å nå ambisjonen om bredbånd til alle innen utgangen av 2025.
- Urimelig forventning til kommunene
Det er også forventet at kommunene skal bidra med 25 prosent av utbyggingskostnadene.
- Det er urimelig å forvente at alle kommuner i distriktet skal klare å sette av tilstrekkelig beløp til full bredbåndsdekning.
NITO foreslår at myndighetene i samarbeid med KS innfører behovsprøving av kravet til 25 prosent finansiering fra kommunene.
- Flere av kommunene som gjenstår er mindre kommuner med liten befolkning, og kanskje dårlig økonomi – noen av de kanskje også på ROBEK-listen, påpeker Stavn.
Han mener det kan få svært uheldige konsekvenser.
- Hvis de ikke får bygd ut tidsnok, kan det påvirke bosetningen i Norge, fordi særlig yngre folk ikke vil bosette seg der de ikke har tilgang til bredbånd, konkluderer Stavn.
