Droneutdanning kan gi Nord-Norge et livsviktig konkurransefortrinn
Norge har store ambisjoner for dronefeltet. Da er det et paradoks at kun tolv stykker ble uteksaminert ved droneutdanningen i Tromsø i fjor og fem året før.
Debatt: Av Kjetil Lein, NITO. Innlegget ble publisert 25.02.2026 i Nordnorsk debatt.
I Totalberedskapsmeldingen slår regjeringen fast at Norge skal være et «foregangsland for ansvarlig og innovativ bruk av droner og ny luftmobilitet». I langtidsplanen for Forsvaret blir droner løftet frem som en sentral kapasitet for overvåking, situasjonsforståelse og beredskap. Og i den nye dronestrategien understreker regjeringen at både sivile og militære sektorer må bidra for å styrke totalforsvaret. I år, som er totalforsvarets år, er det tiden for at målsetninger blir til handling og realitet. Mangler vi dronekompetanse, svekker det vår evne til overvåkning og beredskap.
Problemet er at behovet ikke samsvarer med kompetansesatsingen. Norge har en dronebachelor ved UiT i Tromsø, og i fjor uteksaminerte studiet bare ni kandidatar. I 2024 var tallet fem. Ambisjonene for rask droneomstilling i Forsvaret er høye, men kompetansegrunnlaget er skremmende lavt. Det er som å planlegge et luftforsvar uten piloter.
Ingeniører og teknologer er førstelinjen til å håndtere både fysisk og digital påvirkning fra fiendtlige aktører. De sitter derfor på en unik kompetanse om nasjonale svakheter, og dermed også nasjonalt kompetansebehov for å nå langtidsplan for forsvaret.
President i NITO, Kjetil Lein
Fra konferansen Drones in the Dark i Kirkenes forrige uke. foto: NITO
Stortingsmelding 33 konkretiserer at det er et kritisk kompetansegap i luftforsvaret med mangel på både ingeniører og teknologer for å realisere langtidsplanen for Forsvaret. I tillegg påpeker Forsvaret selv at de allerede står overfor et problem med å beholde teknologisk kompetanse i møte med alternativt private arbeidsgivere. Med nye og større ambisjoner for dronesektoren og luftforsvaret øker dette kompetansegapet. Vi ser nemlig ikke konkrete planer for å sikre kapasiteten og kompetansen som trengs for å nå målet om å raskt kunne omstille samfunnet og Forsvaret i møte med en dronetrussel.
Ingeniører og teknologer er førstelinjen til å håndtere både fysisk og digital påvirkning fra fiendtlige aktører. De sitter derfor på en unik kompetanse om nasjonale svakheter, og dermed også nasjonalt kompetansebehov for å nå langtidsplan for forsvaret.
I NITO, Norges største fagorganisasjon for teknologer og ingeniører, har vi derfor et eget fagnettverk for droner. Vi ser helt klart at Norge har et kompetent fagmiljø innen droneteknologi, men vi trenger å utdanne flere og sikre kompetansen for fremtiden. Dette klarer ikke Forsvaret å gjøre på egen hånd og vi må derfor styrke synergiene mellom sivil og militær kompetanseheving. I NITO står vi klare til å bidra til rekruttering av nye droneingeniører til jobber i uniform, både på land, i vann og i lufta.
Det er derfor også viktig å adressere utfordringene sivilt utdannede har med å få jobbe i Forsvaret uten å ha gjennomført førstegangstjenesten. Det beste hadde vært å etablere en ordning der sivilt utdannede hadde fått muligheten til å bidra inn i Forsvaret med sin teknologiske kunnskap. Regjeringen sikter mot sivilt-militært samarbeid i alle ledd av Forsvarets satsinger og det er derfor essensielt å skape disse synergiene, blant annet for sivilt utdannede droneingeniører.
Nord-Norge har allerede et solid kompetansemiljø som vi kan bygge videre på. Det er ikke tilfeldig at regjeringen peker på Andøya som navet for store droner i Forsvaret. Her skal langtrekkende systemer for maritim overvåkning etableres og driftes i samarbeid med nære allierte. Troms og Finnmark er ikke bare geografisk viktige områder – regionen er strategisk avgjørende for norsk og alliert trygghet. Men uten ingeniører og droneeksperter som faktisk kan operere, utvikle og regulere disse systemene, blir satsingen bare ord på papir.
Her kan en stipendordning lik den Sjøforsvaret tilbyr være et effektivt virkemiddel for å få flere til å studere droneteknologi, og samtidig sikre Forsvaret langvarig kompetanseheving gjennom pliktår - en avtale om hvor mange år som skal tjenestegjøres i Forsvaret - som krav for å få stipend. En målrettet ordning for dronebacheloren ved UiT vil kunne sikre rekruttering og tverrsektorielt samarbeid, og gi Forsvaret tilgang på den kompetansen de selv sier at de trenger.
Vi forventer at politiske prioriteringer samsvarer med prioriteringer i utdanningssektoren. Bare da kan ønsket om økt forsvarsevne blir en realitet.