Bioingeniørmangel: - Vi har ingen reserve å ta av
Tall fra Navs bedriftsundersøkelse 2024 viser at mangelen på bioingeniører er økende. Totalt søker virksomhetene 350 bioingeniører. Det er en økning på flere hundre prosent siden koronaåret 2020.
- Bioingeniørene er ikke blant de aller største profesjonene i helsevesenet, men innehar en kritisk kompetanse hvor spesialistmangel fører til at øvrige tjenester på sykehusene stopper opp, sier leder av fagstyret i NITO BFI, Kaja Marienborg.
NITO organiserer 5900 bioingeniører i yrkesaktiv alder. Av disse er nær samtlige i arbeid.
- Det er selvsagt positivt at det blant våre medlemmer omtrent ikke er noen som er arbeidsledig eller permittert, men det betyr også at vi ikke har noen reserve å ta av for å fylle bioingeniørstillinger som er ubesatt, sier instituttleder for NITO BFI, Heidi Andersen.
Fakta om bioingeniørmangelen
En økende mangel på bioingeniører truer kapasiteten i norske laboratorier. En rapport utarbeidet av NITO BFI (2022), viser at helseforetakene sliter med å rekruttere og beholde fagpersonell, og mange må ty til vikarer og nødløsninger for å opprettholde driften.
- Stor mangel: Hele 93 % av laboratoriene i sykehusene oppgir at de mangler bioingeniører.
- Rekrutteringsproblemer: 8 av 10 ledere har problemer med å rekruttere kvalifiserte bioingeniører.
- Vikarbruk: 63 % av virksomhetene oppgir at de må benytte vikarer for å fylle ledige stillinger.
- Stor aldersavgang: Mange bioingeniører nærmer seg pensjonsalder, og aldersavgang utgjør en vesentlig del av rekrutteringsbehovet.
- Økt press på ansatte: Bioingeniører rapporterer om høy arbeidsbelastning og vansker med å få tatt ut ferie eller avspasering
Sårbar bemanning på sykehuslaboratoriene
- Bemanningen på sykehuslaboratoriene er mange steder svært sårbar, dette har vi allerede sett eksempler på. Når mangelen blir så stor som Navs bedriftsundersøkelse viser, er det all mulig grunn til å være bekymret for at arbeidsgiverne enten vil se seg nødt til å fire på kravene til kompetanse, eller ansetter yrkesgrupper med mindre fleksibel kompetanse.
- Det vil i så fall få konsekvenser både for de ansatte på laboratoriene, for sykehusene, og i verste fall for pasientene, mener Marienborg.
- Bioingeniører er attraktiv arbeidskraft og innehar verdifull kompetanse, også for arbeidsgivere utenfor helsevesenet. Det må derfor bli mer attraktivt å jobbe i helsevesenet. Det handler både om lønn, og kompetanse- og utviklingsmuligheter. - I tillegg må vi ta vare på de bioingeniørutdanningene vi har, mener Andersen.
Må jobbe smartere
På lengre sikt mener både Andersen og Marienborg at mangelen på bioingeniører og annet helsepersonell ikke kan løses bare ved å utdanne eller ansette flere: - Det må jobbes smartere, og gjøres klokere valg både innen diagnostikk, behandling og implementering av ny teknologi.
- Der har både bioingeniørene og medisinsk-teknisk personell på sykehusene en viktig rolle, avslutter Marienborg.
