Medlemsundersøkelse: - Bekrefter dessverre mye av det vi allerede vet
Undersøkelsen avdekker en kritisk mangel på bioingeniører og lav grunnbemanning, samt utfordringer med ytringsfrihet på arbeidsplassen og diskriminering, vold og trusler fra pasienter.
I februar og mars 2024 ble det gjennomført en undersøkelse blant NITO BFIs medlemmer.
Undersøkelsen omhandlet blant annet NITO BFIs medlemstilbud, videreutdanning og kompetanseheving, arbeidspress og grunnbemanning samt karriereveier og motivasjon i helsesektoren.
Medlemmene ble også spurt om ytringsfrihet og i hvilken grad de opplever diskriminering, rasisme og vold fra pasienter.
- Resultatet av undersøkelsen har gitt oss viktig kunnskap som vi tar med oss i vårt videre arbeid. Både med hensyn til vårt eget medlemstilbud, men også med tanke på hvilke utfordringer våre medlemmer møter i det daglige, sier Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO BFI.
Fakta om undersøkelsen
- Undersøkelsen gikk ut til 5000 medlemmer. 742 medlemmer valgte å svare på undersøkelsen, hvilket gir en svarprosent på 15 prosent.
- Ni av ti av de som har valgt å svare på undersøkelsen jobber i helsesektoren
- 69 prosent av de som valgte å svare jobber i fag- eller grunnstilling på sykehus eller privat laboratorium
- Flest svar fra medlemmer i alderen 40-59 år
Lav grunnbemanning og høyt arbeidspress
- Det er bekymringsfullt at så mange som to tredjedeler av de som har svart opplever at grunnbemanningen på arbeidsplassen ikke er tilstrekkelig. Det er dessverre ikke overraskende, sier fagstyrelederen.
NITO BFI har lenge påpekt at det er bioingeniørmangel, og tallene fra undersøkelsen bekrefter dette. Halvparten oppgir at det er vanskelig å rekruttere bioingeniører til sin arbeidsplass.
Halvparten svarer at det var flere eller langt flere sykemeldinger på arbeidsplassen i 2023 enn vanlig.
Tall fra undersøkelsen: Arbeidspress og grunnbemanning
- 54 prosent opplevde flere eller langt flere sykmeldinger i 2023 enn vanlig.
- 53 prosent opplever at det er vanskelig å rekruttere bioingeniører til sin arbeidsplass
- To av tre opplever at grunnbemanningen ikke er tilstrekkelig på sin arbeidsplass
Sykefravær er ofte en naturlig konsekvens av langvarig underbemanning og høy arbeidsbelastning. Det øker risikoen for feil, noe som kan påvirke pasientsikkerheten. I tillegg vil vedvarende problemer med høyt sykefravær og arbeidsbelastning føre til at det blir vanskeligere å rekruttere og beholde bioingeniører i helsesektoren.
Kaja Marienborg
Syv av ti har vurdert å søke jobb utenfor helsesektoren
- Vi vet at bioingeniører er attraktive også utenfor helsesektoren. Samtidig er lønnsnivået i for eksempel olje- og fiskerinæringen et helt annet. Det skaper kjempeutfordringer på sykehuset, fordi vi har så få bioingeniører allerede. Det er allerede et kjempestort problem, i stadig større grad.
Les også: 7 av 10 har vurdert å slutte
- Faglig utvikling og lønn står ikke i stil til arbeidsbelastningen. Konsekvensene vil også bli at helsevesenet vil fortsette å lekke personell til privatsektoren, mener hun.
Tall fra undersøkelsen: Karriereveier og motivasjon i helsesektoren
- 69 prosent har en eller flere ganger vurdert å søke jobb utenfor helsesektoren
- Det er mange årsaker til at medlemmene har vurdert jobber utenfor helsesektoren. De to årsakene som skiller seg ut er for lavt lønnsnivå (78 prosent) og for høy arbeidsbelastning (62 prosent).
Ytringsfrihet under press
Så mange som en av fem oppgir å ha fått negative reaksjoner fra arbeidsgiver etter ytringer om forhold knyttet til egen jobb/arbeidsgiver: - Det er dessverre godt dokumentert at mange opplever en stadig lavere takhøyde for hva de kan ytre seg om i arbeidslivet, sier Marienborg.
Hun påpeker at ansatte i utgangspunktet har ytringsfrihet, og at offentligheten både har en interesse og et behov for å få tilgang på kunnskapen og meninger fagpersoner har på ulike områder.
- Det er avgjørende at helsepersonell deltar i den offentlige debatten. Det er viktig at de som har fagkompetansen og som kjenner hvor skoen trykker, får uttale seg.
- Tillit og lojalitet til arbeidsgiver står sterkt i helsevesenet, men samtidig har vi plikt til å påpeke feil og mangler som ikke bare er til fare for pasientene, men også for de ansatte. Slike systemiske feil kan oppleves veldig nære og kan gjøre at det er svært ubehagelig å stå frem. Samtidig er det utrolig viktig at noen er modige nok til å gjøre nettopp det.
Opplevd diskriminering, rasisme, vold eller truende oppførsel fra pasienter
Tre av ti oppgir å ha blitt utsatt for vold eller truende oppførsel fra pasienter. I tillegg har drøyt 10 prosent av de som har svart selv blitt utsatt for rasistiske ytringer eller diskriminerende oppførsel fra pasienter.
60 prosent oppgir å ha en kollega/tidligere kollega som har blitt utsatt for rasistiske ytringer eller diskriminerende oppførsel fra pasienter.
Helsepersonell skal være trygge på jobb, samtidig er det vanskelig å gardere seg mot slike hendelser. Det er derfor viktig at alle helseforetak og sykehus har gode rutiner for hvordan slike hendelser skal håndteres og for ivaretakelse av den enkelte som blir utsatt for dette.
Kaja Marienborg
