Tekst og foto: Hanne Borgen Vassnes

Glenn Egil Rudstaden er i gang med nok en bil som skal repareres. Han har kjørt bilen inn i verkstedet hos Automek Arne Holth AS på Hallingby, før han sjekker batteriet. Verkstedet har vært hans arbeidsgiver i fire år nå. Først var han der som lærling, før han i vinter var ferdig utdannet bilmekaniker med fagbrev. Da var han 29 år.

Det var en lang vei fram for Glenn Egil, før han endte opp med fagbrev som bilmekaniker.

- Jeg ville bli bilmekaniker, men kom ikke inn på bilmekanikerfag etter det første året på videregående. Jeg tok imot tilbudet om utdanning som plate og sveisearbeider, men det var lite motiverende da jeg kom meg ut i læra, forteller Glenn Egil.

Han fikk aldri det fagbrevet, og begynte med helt andre ting. Han var innom barnehage, skole og bensinstasjon, før han til sist valgte å ordne seg praksis som bilmekaniker på egenhånd.

- Jeg begynte bare å dukke opp på bilverkstedet hjemme på Jevnaker hver morgen klokka åtte. De fant alltid noe jeg kunne gjøre. Da jeg plutselig sluttet å gå dit etter et par måneder, ringte de og spurte meg hvor det ble av meg, ler Glenn Egil.

Fra den dagen fikk han ordentlig betalt for jobben. Siden ble det praksisplass og til slutt fikk han fagbrevet som bilmekaniker han egentlig hadde ønsket seg da han startet på videregående som 16 åring. Da var han blitt 29 år. Det er ett år mer enn det som er gjennomsnittet for å avlegge fagbreveksamen. Likevel vil han, med myndighetenes måte å regne frafall på, gå inn i statistikken som en av de veldig mange som faller ut av videregående skole.

Det er ikke så mange som dropper ut av videregående som det myndighetene skal ha det til

Henges ut som tapere

- Det er ikke så mange som dropper ut av videregående som det myndighetene skal ha det til, hevder postdoktor og forsker i sosiologi ved Universitetet i Bergen Kristoffer Chelsom Vogt. Han har kastet en brannfakkel inn i frafallsdebatten ved å hevde at alt fokuset på frafall slår helt feil. Spesielt mener han dette gjelder for elever på yrkesfag, hvor de offisielle frafallstallene er på femti prosent. Norske myndigheters måte å regne frafall på, viser at en av tre elever i videregående skole ikke klarer å fullføre innen fem år etter at de startet på et utdanningsløp. På yrkesfag er andelen femti prosent.

- Det er jo en del av hvert kull som har problemer med å ende opp med å få et fagbrev, men kanskje er den reelle andelen ti til tjue prosent, og ikke 30. De aller fleste får seg jobb og relevant utdanning i løpet av 20-årene. Faren ved å regne frafall på den måten det gjøres på i dag, er at vi risikerer å formidle til svært mange ungdommer at det er noe galt med dem, sier Vogt.

Han forklarer at kvalifiseringsløpene i yrkesfagene alltid har vært litt mer «rotete» enn de har vært på den akademiske veien. For mange kan det ta litt lengre tid å finne ut hva man vil, og å finne de gode mulighetene blant annet til læreplass, eller praksisplass. Mens videregående utdanning på studiespesialisering er et «enklere» løp hvor elevene bare skal velge mellom ulike teoretiske fag, og alt foregår på skolen, er det mange ulike veier til et fagbrev. Noen velger å ta det i ulike «etapper» ved å ta et praksisbrev først. Andre starter i praksis allerede etter ungdomskolen og er i jobb i et yrke før de avlegger fagbrev, mens andre velger den tradisjonelle veien med to år på skolen og to år i lære før de avlegger fagprøve.

- Når gjennomsnittsalderen for avlegging av fagbrev i Norge er 28 år, sier det seg selv at svært mange da blir registrert som en som ikke har «lykkes» i denne nasjonale statistikken, sier Vogt.

Når gjennomsnittsalderen for avlegging av fagbrev i Norge er 28 år, sier det seg selv at svært mange da blir registrert som en som ikke har «lykkes» i denne nasjonale statistikken

I andre land måler de både fullføring etter flere år, eller har yrkesutdanning uten praksisperiode. Måler man Norge i forhold til EU sin offisielle definisjon, har Norge et frafall på bare 10,6%.

- I Norge er vi svært utålmodige med de unge. Samtidig har vi som målsetting å utdanne fagarbeidere i verdensklasse. Det skaper flere «tapere» enn nødvendig, hevder Vogt.

Provosert

- Jeg blir litt provosert over disse fraværstallene, sier Liv Kristensen som jobber med ungdom

som står i fare for ikke å klare å fullføre videregående opplæring i Buskerud Fylkeskommune. Hun viser til at forventningen nå er en annen enn den var før, da ikke alle en gang startet på videregående opplæring. Etter reform-94, som ga alle unge rett til plass i videregående skole, er det mange som starter på videregående skole, som tidligere ikke normalt ville gjort det.

- Det er ikke alle som er i stand til å klare å fullføre en teoretisk utdanning. Det er mange ungdommer med ulike diagnoser som ADHD, sterk dysleksi eller psykiske utfordringer som ikke har forutsetninger eller evner til å få fullt fagbrev, sier Kristensen.

Det er også en del som ikke får læreplass, eller ikke får den læreplassen de ønsker seg. Liv Kristensen mener det er viktig å finne alternative ordninger som gjør at flere kan få seg et kvalifiserende bevis, enten om det er et fagbrev, eller et såkalt kompetansebevis. En ordning med opplæringskontrakter har gitt mange elever i Buskerud både tilbake troen på seg selv, og en fast ansettelse i bedrift.

- Det er så hyggelig å se hvordan mange av dem finner seg godt til rette når de kommer seg ut i en jobb. Om de har fravær på skolen er det ikke sikkert det betyr at de får fravær fra en arbeidsplass. Vi ser stor forskjell på dem fra de startet i en opplæringskontrakt, og til de er ferdig. Mange klarer også etter noen år å få fagbrev i det yrket de har jobbet i, uten å måtte sitte på skolebenken, sier hun.

Karakter meget godt

Daglig leder på Automek Arne Holth AS i Hallingby, Johnny Rasmussen har, i tillegg til å ha hatt Glenn Egil Rudstaden i lære, tatt imot flere unge gutter som heller vil jobbe enn å sitte stille på skolebenken. Han mener de fleste har potensiale til å bli gode bilmekanikere, selv om de ikke klarer det normerte løpet på fire år.

... det er gøy å se hvordan de endrer seg etter hvert som de mestrer det de holder på med

- Mange må ha oppfølging for å lære seg gode holdninger, ryddighet og struktur. Men det er gøy å se hvordan de endrer seg etter hvert som de mestrer det de holder på med. De blomstrer opp. Spesielt er det viktig å gi dem utfordringer de blir stolte av å mestre, sier han.

Glenn Egil Rudstaden trives svært godt som bilmekaniker, og er fornøyd han var tålmodig nok til å fullføre det riktige fagbrevet til slutt. Grunnen til at han falt fra, var at han ikke kom inn på den linjen han ville etter første klasse på videregående skole da han var 17 år. Det førte til at han tok en lang omvei fram til endt fagbrev som bilmekaniker. En eksamen han likevel besto med meget god karakter.

Fagmiljø NITO Skole