Hva bør jeg som er tillitsvalgt i privat sektor vite om pensjon?

Mange bedrifter endrer sin pensjonsordning. Hva kan du som er tillitsvalgt påvirke, og hva er egentlig en god ordning? Og hvordan vet du om medlemmene i din bedriftsgruppe er med i AFP-ordningen? Her får du oversikt over noen av de viktigste tingene du trenger å vite om pensjon.

Innholdsfortegnelse

Hva skal til for at medlemmene er omfattet av en AFP-ordning?
Hvem bestemmer hvilken pensjonsordning vi skal ha?
Hvilke ordninger finnes for privat tjenestepensjon?
Hvilken pensjonsordning bør vi velge?
Styringsgruppe for pensjonsordningen: En mulighet for påvirkning
Endringer i pensjonsordningen: Hva bør du som tillitsvalgt gjøre?
Sluttpakker og gavepensjon
Virksomhetsoverdragelse – hva skjer med pensjon?

Hva skal til for at medlemmene er omfattet av en AFP-ordning?

Privat avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffbasert pensjonsordning. Altså må dere ha en tariffavtale som inneholder AFP. NITO har AFP i overenskomsten med både NHO, Virke og KA. I direkteavtalene (lokale avtaler inngått direkte mellom NITO og bedriften) vil dette variere. Eldre direkteavtaler har ikke AFP, mens nye direkteavtaler vil ha dette.

Avtaleverk privat

At dere har en tariffavtale med AFP er imidlertid ikke nok alene. Avtalen må også være gjort gjeldende på den enkelte lokasjon i bedriften – ikke bare på hovedkontoret. I praksis betyr dette at NITO sender brev til for eksempel NHO og krever at avtalen vår nå skal gjelde også for denne lokasjonen.

Hvis tariffavtalen ikke er gjort gjeldende på en lokasjon – og heller ikke andres tariffavtaler er det – vil ikke de ansatte der være omfattet av AFP.

Derfor er det viktig at du som er tillitsvalgt følger med på om tariffavtalen er gjort gjeldende på alle lokasjoner hvor NITO har medlemmer.

Slik sjekker du om medlemmene dine er omfattet av tariffavtalen og AFP-ordning

I tillitsvalgtverktøyet kan du som er tillitsvalgt sjekke hvilke lokasjoner tariffavtalen er gjort gjeldende for.

Hvis det på en eller flere lokasjoner står «ikke avtale», har vi ikke registrert at tariffavtale er gjort gjeldende der.
Sjekk om NITO har medlemmer på denne lokasjonen. Det finner du under nedtrekksvalget "Oversikt over alle medlemmer i din bedriftsgruppe.
Har dere medlemmer på en lokasjon uten avtale, ta kontakt med NITOs sekretariat slik at vi kan ta kontakt med gjeldende arbeidsgiverorganisasjon for å gjøre avtale gjeldende, eventuelt se på muligheter for en direkteavtale.

Trenger du hjelp?

Snakk med din tillitsvalgt

Det er lurt å ta en prat med din tillitsvalgt, før du eventuelt tar kontakt med NITO-advokatene eller sender inn en sak. De kjenner forholdene på arbeidsplassen.

Se hvem som er tillitsvalgt på din arbeidsplass

NITO-advokatene svarer på juridiske spørsmål om lønn og arbeidsvilkår. Det er gratis for deg som er medlem.

Send inn din sak

Andre spørsmål?

Kontakt oss på eller ring NITO Servicesenter på 22053500

Hvem bestemmer hvilken pensjonsordning vi skal ha?

Arbeidsgiver har styringsrett over pensjonsordningen, men tariffavtalene forplikter dem til å drøfte endringen i pensjonsordningen med de tillitsvalgte. Selv om virksomheten ikke er har en gjeldende tariffavtale, gjelder reglene om informasjon og drøfting i arbeidsmiljøloven kapittel 8.

Lover og regler

Lover og regler som gjelder for pensjon

Pensjon fra staten

Folketrygdloven kapittel 19 og 20 inneholder regler om alderspensjon

Tjenestepensjon - privat

Tjenestepensjon – offentlig

I statlig sektor er tjenestepensjonsordningen lovfestet blant annet i lov om Statens pensjonskasse.
I kommunal sektor er ikke pensjonsordningene lovfestet (med unntak for pensjonsordningen for sykepleiere). Pensjonsordningen fremkommer av vedlegg til Hovedtariffavtalen, og tilsvarende regler er også inntatt i pensjonsvedtektene for pensjonsordningene i KLP.

AFP – privat

I privat sektor er AFP-ordningen tariffavtalt. På afp.no finner en nærmere informasjon om ordningen, og regelverket for privat AFP.

AFP – offentlig sektor

I statlig sektor er også AFP-rettighetene lovregulert, i lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse. I kommunal sektor fremkommer AFP-rettighetene av vedlegg til Hovedtariffavtalen.

Arbeidsmiljøloven

I forhold til pensjonsområdet er det kanskje særlig arbeidsmiljølovens kapittel 8 om drøftinger og kapittel 16 om virksomhetsoverdragelser som er viktige.

Hvilke ordninger finnes for privat tjenestepensjon?

Vi har i dag tre hovedformer av tjenestepensjon i privat sektor: Ytelses-, innskudds- og hybridpensjon. Utover ordinær alderspensjon har en del også avtalefestet pensjon (AFP), uføre- og etterlattepensjon.

Privat tjenestepensjon: ytelse, innskudd eller hybrid? Hva er forskjellene og hva er en bra ordning?

Før var ytelsespensjon den mest vanlige pensjonsordningen, men de senere år har svært mange bedrifter gått over fra til innskuddsordninger. I innskuddsordningene er arbeidsgivers eneste forpliktelse å innbetale en bestemt prosentandel av lønnen til finansforetaket og forsikringsselskapet, mens arbeidstakerne selv tar ansvaret for hva alderspensjonen kommer til å bli.

Hvilken pensjonsordning bør vi velge?

De tillitsvalgte bør påvirke arbeidsgiver til å opprettholde eller etablere en konkurransedyktig tjenestepensjonsordning. Lover og tariffavtaler setter minstekrav, men det er mulig å velge bedre ordninger – og her har du som er tillitsvalgt mulighet for å påvirke. Skal bedriften tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft, er kvaliteten på pensjonsordningen et stadig mer aktuelt konkurransefortrinn.

Tradisjonelt har ytelsesordninger gitt til dels betydelig høyere pensjoner enn hva som tidligere var mulig i innskuddsordninger. I dag kan imidlertid innskuddsordning være et reelt alternativ til ytelsesordning – hvis en benytter de høyere satsene for innskudd. Det samme gjelder for den nye hybridpensjonen.

Ved innskuddsordninger blir imidlertid usikkerheten større for den enkelte arbeidstaker, som selv tar risikoen for hva pensjonen måtte bli. Det er en rekke faktorer som spiller inn: Innskuddssatser, avkastning, lønnsnivå og utvikling.

Viktige momenter å prøve å få inn i pensjonsordningen

Innskuddsprosenten bør være høy, opp mot lovens maksimum.
Pensjonsordningen bør omfatte uførepensjon, og i så fall skal sparingen til alderspensjon fortsetter selv om arbeidstaker blir ufør.
Dersom ordningen ikke omfatter etterlattepensjon, bør det være høye engangsutbetalinger fra personforsikringen/ gruppelivsforsikringen.
Kompensasjonsordningen må baseres på realistiske forutsetninger når det gjelder utbetalingstid, avkastningsnivå og lønnsvekst.
Innskuddsordningen bør beregnes med en livsvarig utbetalingstid.
Avkastningen bør ikke settes over 5-6 %.

Styringsgruppe for pensjonsordningen: En mulighet for påvirkning

Er det over 15 arbeidstakere i bedriften, skal det etableres en styringsgruppe for pensjonsordningen. Styringsgruppen skal ha minst tre personer, og minst en av disse skal være valgt av og blant medlemmene i pensjonsordningen.

Oppgaver for styringsgruppen

Styringsgruppen skal

uttale seg om saker som gjelder forvaltningen og praktiseringen av pensjonsordningen
behandle regelverket for pensjonsordningen før det vedtas
følge med på hvordan pensjonsordningen administreres
følge med på om det blir gitt god nok informasjon til ansatte og ledelse om ordningen

Styringsgruppen bør ha en viss oversikt over pensjonsmarkedet og over hva som tilbys der. De bør også holde seg oppdatert på hvordan pensjonsordningene håndteres hos andre arbeidsgivere.

Styringsgruppen kan være et meget viktig verktøy. Skaff dere en plass i styringsgruppen, og bruk muligheten til å påvirke pensjonsordningen positivt.

Endringer i pensjonsordningen: Hva bør du som tillitsvalgt gjøre?

I utgangspunktet har arbeidsgiver styringsrett på pensjonsordningen, men de tillitsvalgte har rett til å drøfte endringene. I noen tilfeller er imidlertid arbeidsgiver i større eller mindre utstrekning bundet.

Finnes det tariffavtaler eller andre avtaler med de ansatte som beskriver hvordan pensjonsordningen skal være?
Har de ansatte arbeidsavtaler som sier noe om hva slags pensjonsordning de skal være med i?
Er pensjonsordningen brukt som et argument i lønnsforhandlinger?
Har de ansatte akseptert dårligere lønnsutvikling på grunn av en god pensjonsordning?

Arbeidsgiver kan lukke pensjonsordningen

Arbeidsgiver kan velge å lukke pensjonsordningen, slik at de som allerede er i ordningen fortsatt skal være medlemmer der. Det er da bare nyansatte som skal inn i den nye ordningen.

I offentlig sektor har dette vært ganske vanlig, mens det i privat sektor er mer sjeldent at en slik lukking gjennomføres.

I privat sektor har det vært mer vanlig at de eldre årskullene fortsetter i den gamle ordningen (ytelsesordningen), mens yngre årskull må over i den nye ordningen (innskuddsordningen). Det følger av tjenestepensjonslovgivningen at arbeidsgiver kan la de som er over 52 år fortsette i ytelsesordningen.

Ta kontakt med NITO-advokatene dersom du ønsker en vurdering av arbeidsgivers adgang til å endre ordningen. Vi kan også hjelpe dere å vurdere innholdet i pensjonsordningen.

Sluttpakker og gavepensjon

Er dere i en situasjon hvor det er et alternativ at noen går av med pensjon tidlig? Som tillitsvalgt kan du være med og påvirke at ansatte får tilbud om en god tidligpensjonsordning gjennom avtalefestet pensjon (AFP) og gavepensjon. Ta kontakt med oss i sekretariatet for en vurdering av hva som er gode ordninger i deres situasjon.

Sluttpakker og gavepensjon - dette bør medlemmene vite

Virksomhetsoverdragelse – hva skjer med pensjon?

Arbeidstakernes rettigheter til pensjon i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse framgår av arbeidsmiljøloven kapittel 16-2.

Kollektiv pensjonsordning

Arbeidstakers rett til videre opptjening av alders-, etterlatte- og uførepensjon i henhold til kollektiv tjenestepensjon, overføres til ny arbeidsgiver.

Ny arbeidsgiver kan imidlertid velge å gjøre en allerede eksisterende pensjonsordning gjeldende for de overførte arbeidstakerne. Dette gjelder også om denne er "dårligere" enn den de hadde før overføringen.

Det er imidlertid ikke alle pensjonsordninger som kan videreføres hos ny arbeidsgiver. Offentlige ordninger har for eksempel en bruttogaranti, som ikke kan overføres i en privat forsikringsordning. I slike tilfeller skal ny arbeidsgiver sørge for at de overførte arbeidstakerne sikres rett til videre opptjening etter annen kollektiv pensjonsordning.

Avtalefestet pensjon (AFP)

Dersom ny arbeidsgiver blir bundet av tariffavtalen, vil ny arbeidsgiver også være omfattet av AFP-ordningen når denne inngår som bilag til tariffavtalen.

AFP-ordningen kan imidlertid ikke videreføres til ny arbeidsgiver som ikke er bundet av en tariffavtale med AFP-ordning.

Ny arbeidsgiver har heller ikke plikt til å tilby AFP dersom de ikke har AFP fra tidligere av.

Eierskifte

Dersom det er skjer et rent eierskifte, ikke en virksomhetsoverdragelse, vil ikke de ansatte miste opptjente rettigheter i forbindelse med dette.

Arbeidsgiver har imidlertid styringsrett på pensjonsordningen, og da kan det selvfølgelig være at nye eiere kan ha nye føringer og prioriteter som vil føre til fremtidige endringer. Da er det viktig at du som tillitsvalgt benytter drøftingsretten for å påvirke disse endringene.

Tema: Virksomhetsoverdragelse