Avtalefestet pensjon (AFP) - dette bør du vite
Mange NITO-medlemmer er usikre på om de har rett til avtalefestet pensjon (AFP) – en ekstra pensjonsordning for deg som er omfattet av tariffavtale. Her får du oversikt over vilkårene for AFP, hva du kan forvente å få utbetalt, og hvordan jobbskifte påvirker rettighetene dine.
AFP kort oppsummert
- AFP tjenes opp til og med året man er 61 år, og inntekt over 7,1 G medregnes ikke.
- AFP blir levealdersjustert etter de samme prinsipper som i folketrygden – jo senere den tas ut, jo høyere blir pensjonen.
- Opptjeningen er om lag på størrelse med ¼-del av alderspensjonen fra folketrygden.
Har du rett til AFP?
I offentlig sektor er alle arbeidstakere omfattet av AFP-ordning. Hvis du har offentlig tjenestepensjon, så har du AFP.
I privat sektor er ikke alle arbeidstakere omfattet av AFP. Privat AFP er en tariffbasert pensjonsordning. Det innebærer at en tariffavtale må være gjort gjeldende på din arbeidsplass – ikke bare på hovedkontoret, men på din enhet/arbeidsplass i bedriften.
Dersom en fagforening har tariffavtale med AFP, vil i utgangspunktet alle ansatte være omfattet. Det betyr at også NITO-medlemmer kan være omfattet av AFP, gjennom tariffavtalen til en annen fagforening der du jobber.
Lurer du på om du er omfattet av tariffavtale med AFP i privat sektor?
- Sjekk med arbeidsgiver, eller ta kontakt med Fellesordningen for AFP (afp.no).
- Vil du at NITO skal undersøke muligheten for å få tariffavtale gjort gjeldende på din bedrift/lokasjon? Ta kontakt med oss.
Folketrygdens grunnbeløp (G)
Før vi går gjennom de detaljerte vilkårene for AFP, er det viktig å forstå hva folketrygdens grunnbeløp (G) er, siden dette brukes som målestokk i flere av kravene.
Grunnbeløpet er en fast størrelse som brukes til å beregne mange ytelser i folketrygden.
- 1 G = minimum inntektskrav for AFP
- 7,1 G = inntektstak for AFP-opptjening
Hva er folketrygdens grunnbeløp (G)?
1 G utgjør per 1. mai 2025 kr 130.160.
- De fleste ytelsene i folketrygden angis i antall G.
- Grunnbeløpet reguleres 1. mai hvert år.
Vilkår for å få AFP - Detaljerte krav
AFP er en "alt eller ingenting-ordning". Enten kvalifiserer du og kan ta ut AFP, eller så gjør du det ikke. Det er to sett av vilkår som må være oppfylt: vilkår ved 62 år og vilkår ved uttak.
Ansiennitetsvilkår - Krav ved 62 år
Du må ha opparbeidet deg nok ansiennitet i ordningen når du fyller 62 – selv om du velger å ta ut AFP senere.
- Ansiennitetsperioden er fra fylte 53 til 62. I syv av disse årene må du ha vært i en AFP-ordning.
- Du må være reell arbeidstaker i minst 20 prosent stilling for å kvalifisere for AFP. Det innebærer blant annet at du som hovedregel må være fysisk og faktisk til stede på jobb (eller hjemmekontor).
- Hovedarbeidsforholdet ditt må ha vært hos arbeidsgiver med AFP-ordning, og du kan heller ikke ha hatt større inntekter andre steder.
Det er i tillegg begrensninger i adgangen til å motta sluttpakke/ytelse uten arbeidsplikt de siste tre årene før du fyller 62. Det gjelder også hvis du går ned i stilling uten at lønnen reduseres.
For arbeidstakere som jobber i land utenfor EU/EØS gjelder egne regler.
Uttaksvilkår - Krav ved pensjonering
Det andre vilkåret knytter seg til den dagen du tar ut AFP (etter at du har fylt 62 år).
- Du må ha vært tilknyttet AFP-ordningen de siste tre årene før uttak av AFP. Men du kan i løpet av disse tre årene ha vært ute av ordningen i til sammen 26 uker, og inntil to år ved sykdom.
- Du må minst ha en årlig inntekt som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp (1 G).
- Du må som hovedregel være reell arbeidstaker på uttakstidspunktet. Det er derfor viktig at du tar ut AFP før du fratrer.
- Det er en forutsetning for å ta ut AFP at du kan ta ut alderspensjonen fra folketrygden.
NB! I tillegg til vilkårene over kan du ikke motta uføretrygd etter fylte 62 år og få eller beholde AFP.
Obs! Du bør alltid sjekke vilkårene nøye.
Det er Fellesordningen for AFP og/eller den offentlige pensjonsleverandøren/ pensjonskassen som avgjør om vilkårene er oppfylt.
Du er selv ansvarlig for å sjekke om opplysningene her stemmer med den informasjonen som er gitt av Fellesordningen og/eller pensjonskassen.
Sykdom, uførhet og AFP-rettigheter
Kan jeg miste rettighetene til AFP hvis jeg blir syk eller ufør?
Blir du 100 prosent sykemeldt, så kan du ikke være borte fra jobb mer enn to av de siste tre årene før du går av med AFP. Er du borte mer enn to år, mister du retten til AFP.
Så lenge du jobber minst 20 prosent, beholder du dine AFP-rettigheter – så lenge du har en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt minst overstiger folketrygdens grunnbeløp (1 G). Fram til du fyller 62, betyr det heller ikke noe om du mottar delvis uføretrygd.
Uføretrygd og AFP kan ikke kombineres
Dersom du mottar hel eller delvis uføretrygd fra Nav etter fylte 62 år, mister du retten til AFP. I noen tilfeller kan det være aktuelt å velge mellom uføretrygd og AFP når du nærmer deg 62 år.
Hvor mye kan du få i AFP?
AFP er opptjent av skatteinntekten gjennom hele karrieren. Hva du får i AFP avhenger av din lønn og antall år i yrkeslivet. AFP tjenes opp til og med året du er 61 år. Inntekt over 7,1 G regnes ikke med.
AFP blir levealdersjustert etter de samme prinsipper som i folketrygden – jo senere den tas ut, jo høyere blir pensjonen. Opptjeningen er om lag på størrelse med ¼-del av alderspensjonen fra folketrygden.
Konsekvenser av jobbskifte
Jobbskifte innen offentlig sektor
Alle ansatte i offentlig sektor er tilsluttet AFP-ordning.
Hvis du bytter jobb fra en offentlig virksomhet til en annen, påvirker det i utgangspunktet ikke retten til AFP.
De offentlige tjenestepensjonsordningene sees under ett når det gjelder medlemstid. Dersom du er på gammel ordning (født til og med 1962), og bytter jobb fra statlig til kommunal sektor, vil du likevel i noen tilfeller måtte stå i jobb i tre år før du kan gå av med AFP.
Jobbskifte innen privat sektor
Bytter du mellom jobber i det private er det tre ting du må være obs på:
- Har den nye jobben AFP-ordning?
- Rekker jeg å tjene opp AFP-rettigheter sju av de siste ni årene før jeg fyller 62?
- Kommer jeg til å jobbe i en bedrift med AFP når jeg blir 62?
Hvis du bytter fra en jobb med AFP-ordning til en ny jobb som også har AFP-ordning, så legges ansienniteten din i disse to ordningene sammen. I praksis skjer det ingenting med din rett til AFP.
Hvis du bytter fra en jobb med AFP-ordning til en ny jobb uten AFP-ordning, så har du ikke lenger rett til AFP i din nye jobb. Dersom du allerede har startet uttak av AFP, beholder du pensjonen.
Hvis du bytter fra en jobb uten AFP-ordning til en ny jobb som har AFP-ordning, så er det avgjørende om du rekker å jobbe sju av de siste ni årene før du blir 62. Ellers rekker du ikke å tjene opp rett til AFP.
I praksis betyr det at hvis du skal bytte til en jobb med AFP, så må du gjøre det før du er 55 år for å kunne kvalifisere for rett til AFP.
Jobbskifte mellom offentlig og privat sektor
Dersom du veksler mellom jobb i offentlig og privat sektor, må du være klar over at reglene for AFP er forskjellige for de som er født før og etter 1963.
Det er spesielt viktig å være klar over at tid i den «gamle» AFP-ordningen i offentlig sektor ikke regnes med som ansiennitet i privat AFP.
Med den nye AFP-ordningen i offentlig sektor er intensjonen at tid i den private og den offentlige AFP-ordningen legges sammen ved beregning av ansiennitetstid. Reglene er nå slik at du trygt kan gå fra privat sektor til offentlig sektor uten at det påvirker retten til AFP. Dersom du går fra offentlig sektor til privat sektor er det foreløpig bare gitt garantier for AFP til og med 1965-kullet.
I offentlig sektor tjener man opp en "betinget tjenestepensjon" fra 2020, som kommer til utbetaling hvis man ikke oppfyller vilkår for ny offentlig AFP. Dette vil likevel gi liten utbetaling for de første årskullene som har livsvarig AFP.
Oversikt: Jobbskifte og AFP-konsekvenser
| Fra | Til | Konsekvens | Viktig å huske |
| Offentlig | Offentlig | Ingen endring | Ansiennitet følger med |
| Privat med AFP | Privat med AFP | Ansiennitet legges sammen | Sjekk at ny jobb har AFP |
| Privat med AFP | Privat uten AFP | Kvalifiserer ikke lenger til AFP | Kan ikke ta ut AFP |
| Privat uten AFP | Privat med AFP | Må rekke 7 av 9 år før 62 | Må bytte før 55 år |
| Offentlig | Privat med AFP | Avhenger av årskull | Garantier til og med 1965-kullet |
| Privat med AFP | Offentlig | Ansiennitet følger med | Ny offentlig AFP gjelder |
Spesialregler du bør kjenne til
Spesielt for deg som er født til og med 1962 og jobber i offentlig sektor
For deg som er født til og med 1962 er AFP fortsatt en førtidspensjonsordning mellom 62 og 67 år.
- AFP blir avkortet mot arbeidsinntekt.
- Det er først etter perioden med AFP at du kan ta ut tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden.
- AFP fra fylte 62 til 65 år beregens av Nav og kan typisk utgjøre i overkant av 50 prosent av inntektsnivået ved pensjonering.
- Fra 65 til fylte 67 år vil AFP for mange øke til 66 prosent, avhengig av om du har full opptjening.
- Gammel AFP kan tas ut delvis, men du må jobbe i minst 60 prosent stilling.
Arbeid utenfor EU/EØS
For arbeidstakere som jobber i land utenfor EU/EØS gjelder egne regler. Gjelder dette deg, anbefaler vi at du å kontakte Fellesordningen for AFP eller din offentlige pensjonskasse for spesifikke spørsmål om dette.
Betinget tjenestepensjon fra 2020
I offentlig sektor tjener man opp en såkalt betinget tjenestepensjon. Denne gir utbetaling hvis du ikke oppfyller vilkår for ny offentlig AFP. Dette vil likevel bare gi en veldig liten utbetaling for de første årskullene som har livsvarig AFP.
Når du bør starte planleggingen
- Sjekke at du oppfyller ansiennitetsvilkårene (7 av 9 år fra 53-62 år)
- Sikre at du er i AFP-ordning de siste 3 årene før uttak
- Vurdere timing av uttak i forhold til levealdersjustering
Slik går du frem for å søke om AFP
Når du søker AFP, gjøres det en sjekk på om du fyller vilkårene. Det er Fellesordningen for AFP og/eller den offentlige pensjonsleverandøren/ pensjonskassen som avgjør om vilkårene er oppfylt.
Privat sektor: Fellesordningen for AFP
Offentlig sektor: Din pensjonskasse
De mest stilte spørsmålene om AFP
Har jeg rett til AFP hvis jeg jobber i privat sektor?
Det avhenger av om arbeidsgiveren din er bundet av tariffavtale med AFP. I privat sektor har kun om lag halvparten av bedriftene AFP-ordning. Du kan sjekke med arbeidsgiver eller kontakte Fellesordningen for AFP på afp.no for å få bekreftet om du er omfattet.
Kan jeg få AFP hvis jeg bytter jobb?
Det kommer an på hvilken type jobbskifte det er og hvor gammel du er når du bytter jobb.
- Hvis du bytter mellom jobber som begge har AFP-ordning, legges ansienniteten sammen.
- Hvis du bytter til en jobb uten AFP før du er 62 år, mister du muligheten til å ta ut AFP.
Hvis du skal bytte til en AFP-jobb, må du gjøre det før du er 55 år for å rekke å oppfylle vilkårene.
Hvor mye kan jeg få i AFP?
AFP utgjør omtrent ¼ av det du ville fått i alderspensjon fra folketrygden. Beløpet avhenger av din lønn gjennom karrieren (opp til 7,1 G) og når du velger å ta ut pensjonen. Jo senere du tar den ut, jo høyere blir den på grunn av levealdersjustering.
Når kan jeg ta ut AFP?
Du kan ta ut AFP tidligst fra du er 62 år, forutsatt at du oppfyller alle vilkårene. Du kan utsette uttaket av AFP helt til du er 70 år. Jo lenger du venter, jo høyere blir den løpende utbetalingen.
Du må ha vært i AFP-ordning i minst 7 av de 9 årene fra du fylte 53 til 62 år, og du må ha vært tilknyttet ordningen de siste 3 årene før uttak.
Hva skjer hvis jeg blir syk før jeg fyller 62?
Du kan ikke være 100 prosent sykemeldt mer enn 2 av de siste 3 årene før du går av med AFP. Så lenge du jobber minst 20 prosent og har en pensjonsgivende inntekt som overstiger 1 G, beholder du AFP-rettighetene. Fram til du fyller 62 betyr det heller ikke noe om du mottar delvis uføretrygd.
Hva er 55-års grensen for AFP?
Hvis du skal bytte til en jobb med AFP-ordning, må du gjøre det senest når du fyller 55 år. Dette fordi du må ha vært i AFP-ordning i minst 7 av de 9 årene fra du fyller 53 til 62 år. Bytter du etter 55 år, rekker du ikke å oppfylle dette kravet.
Ofte stilte spørsmål om jobbskifte og AFP
Mister jeg AFP-rettighetene hvis jeg bytter jobb?
Det avhenger av om din nye jobb har AFP-ordning. Hvis både gammel og ny jobb har AFP, skjer det ingenting med rettighetene dine. Hvis du bytter til en jobb uten AFP, mister du muligheten til å ta ut AFP.
Hvor lenge må jeg jobbe i en AFP-bedrift for å få rett til AFP?
Du må ha vært i AFP-ordning i minst 7 av de 9 årene fra du fyller 53 til 62 år. I tillegg må du ha vært tilknyttet AFP-ordningen de siste 3 årene før du tar ut pensjonen.
Kan jeg bytte fra offentlig til privat sektor uten å miste AFP?
Det avhenger av når du er født og om din nye arbeidsgiver i privat sektor har AFP. For årskullene til og med 1965 er det gitt garantier for at du beholder AFP-rettigheter ved overgang fra offentlig til privat sektor. For senere årskull er det mer usikkert.
Hvordan sjekker jeg om min nye arbeidsgiver har AFP?
I offentlig sektor har alle AFP. I privat sektor kan du sjekke med arbeidsgiveren din eller kontakte Fellesordningen for AFP på afp.no. Du kan også kontakte NITO hvis du vil at vi skal undersøke muligheten for å få tariffavtale gjort gjeldende på din bedrift.
Praktisk om AFP-søknad og utbetaling
Hvor søker jeg om AFP?
Privat sektor:
- Hvis du allerede tar ut alderspensjon, søker du om AFP på afp.no.
- Søker du AFP og alderspensjon samtidig, søker du hos Nav på nav.no.
Offentlig sektor:
- Søk om AFP hos din pensjonskasse (som KLP eller SPK).
- Jobber du i staten, er født før 1963 og omfattet av tidligpensjonsordning, søker du hos Nav på nav.no.
Når skal jeg søke AFP?
Det tidligste du kan starte utbetaling av AFP er måneden etter at du fyller 62 år. Du må fortsatt være i jobb når du søker, og du kan tidligst søke fire måneder før du ønsker å ta ut AFP.
Kan jeg jobbe og få AFP samtidig?
Ja, du kan jobbe samtidig som du tar ut AFP. For de som er født før 1963 i offentlig sektor blir gammel AFP avkortet mot arbeidsinntekt.
Kan uføretrygd og AFP kombineres?
Nei, dersom du mottar hel eller delvis uføretrygd fra NAV etter fylte 62 år, mister du retten til AFP. I noen tilfeller kan det være aktuelt å velge mellom uføretrygd og AFP når du nærmer deg 62 år.
