- Jeg har alltid hatt ingeniøryrket litt i bakhodet. Man vet ikke helt hva man vil når man er ferdig på VGS, sier hun.
28-åringen kommer fra Bergen, men flyttet til Danmark da hun var 18 år.
- Jeg ville velge «kynisk» i begynnelsen. Jeg tenkte at jeg like godt kunne ta økonomi, for det får man alltid bruk for senere.
Men det ble en tøff start på studenttilværelsen.
Valgte å gå for plan B
- Jeg studerte på handelshøyskolen i København. Det var et hardt miljø, forteller hun.
Aarre trivdes ikke, og etter noen måneder valgte hun å gå for plan B: Hun pakket kofferten og startet på forkurs for ingeniørutdanning hjemme i Norge.
- Det var både et litt tilfeldig, men også et bevisst valg, sier hun.
Aarre tok bachelor i energiteknologi. En studiekompis snakket varmt om Corvus Energy - et selskap som er verdensledende i batterilagring til maritim sektor.
- Jeg var usikker på om jeg skulle ta mastergrad eller jobbe litt først.
Hintet om mastergrad på jobbintervju
Hun søkte jobb i Corvus Energy i 2017, var på jobbintervju og kom til siste runde med bare to søkere igjen.
- Jeg nevnte at hvis jeg ikke fikk jobben, ville jeg ta en mastergrad, men det var kanskje ikke så lurt, sier hun og ler.
Og så ble det en mastergrad i bærekraftig energiteknologi. Temaet på masteroppgaven valgte hun spesielt for å få jobb innen batterinæringen.
- Det var med en klar tanke om at det kunne være noe som gjorde at jeg skilte meg ut i mengden av søkere hos Corvus Energy senere.
Aarre hadde allerede pekt seg ut en arbeidsplass hvor hun ønsket å jobbe. På femte forsøk fikk hun jobben i Corvus Energy. Hun er tydelig på at man ikke må gi opp.
- Hvor man havner til slutt kan være tilfeldig, men dersom man har et mål og jobber bevisst for å nå det, må man ikke gi opp selv om man får avslag et par ganger.
- Noen tror det handler om apputvikling
Nå jobber hun som applikasjonsingeniør i firmaet like utenfor Bergen.
- Det handler ikke om apputvikling, som kanskje noen tror, sier hun og ler.
Corvus Energy driver med batterisammenstilling til offshore og maritim næring. De produserer ikke battericellene selv, men sammenstiller dem til batterimoduler.
Aarre er ansvarlig for den tekniske rådgivningen i prosjekter.
- Det handler blant annet om bestilling av deler, teknisk dokumentasjon i alle prosjektene, og så følger vi opp kunder med spørsmål om integrering av batteriene, forklarer hun.
De sender inn dokumentasjon på deres leveranse til et fartøy, og på de fleste prosjektene må et eksternt kontrollorgan, kalt klasseselskap, godkjenne det.
- Det er viktig for oss å levere produkter av høy kvalitet, men også å følge utviklingen, så vi ikke havner bakpå.
- Det er en klisjé, men vi trenger flere kvinner
I avdelingen hennes med 15-20 personer, er bare to av dem kvinner.
- Det er en klisjé, men vi trenger flere kvinner, fastslår hun.
28-åringen sier det er et stort arbeidspress.
- Vi er oppe i rundt 90 prosjekter per person. Men jeg liker best når man har mye å gjøre gjennom hele arbeidsdagen.
Aarre har tidligere jobbet i oljebransjen, hvor hun forteller at prosjektene gjerne går over fire til seks år.
- Hver person har mye ansvar for prosjektene de har. Men vi er en gjeng som tåler det.
Frihet til å påvirke arbeidsoppgavene
- I andre selskaper som f.eks. Equinor, har man gjerne en mer fastsatt og definert stillingsbeskrivelse. Hos oss har man store muligheter til å påvirke egne arbeidsoppgaver, i hvert fall hvis man er en person som tar initiativ.
Det har 28-åringen selv erfart.
- Du har gjerne et produkt hvor du tenker at dokumentasjonen ikke er som den burde være. Om du har kunnskap nok, kan du gjøre forbedringer som gir deg en umiddelbar gevinst. Det gjør arbeidshverdagen lettere.
Aarre forteller at hun blir sett på som veteran, selv om hun bare har jobbet i bedriften i to år.
- Det er mye utskiftninger, men samtidig har man en god del folk som har vært her en stund.
Likevel er arbeidsmiljøet ungt.
- Det er veldig mye som skjer her. Det er en attraktiv arbeidsplass for nyutdannede, mener hun.
Rekruttering av folk med riktig kompetanse er viktig.
- Det tar tid å få inn nye folk når noen har sluttet. Det gjelder å rekruttere noen som er en god «match». Det er en utfordring.
Tok NITO-kurs for å forbedre CV-en
Aarre anbefaler ingeniøryrket til andre.
- De fleste ingeniørutdannelser kan man bruke til veldig mye. Det er innslag fra diverse disipliner som mariningeniør, litt elektro og litt bygg. Det er så mange ulike veier å gå, påpeker hun.
NITO-medlemskapet har hun også hatt god nytte av.
- Da jeg var arbeidsledig en liten periode under koronapandemien, tok jeg kurs gjennom NITO for å forbedre CV-en min. Det var veldig nyttig, samtidig som jeg fikk noe å gjøre. Jeg har også forsikringer og lån i NITO, og er veldig fornøyd med det.
LES OGSÅ: CV- og søknadsevaluering: Hvordan skrive en god CV og søknad?
- Hvorfor skal andre melde seg inn i NITO?
- Når man er student, ligger NITO-medlemskapet litt i bakgrunnen. Man tenker ikke så mye over det. Når man begynner å jobbe, og kanskje skal ta opp et lån, involverer man seg litt mer, hevder hun.
Aarre forteller at de har en bedriftsgruppe som er aktiv, og hun er selv med i lønnsutvalget.
- Det er flere gode grunner til å være NITO-medlem. Man har muligheten til å få kompetanse ved å være med i styret og lønnsutvalget, og det er en styrke å være flere organiserte i samme bedrift.
LES OGSÅ: Tidsskrifter inkludert i ditt medlemskap