- Det er ganske vanskelig. For meg er ikke det at jeg sitter i rullestol et hinder. Når andre påpeker det, blir man litt usikker, sier Lunner.
Hun fortalte om diskrimineringen hun opplever i jobbsøkerprosessen i et intervju med NRK tidligere i vår.
- Jeg har fått ganske mange positive tilbakemeldinger for at jeg setter lys på problemstillingen. Det er mange andre med samme utfordring som meg, som opplever det samme. Jeg fikk også gode tilbakemeldinger på LinkedIn.
Men hun er fremdeles på jobbjakt. Hun har vært på noen intervjuer.
- Har du spurt hvorfor du har fått avslag?
- Nei, det har jeg ikke, svarer hun.
Fikk beskjed om at hun er kvalifisert
25-åringen har fullført en bachelor i informasjonsteknologi, digitale medier og design på Høgskolen i Østfold.
Nå jobber hun som studentleder der.
- Jeg har valgt å ta en utdanning for å bidra i samfunnet som alle andre. Jeg kan sitte og gjøre jobben min i det yrket jeg har valgt. Jeg skal jo ikke stå på et tak og jobbe.
Lunner søkte jobber også før hun ble studentleder.
- Da fikk jeg regelrett beskjed om at jeg er kvalifisert, men fordi jeg sitter i rullestol, så kan de ikke. Det er et slag i trynet, sier hun.
Hun legger vekt på at hun ikke trenger så mange tilpasninger. Bare at det er heis i bygningen, hvis det er et bygg med flere etasjer. Utenom det, er det ikke så mye.
25-åringen har ved flere anledninger droppet å ta med at hun sitter i rullestol i jobbsøknadene hun sender.
- Jeg vil rett og slett ikke at rullestolen skal definere meg som person. Det er et vanskelig dilemma. Jeg vil bli ansatt for den kompetansen jeg har, ikke fordi jeg sitter i rullestol. Samtidig føler jeg at jeg burde informere om det tidlig.
- Føler du at du skjuler noe når du lar være å ta med denne informasjonen?
- Både ja og nei. Som sagt, jeg tenker ikke så mye over det selv. Jeg legger ikke skjul på det heller. Jeg er åpen. Men man kan jo si det på jobbintervju, hvis man kommer dit.
NITO-advokat: - Ingen informasjonsplikt
NITO-advokat Marianne Kjellsen tror det kan være lurt å holde tilbake denne informasjonen:
- Det er nok lurt av henne, dessverre. Vi mennesker har en del fordommer, bevisste og ubevisste, som påvirker våre valg og handlinger. Ved å la være å opplyse om det i søknaden, vil i hvert fall arbeidsgiverne ikke kunne ubevisst legge negativt vekt på rullestolen, men fokusere på kvalifikasjonene til søkeren.
Kjellsen tror de aller fleste arbeidsgivere ønsker å opptre ryddig og lovlig.
- Ved å holde tilbake slik informasjon, skåner du arbeidsgiver fra å gjøre noe ulovlig. Arbeidsgiver har ikke rett til å legge vekt på at Sarah sitter i rullestol, og kan heller ikke legge vekt på dette i utvelgelsen til intervju. Hun har derfor heller ingen plikt til å gi informasjon om det i søknaden.
Kjellsen forutsetter her at arbeidsforholdet ikke har spesielle krav til funksjonsevne for å kunne utføre oppgavene.
LES OGSÅ: Har du blitt utsatt for diskriminering?
NITO-undersøkelse: Over halvparten mener det foregår diskriminering på arbeidsplassen
- Hva kan man gjøre om man opplever diskriminering under jobbsøkingen?
- Hvis man mener seg bevisst eller ubevisst diskriminert som arbeidssøker med en funksjonsnedsettelse, kan man benytte seg av arbeidsmiljølovens § 13-7 og/eller likestillings og diskrimineringslovens § 31 og be om innsyn i ansettelsessaken, informerer NITO-advokaten.
52,5 prosent av NITO-medlemmer som har deltatt i en medlemsundersøkelse fra februar, svarer at de mener det foregår diskriminering på arbeidsplassen. 1533 personer har svart.
NITO har spurt om hvilke grunnlag du mener det diskrimineres på. Det er flest på kjønn, alder og etnisitet. På 4.plass svarer 34,5 prosent «nedsatt funksjonsevne».
1 av 3 av de NITO-medlemmene som mener det foregår diskriminering i arbeidslivet, oppgir at dette gjelder kolleger. Her sier 44 prosent av kvinnene ja, mens 27 prosent av mennene gjør det samme.
- Hvordan kan NITO bistå medlemmer som opplever diskriminering?
- Hvis du er medlem av NITO kan du få bistand av NITO-advokatene. Hvis du er usikker på om du er blitt diskriminert ulovlig, kan vi undersøke saken nærmere og vurdere om det er grunnlag for å hevde at det foreligger ulovlig diskriminering. Vi kan videre bistå med å ta saken videre til likestillings- og diskrimineringsnemda, eller til domstolene.
Ønsker en arbeidsgiver som ser muligheter, og ikke hindringer
Når Lunner får seg jobb, har hun klare forventninger til arbeidsgiveren:
- Jeg ønsker å bli møtt av en arbeidsgiver som ser muligheter, og ikke hindringer. Jeg er så lei av folk som ser på det som en negativ ting at man har nedsatt funksjonsevne.
- Hvilket ansvar har arbeidsgivere for å hindre diskriminering?
- Alle arbeidsgivere i Norge skal jobbe aktivt for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I 2020 ble arbeidsgivere med 50 ansatte eller mer, pålagt en konkretisert aktivitets- og redegjørelsesplikt, som er nokså omfattende. Arbeidsgiver må jobbe systematisk med å kartlegge risiko for diskriminering, analysere årsaker, iverksette tiltak og vurdere resultat, sier Kjellsen.
Lunner legger vekt på at god kommunikasjon er helt avgjørende.
- Man må ha en åpen dialog. Kommunikasjon er nøkkelen. Mangfold er viktig. Arbeidsgivere tror at de med nedsatt funksjonsevne har flere sykedager enn andre. I mitt tilfelle stemmer ikke det. Jeg tror jeg har mindre sykedager.
Her kan du søke råd
- Du kan ta opp et spørsmål rundt mulig diskriminering med tillitsvalgt. Jo lavere nivå saken forsøkes løst på, jo større sannsynlighet for å få løst den.
- Hvis du og/eller tillitsvalgt ønsker rådgivning, kan NITOs advokater bistå med å vurdere saken. De kan også hjelpe deg med å fremme saken for Diskrimineringsnemnda.
- Du kan også få veiledning hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (ldo.no) og hos Arbeidstilsynet (arbeidstilsynet.no).