Gå til innhold
Arbeidsliv
Politikk

Arbeidsliv

NITO arbeider for et mangfoldig og inkluderende arbeidsliv, med plass til alle. Medlemmenes sysselsetting, rettigheter, lønns- og arbeidsvilkår er NITOs kjernesaker. Vi vil at ingeniører og teknologer skal oppleve trygghet og lykkes i arbeidslivet.

De siste årene har vist hvor konjunkturavhengig norsk arbeidsliv er. Ingeniører og teknologer gikk fra å være en av gruppene med lavest ledighet til å toppe ledighetsstatistikken i løpet av kort tid. Nå er ledigheten i samfunnet og blant NITOs medlemsgrupper på vei nedover, men det er fortsatt mange av våre medlemmer som ikke har kommet seg tilbake i arbeid etter nedbemanningene i petroleumsnæringene. Samtidig sliter arbeidsgivere flere steder i landet med å finne riktig kompetanse.

Det er viktig at alle får muligheten til å realisere seg selv i arbeidslivet, uavhengig av årsak til at de har blitt stående utenfor en periode eller mer permanent.

En av de utfordringene flere arbeidsledige medlemmer har opplevd, er at så lenge de mottar dagpenger får de ikke muligheten til å justere sin kompetanse til de behovene arbeidslivet krever. Dagpengeforskriften setter et klart skille mellom det å være arbeidssøker og det å være studerende. Dette skaper et hinder for å ta studiepoeng for dagpengemottakere. Flere har derfor kommet i en «felle» hvor de ikke kommer seg i arbeid på grunn av regelverket. Regelverket bør derfor mykes opp slik at det blir mulig å bedre sin attraktivitet gjennom å ta studiepoenggivende studier mens man mottar dagpenger. For at ordningen ikke skal fungere som et alternativ til studielån har NITO foreslått at det bør åpnes for å kombinere dagpenger og studier så lenge NAV har godkjent studieløpet for den enkelte, og den arbeidssøkende har vært dagpengemottaker i minst ett år.

For de som er i arbeid eller på vei inn i arbeidslivet må det skapes trygge rammer for sysselsetting, ansettelse, arbeidsmiljø og arbeidstid i tråd med FNs bærekraftsmål 8 og 10 om anstendig arbeidsliv og mindre ulikhet. Ingen skal oppleve seg utnyttet eller unyttig i det norske arbeidslivet. For de som i kortere eller lengre perioder faller utenfor må vi ha et sosialt sikkerhetsnett som gir muligheter for utdannelse, god sykelønn, dagpenger, trygder og pensjoner i de periodene de ikke kan ta del i arbeidslivet.

For at den norske modellen skal fungere og ha legitimitet i samfunnet, er den avhengig av høy organisasjonsgrad blant både arbeidsgivere og arbeidstakere. På arbeidstakersiden har oppslutningen om fagorganisasjonene falt. Det kan, hvis utviklingen fortsetter, svekke organisasjonenes innflytelse og legitimitet som målbærere av arbeidstakernes interesser både i virksomhetene og på sentralt nivå. På arbeidsgiversiden ser vi god oppslutning rundt organisasjonene, men mange eiere og bedriftsledere tar ikke modellens virkemidler i bruk.

Årsakene til dette kan være flere, men det har blitt påpekt at utenlandsk eierskap og fraværet av undervisning og pensum om modellen på lederutdanninger har betydning. For NITO er det viktig å både arbeide for at organisasjonsgraden blir høyere, og påvirke arbeidsgivere til å ta modellens virkemidler i bruk på bedriftsnivå. Et av de områdene det er potensial for å øke oppslutningen på arbeidstakersiden, er blant annet innen IKT-sektoren hvor organisasjonsgraden er lav og hvor mange arbeidstakere har teknologisk utdannelse.

Det er gjennom et velorganisert arbeidsliv, med samarbeid mellom offentlige myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere, vi kan sikre den norske velstanden også i perioder som krever omstilling og endret kurs. Den norske arbeidslivsmodellen er den viktigste garantisten for dette. For å lykkes med dette er det viktig at alle parter bygger opp under modellen.