Gå til innhold
Arbeidsliv
Politikk

Arbeidsliv

NITO arbeider for et mangfoldig og inkluderende arbeidsliv, med plass til alle. Medlemmenes sysselsetting, rettigheter, lønns- og arbeidsvilkår er NITOs kjernesaker. Vi vil at ingeniører og teknologer skal oppleve trygghet og lykkes i arbeidslivet.

arbeidsliv mann med hjelm foto shutterstock listefoto.jpg

De siste årene har vist hvor konjunkturavhengig norsk arbeidsliv er. Ingeniører og teknologer gikk fra å være en av gruppene med lavest ledighet til å toppe ledighetsstatistikken i løpet av kort tid. Nå er ledigheten i samfunnet og blant NITOs medlemsgrupper på vei nedover, men det er fortsatt mange av våre medlemmer som ikke har kommet seg tilbake i arbeid etter nedbemanningene i petroleumsnæringene. Samtidig sliter arbeidsgivere flere steder i landet med å finne riktig kompetanse.

Det er viktig at alle får muligheten til å realisere seg selv i arbeidslivet, uavhengig av årsak til at de har blitt stående utenfor en periode eller mer permanent.

En av de utfordringene flere arbeidsledige medlemmer har opplevd, er at så lenge de mottar dagpenger får de ikke muligheten til å justere sin kompetanse til de behovene arbeidslivet krever. Dagpengeforskriften setter et klart skille mellom det å være arbeidssøker og det å være studerende. Dette skaper et hinder for å ta studiepoeng for dagpengemottakere. Flere har derfor kommet i en «felle» hvor de ikke kommer seg i arbeid på grunn av regelverket. Regelverket bør derfor mykes opp slik at det blir mulig å bedre sin attraktivitet gjennom å ta studiepoenggivende studier mens man mottar dagpenger. For at ordningen ikke skal fungere som et alternativ til studielån har NITO foreslått at det bør åpnes for å kombinere dagpenger og studier så lenge NAV har godkjent studieløpet for den enkelte, og den arbeidssøkende har vært dagpengemottaker i minst ett år.

For de som er i arbeid eller på vei inn i arbeidslivet må det skapes trygge rammer for sysselsetting, ansettelse, arbeidsmiljø og arbeidstid i tråd med FNs bærekraftsmål 8 og 10 om anstendig arbeidsliv og mindre ulikhet. Ingen skal oppleve seg utnyttet eller unyttig i det norske arbeidslivet. For de som i kortere eller lengre perioder faller utenfor må vi ha et sosialt sikkerhetsnett som gir muligheter for utdannelse, god sykelønn, dagpenger, trygder og pensjoner i de periodene de ikke kan ta del i arbeidslivet.

For at den norske modellen skal fungere og ha legitimitet i samfunnet, er den avhengig av høy organisasjonsgrad blant både arbeidsgivere og arbeidstakere. På arbeidstakersiden har oppslutningen om fagorganisasjonene falt. Det kan, hvis utviklingen fortsetter, svekke organisasjonenes innflytelse og legitimitet som målbærere av arbeidstakernes interesser både i virksomhetene og på sentralt nivå. På arbeidsgiversiden ser vi god oppslutning rundt organisasjonene, men mange eiere og bedriftsledere tar ikke modellens virkemidler i bruk.

Årsakene til dette kan være flere, men det har blitt påpekt at utenlandsk eierskap og fraværet av undervisning og pensum om modellen på lederutdanninger har betydning. For NITO er det viktig å både arbeide for at organisasjonsgraden blir høyere, og påvirke arbeidsgivere til å ta modellens virkemidler i bruk på bedriftsnivå. Et av de områdene det er potensial for å øke oppslutningen på arbeidstakersiden, er blant annet innen IKT-sektoren hvor organisasjonsgraden er lav og hvor mange arbeidstakere har teknologisk utdannelse.

Det er gjennom et velorganisert arbeidsliv, med samarbeid mellom offentlige myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere, vi kan sikre den norske velstanden også i perioder som krever omstilling og endret kurs. Den norske arbeidslivsmodellen er den viktigste garantisten for dette. For å lykkes med dette er det viktig at alle parter bygger opp under modellen.

Trygge arbeidsforhold

NITO mener:

  • Arbeidsmiljøloven må forsvares og forbedres for å møte morgendagens utfordringer.
  • Fast tilsetting skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, også i praksis.
  • Bruk av alternative tilknytningsformer må reduseres.
  • Midlertidig tilsetting skal kun anvendes når det foreligger midlertidig behov.
  • Dagpengeforskriften må endres for å styrke retten til etter- og videreutdanning mens man mottar dagpenger.
  • Tillitsvalgte har en viktig rolle i omstillinger. Lover og tariffavtaler må legge grunnlaget for reell medbestemmelse og gode prosesser i virksomhetene.
  • Utleide arbeidstakere må vernes bedre mot ubegrunnede og usaklige beslutninger hos både utleier og innleier.
  • Arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepene må videreutvikles slik at de er rustet til å møte den teknologiske utviklingen. Det er viktig at alle som har et reelt behov for vern er beskyttet av vernelovgivningen.
  • Et sterkt arbeidstilsyn er nødvendig for å sikre at useriøse aktører ikke får etablere seg i arbeidslivet.

Norsk arbeidsliv, både i privat og offentlig virksomhet, er og har vært gjennom store omstillinger. Flere NITO-medlemmer har opplevd å bli sagt opp fra det som framsto som trygge jobber. Mange NITO-medlemmer og tillitsvalgte har opplevd omstillingsprosessene som svært krevende. Grunnen til dette er dels at arbeidsgivere i enkelte tilfeller mangler forståelse for tillitsvalgtes rolle, og at det ikke settes av nok tid til prosessene. Dette viser behovet for tydelige drøftings- og forhandlingsbestemmelser i NITOs tariffavtaler.

Selv om norsk arbeidsliv er preget av ryddighet og gode arbeidsforhold, er useriøsitet et problem i enkelte bransjer. Virksomheter som driver systematisk i strid med lover og regler undergraver arbeidslivet. Konsekvensene er alvorlige, både for arbeidstakere som rammes og for bransjer som blir berørt. Et sterkt arbeidstilsyn er nødvendig for å sikre at useriøse aktører ikke får etablere seg i arbeidslivet.
De fleste i norsk arbeidsliv er fast ansatt. Men vi ser en utvikling hvor også alternative tilknytningsformer anvendes.

Under og etter de store nedbemanningene i petroleumsnæringene har vi sett at mange bedrifter velger å leie inn arbeidskraft i stedet for å oppbemanne. Den generelle adgang til midlertidig tilsetting medfører at arbeidsgiver kan ansette arbeidstakere midlertidig uten at det er et midlertidig behov. Nye teknologiske løsninger gjør at arbeidskraft kan formidles på nye måter, for eksempel gjennom digitale plattformer. To prosent av NITOs medlemmer sier de har utført arbeid som er formidlet gjennom en digital plattform. Dette er tall som trolig vil stige.

Utstrakt bruk av innleid arbeidskraft skaper utfordringer. Det at arbeidstakeren utfører arbeidet hos en annen arbeidsgiver enn den han/hun formelt er ansatt hos, kan skape uklarheter med hensyn til utøvelse av arbeidsgiveransvaret. Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiverne et HMS-ansvar også for andre enn egne arbeidstakere, herunder innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere, når disse utfører arbeid i tilknytning til arbeidsgivers aktivitet. Men når det gjelder plikter etter arbeidsavtale og tariffavtale, er det den formelle arbeidsgiver som er ansvarlig for at arbeidstakeren får de avtalte betingelsene.

Fra 1. januar 2019 blir begrepet fast ansettelse definert i arbeidsmiljøloven. Dette for å forhindre avtaler mellom arbeidstaker og bemanningsselskaper som ikke gir rett til lønn mellom oppdrag, såkalte nulltimerskontrakter. NITO har støttet lovendringen.

Det er flere sentrale begreper som trenger en tydeligere definisjon. Hvem som er arbeidstaker og hvem som er arbeidsgiver, skaper i visse tilfeller utfordringer. Ulike selskapskonstruksjoner kan skape usikkerhet med hensyn til hvem som er den reelle arbeidsgiver og hvem som har ansvaret for oppfyllelse av rettigheter og plikter etter lov og avtale. Det normale utgangspunktet er at arbeidsgiver er den virksomhet som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid. Men gjennom selskapsdannelser og fusjon/fisjon kan arbeidsgiveransvaret flyttes og pulveriseres. Saker hvor det blir spørsmål om hvem som er reell arbeidsgiver, er kompliserte og nærmest umulig for den enkelte arbeidstaker å ta stilling til.

I dagens arbeidsmiljølov er arbeidstaker definert som enhver som utfører arbeid i annens tjeneste. Om dette vil omfatte alle som utfører arbeid på en annen måte enn gjennom direkte ansettelse hos arbeidsgiver, kan være uklart. Uansett hvilken tilknytningsform man anvender, er det viktig at grunnleggende rettigheter i lov og avtaleverk skal gjelde. Det er høyst problematisk dersom enkelte med behov for vern faller utenfor beskyttelsen som lovverket gjennom arbeidsmiljøloven, ferieloven og trygdelovgivningen gir. Det kan vise seg at dagens arbeidsmiljølovs arbeidstakerbegrep ikke er godt nok til å omfatte alle.

Arbeid og fritid

NITO mener:

  • Flere skal være omfattet av arbeidstidskapitelet i arbeidsmiljøloven enn i dag. Unntak fra arbeidstidkapitlet skal være godt begrunnet.
  • Reisetid i arbeidsgivers tjeneste må kompenseres.
  • Å skille arbeid og fritid er viktig for å beskytte den enkeltes helse og familieliv.
  • Fleksibel arbeidstid må utgjøre et reelt gode for arbeidstaker.
  • Det må i den enkelte virksomhet lages retningslinjer om krav til tilgjengelighet for medarbeidere og ledere.

Arbeidsmiljøloven og ferieloven sikrer rett til sammenhengende fri pr. døgn, uke og år. Det er viktig at friperiodene er sammenhengende. Hensikten er å sikre arbeidstakerne effektiv restitusjon og en rimelig balanse mellom arbeid og fritid. Når du har fri eller ferie, står du ikke til disposisjon for arbeidsgiver og er ikke forpliktet til å være tilgjengelig. Arbeidsgiver er forpliktet til å legge til rette for at arbeidstakerne har fri, og sørge for at arbeidstakerne tar fri.

Det er viktig å ha et skille mellom hva som er arbeid og hva som er fritid, for å verne om den enkeltes helse og sosiale liv. I dag er svært mange av NITOs medlemmer unntatt fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, fordi arbeidsgiver definerer deres stillinger som ledende eller særlig uavhengige, selv om stillingene neppe kan defineres som dette etter loven. Arbeidstidsreglene er vernebestemmelser.

Dagens praktisering svekker vernet for egen helse for mange. Regjeringen har nå signalisert at de igjen ønsker å vurdere en ytterligere oppmykning av disse vernebestemmelsene.
Mange arbeidstakere bruker av sin egen tid for å reise i arbeidsgivers tjeneste uten å få dette kompensert, verken økonomisk eller i opparbeiding av fritid. Dette er ikke tilrådelig ut fra ønsket om å verne sosialt liv og helse.

Digitalisering, automatisering og teknologibruk griper også inn i stadig flere deler av våre liv og påvirker hvor, når og hvordan vi arbeider. Over tid har vi sett en utvikling hvor arbeidstakere blir stadig mer tilgjengelige for kunder, kolleger og ledere gjennom elektroniske medier, også i periodene som er definert som fritid.

Vi har lenge visst at mange arbeidstakere er påkoblet og utfører arbeid i fritiden, som verken lønnes eller registreres. Dette er skjult arbeid.

En overraskende høy andel ledere forventer at arbeidstakerne er «på» i fritiden. Siden lønnsutvikling og avansement avhenger av arbeidstakernes prestasjon, skaper arbeidsgivers forventning et betydelig press på arbeidstaker.

Fleksibel arbeidstid kan redusere stress, men det er under forutsetning av at fleksibiliteten er reell og faktisk tillater arbeidstakere å tilpasse arbeidstiden til egne behov. Brukt riktig, kan tilgjengelighetsteknologi skape mer fleksibilitet i arbeidshverdagen for den enkelte. NITO konstaterer likevel at mange arbeidstakere strekker seg langt for å imøtekomme virksomhetens behov, mens de fleste arbeidsgivere fortsatt er konservative når det gjelder oppmøteplikt og kjernetid. Mange medlemmer rapporterer at de samler opp store kontoer med plusstid, som det aldri blir tid til å avspasere. Ofte vil det være mer treffende å snakke om elastisk arbeidstid enn fleksibel arbeidstid.

Det er gjort mye for å kartlegge effekten av utviskingen av grensen mellom arbeid og fritid. Effektive kommunikasjonsmuligheter har både stressdempende og stressfremmende effekt. Utfordringen er å utnytte fordelene og minimere ulempene. Ingeniører er en utpreget engasjert yrkesgruppe, med interessante jobber og sterkt ønske om å levere. Det er nettopp slike profiler som er sårbare for utbrenthet.

Normalt blir teknologien brukt slik at arbeidstakerne er mer tilgjengelige for arbeidsgiver. Men teknologi kan også benyttes til å verne arbeidstakere for unødig stress og belastninger, og på den måten brukes til å beskytte fritiden. I Frankrike åpner lovverket for at den ansatte kan slippe å svare på e-post utenom arbeidstid. Mobiltelefonnumre kan skjules, e-post vil ikke komme fram til arbeidstakeren før neste arbeidsdags start med mer.

Globalisert arbeidsliv og sosiale utfordringer

NITO mener:

  • Den norske modellen må omfatte hele arbeidslivet.
  • Den norske samarbeidsmodellen må videreutvikles, slik at den også framover skal sikre et godt arbeidsliv for både arbeidsgivere og arbeidstakere.
  • Stor oppslutning om arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner bidrar til modellens legitimitet.
  • Det er viktig å øke fagforeningsfradraget opp på 2013-nivå for å øke oppslutningen om det organiserte arbeidslivet.
  • Sosial dumping må bekjempes.
  • Arbeidstakere skal ha forsvarlige arbeidsvilkår uansett hvor arbeidet utføres og hvor de kommer fra.
  • Det er behov for nasjonalt og internasjonalt samarbeid for å skape et bedre arbeidsliv.

Norge har, siden EU-utvidelsen i 2004, opplevd et økt innslag av utenlandsk arbeidskraft. Veksten ser nå ut til å avta, men nivået er fortsatt høyt sammenlignet med rundt årtusenskiftet. Arbeidsinnvandringen har påvirket norsk økonomi og arbeidsliv. Den har gitt Norge, og virksomheter i Norge, tilgang på arbeidskraft de ellers ikke ville hatt, og bidratt til verdiskaping. Alternativet kunne vært at virksomheter hadde flyttet hele eller deler av produksjonen ut av landet.

Selv om innvandringen har bidratt til å holde en del virksomheter i Norge som ellers ville ha flyttet ut, har flere bedrifter enten etablert nye virksomheter utenlands, som skal betjene blant annet det norske markedet, eller flyttet hele eller deler av eksisterende virksomhet ut av landet. Årsaken er ofte et høyt kostnadsnivå eller mangel på kompetanse i Norge.
Norge er en liten, åpen økonomi, som må være konkurransedyktig på både pris, kvalitet og produkt.

NITO opplever at arbeidsgivere velger å ansette personer med for lav kompetanse i stillinger som krever høy teknisk kompetanse. Det bidrar til å svekke kvaliteten i produktene som blir levert. Det synes som det i stor grad er manuelle arbeidsoppgaver som har blitt flyttet ut av landet, noe som har ført til økt ledighet eller svekkede arbeidsvilkår for en del yrkesgrupper. Vi har også sett at en del oppgaver knyttet til IKT har blitt flyttet ut av landet, svært ofte med bakgrunn i at det meldes en mangel på tilstrekkelig store og gode fagmiljøer i Norge som kan konkurrere på pris.

Om lag 20 prosent av NITOs medlemmer har arbeidet i andre land enn Norge. Det stadig mer mobile arbeidsmarkedet setter sitt preg på arbeidslivet på flere måter: Vi lærer mer om andre kulturer og måter å løse utfordringer på, samtidig som den norske samarbeidsmodellen utfordres også blant arbeidstakerne. Utenlandske eiere kjenner ofte ikke til hvordan den norske modellen fungerer. Begreper som kjennetegner det norske organiserte arbeidsliv, som for eksempel samarbeid og medbestemmelse, er ukjente begreper i mange utenlandske bedriftskulturer. I slike bedrifter kan rollen som tillitsvalgt være ekstra krevende.

Et mer globalisert arbeidsliv medfører at sosiale utfordringer i andre deler av verden kommer nærmere oss. Vi vet stadig mer om hvilke utfordrende arbeidsvilkår mange arbeidstakere verden over opplever, blant annet for å levere varer og tjenester til norske virksomheter. Mange arbeider under svært dårlige forhold. Krav til utenlandske leverandører kan bidra til å bedre vilkårene for arbeidstakere som produserer og/eller leverer tjenester til Norge.

Sosial dumping er et begrep som særlig knyttes til arbeidsinnvandring hvor utenlandske arbeidstakere får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn nasjonale arbeidstakerne. I Norge er dette et problem i blant annet byggebransjen, hvor arbeidstakere fra Øst-Europa blir underbetalt for jobben de utfører. Utviklingen kan sammen med andre faktorer bidra til svekket rekruttering til en del fagutdanninger. Men byggebransjen er ikke alene, vi har også sett eksempler i varehandelen, renhold og verkstedindustrien.

Dette har delvis blitt løst gjennom allmenngjøring av tariffavtaler med minstelønn, og likebehandlingsprinsippet i innleiereglene. NITOs tariffavtaler i privat sektor inneholder ikke minstelønnssatser. De er derfor lite egnet til allmengjøring for å demme opp for sosial dumping av ingeniørarbeidskraft.

Etter NITOs mening bør det i flere av disse bransjene etableres offentlige registre, hvor både forbruker og virksomheter kan gå inn og forsikre seg om bedriftenes kompetanse, at skatter og avgifter er betalt samt at lønns- og arbeidsvilkår er anstendige. På denne måten kan den som kjøper varer og tjenester enklere unngå å bidra til å undergrave arbeidstakerrettigheter og skatteunndragelse.

Hittil har ikke sosial dumping vært et problem innenfor typiske ingeniør- og teknologyrker. Tøffere økonomiske tider, hardere internasjonal konkurranse og ønsket om å kortsiktig maksimere overskuddet kan imidlertid medføre at billig ingeniørkompetanse fra utlandet utkonkurrerer norsk ingeniørarbeidskraft.

Mangfold og inkluderende arbeidsliv

NITO mener:

  • Arbeidslivet må gi alle mennesker mulighet til å bidra uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, funksjonsevne, religion eller seksualitet.
  • Dagens sykelønnsordning, hvor man som arbeidstaker har rett til full lønn under sykdom, må stå urørt. Sykelønnsordningen sikrer velferd også for den som rammes av sykdom.
  • IA-avtalen må videreføres, da avtalen er godt forankret i trepartssamarbeidet fra de sentrale partene ned til de lokale partene i hver enkelt IA-virksomhet.
  • IA-avtalens målsettinger bør videreutvikles med bakgrunn i de erfaringene som er høstet.

Mangfold i arbeidslivet handler om å inkludere alle mennesker uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, funksjonsevne, religion, seksuell legning, kjønnsorientering eller kjønnsuttrykk. Aktiv inkludering vil gi muligheter for alle i arbeidslivet. Et arbeidsliv som ser muligheter og ikke begrensninger i mennesker, er et bedre arbeidsliv. I dag er det for mange som ikke får brukt sitt fulle potensial i arbeidslivet.

NITO ønsker seg et mangfoldig arbeidsliv, som gir rom for alle. Tydelige fagorganisasjoner kan bidra til at arbeidsgiverne blir mer inkluderende. Vi er part i mange kollektivavtaler og kan påvirke i spørsmål knyttet til inkludering.

Ikke å inkludere kan være en diskriminerende handling. Direkte og indirekte diskriminering på grunn av kjønn, alder, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell legning er forbudt. NITO vil arbeide for å motvirke direkte og indirekte diskriminering og eventuelt forhindre uheldige konsekvenser av ulovlig diskriminering i arbeidslivet.

NITO søker å oppnå mangfold i arbeidslivet av flere grunner. NITO jobber først og fremst for å forhindre at enkelte grupper av mennesker ikke får benyttet sitt fulle potensial i arbeidslivet.
NITO ønsker også mangfold fordi en rekke studier viser at mangfold fremmer innovasjon, bedrer beslutningsprosesser og risikostyring, gir økt produktivitet, og i tillegg økt medarbeidertilfredshet. Arbeidstakere med forskjellig bakgrunn i et arbeidsmiljø skaper merverdi for arbeidsgiver, som homogene arbeidsmiljøer ikke klarer å skape. Et mangfoldig arbeidsmiljø gir mer.

En aktiv holdning til mangfold i arbeidslivet vil først og fremst være viktig for enkeltmedlemmer. Medlemmer, som i undersøkelser har oppgitt å kjenne seg uønskede på arbeidsplassen, relaterer dette blant annet til alder, kjønn og etnisitet. Det er viktig å arbeide for sikre og trygge arbeidsplasser, med et godt arbeidsmiljø for alle.

NITO har sluttet seg til Inkluderende arbeidsliv (IA)-avtalen for perioden 2014-2018. IA-avtalens overordnede mål er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Det er spesifisert tre delmål på nasjonalt nivå. Avtalen fra 2014 vektlegger i større grad enn tidligere det systematisk forebyggende HMS-arbeidet i virksomhetene og innsatsen for personer med nedsatt funksjonsevne.

IA-avtalens tre delmål:
  • Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent.
  • Hindre frafall og øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne.
  • Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). Dagens IA-avtale løper ut i 2018.

Regjeringen vil kritisk gjennomgå innretningen i dagens IA-avtale før avtalen eventuelt fornyes. De ønsker imidlertid å styrke innsatsen for å redusere sykefraværet, men kan hende ved hjelp av en annen innretning enn dagens IA-avtale. Det er behov for en bedre og mer konkret politikk for større inkludering og mangfold på norske arbeidsplasser.

Teknologi og realfag gir mange muligheter

realfagsjente web gettyimages.JPG

Norge trenger flere ingeniører. Utfordre barn og unge rundt deg til å utforske mulighetene som ligger i teknologi og realfag.

Teknologi og realfag – noe for meg?