Ble jobbreisen din i utlandet lenger enn planlagt på grunn av pandemien? Pass på! NITOs advokatfullmektig, Malin Rogne, advarer om rigide regler for avtalefestet pensjon (AFP) som gjør at flere av NITOs medlemmer står i fare for å miste penger.
Du kan miste muligheten til å få AFP
Richard Johnston (bildet) er tillitsvalgt i Cameron Sense AS, som er en del av Schlumberger-konsernet. Bedriften har produksjon i utlandet og de ansatte er ofte på lengre jobbreiser utenfor Norges og EUs grenser. Nå står flere av Camerons ansatte i fare for å miste opptil 1,5 million kroner i pensjon hver.
Årsaken er at Johnstons kollegaer reiser ut på oppdrag i hele verden for å følge opp produksjon av utstyr eller installere og kjør i gang utstyret på kundens oljerigger. På grunn av pandemien har de fått lenger arbeidsopphold i utlandet enn det som først var planlagt. Det skaper problemer for de ansatte.
- Det er flere hundre servicefolk som er ute til enhver tid bare fra Sørlandet hvor vi holder til. Vi hadde lengre perioder i 2020 og 2021 Med 14 dagers innreisekarantene i landet hvor jobben skulle utføres, og 14 dagers karantene når arbeidstakeren kommer hjem til Norge, har arbeidsperioden blitt lenger enn hva AFP-reglene tillater. Da kan man miste muligheten til å få AFP, forklarer Johnston.
- Dette er en skikkelig fallgruve, som folk må være oppmerksom på, sier han.
Dette er AFP-reglene for utstasjonerte arbeidstakere:
- For å kvalifisere til AFP, må man ha vært tilsluttet ordningen i minst syv år i perioden fra fylte 53 år til 62 år (ansiennitetsperioden).
- Utstasjonerte arbeidstakere får som hovedregel ikke medregnet tiden de jobber i utlandet.
- Hvilke arbeidstakere som skal regnes som utstasjonerte er ikke definert i vedtektene. Derfor er det opp til Fellesordningen å tolke rekkevidden av unntaket.
- Fellesordningen er et tariffestet organ som administrerer avtalefestet pensjon AFP i privat sektor. De har som oppgave å kreve inn premie fra omfattede virksomheter og behandler søknader fra arbeidstakere. De fastsetter og tolker vedtektene for AFP og det er her man finner vilkårene for retten til AFP.
- Fellesordningens praksis viser at alle tjenestereiser utover en måned kan regnes som utstasjonering, uavhengig av hvordan arbeidstaker og bedriften selv definerer reisen.
- Arbeidstakere som utfører arbeid i utlandet risikerer derfor å miste rett til AFP på grunn av manglende ansiennitet i ordningen.
Ansatte er livredde for å reise ut igjen
- Jeg opplever at Fellesordningen bruker en formalitet for å slippe å betale ut AFP til medlemmer, sier Johnston.
Han viser til en kollega som søkte om å gå av med pensjon i fjor sommer, og som ennå ikke har fått søknaden sin behandlet.
- Det er en del info som må sendes til Fellesordningen, men når den infoen var sendt over, stilte de mange spørsmål og trenerte prosessen. Etter et halvt år har han fremdeles ikke fått svar.
- Personen det gjelder har vært mye på reise og er spesialist på et område få har kunnskap om, derfor trengs han ute på oppdrag. Nå er han livredd for å reise ut og sitter kun på kontoret sitt. Det er veldig synd.
- Sterkt urimelig
NITOs advokatfullmektig, Malin Rogne (bildet), ber medlemmer være oppmerksomme på denne AFP-fellen.
- Dette virker sterkt urimelig for medlemmene som ikke nødvendigvis kan velge om de vil reise, eller forutse lengden av arbeidstiden på reisen, sier hun.
- Fellesordningen kan la perioder med utstasjonering medregnes i ansiennitetsperioden, men bare etter forhåndsgodkjenning. Det er lite praktisk for våre medlemmer som reiser ad hoc for å løse oppgaver hos produsenter eller kunder, ofte på kort varsel og uten å kunne vite sikkert hvor langvarig oppholdet blir.
Rogne mener en mulig løsning er at Fellesordningen åpner for ettergodkjenning av perioder med arbeid i utlandet.
- Dette har NITO foreslått for Fellesordningen. Det viktigste at medlemmene blir klar over problemstillingen, og at arbeidstakere mellom 53 og 62 år kan innrette seg etter den ved å unngå for mange langvarige utenlandsopphold.
