I september 2021 fikk Helse Fonna et stort løft da laboratoriene ved Haugesund sjukehus flyttet inn i nytt sykehusbygg med en moderne utstyrspark. Ny teknologi har muliggjort automatisering og digitalisering av en rekke prosesser som både har økt effektiviteten og kvaliteten.

- Dette gir oss mulighet til å være mer effektive og levere høyere kvalitet, sier Trine Bertelsen, funksjonsleder ved medisinsk mikrobiologi i Helse Fonna.

Funksjonsleder Trine Bertelsen, Helse Fonna.
- For oss er dette et betydelig faglig løft. Vi er blant de første laboratoriene i Norge som tar i bruk digitalisering, robot- og smartteknologi for å effektivisere og forbedre tilbudet innen mikrobiell dyrking og resistensbestemmelse, sier funksjonsleder Trine Bertelsen. Foto: Eirik Dankel, Helse Fonna.

Laboratoriet for medisinsk mikrobiologi er blant de fire laboratoriene i Helse Fonna som nå er lokalisert i den nye sykehusfløyen. Laboratoriene har som hovedoppgave å avdekke eller avkrefte sykdom, slik at pasienter deretter kan få rett diagnose, rett behandling og deretter avgjøre om behandlingen har effekt.

Allerede i planleggingsfasen av de nye laboratoriene, ble det lagt tydelige føringer og forventninger til effektiviserings- og kvalitetsgevinster.

- Målet med automatiseringen var standardisering og effektivisering i form av bedre analysekvalitet, redusert sannsynlighet for feil og raske svartider. Dette måtte kunne gjennomføres uten en økning i personalressurser, forteller Bertelsen.

For å imøtekomme dette, ble det tatt en strategisk beslutning om å ta i bruk robot- og smartteknologi der det var mulig og hensiktsmessig. Det endte med at man gikk ut med et anbud på automasjon innen bakteriologi. Et anbud som ble vunnet av utstyrsleverandøren Nerliens Meszansky som tilbød automasjonsløsningen WASPLab.

Hva er en WASPLab?

En WASPLab er en automasjonsløsning for mikrobiologiske laboratorier. Den er et helautomatisk system for utsæd, inkubering og bildebehandling av bakteriologiske prøver.

En WASPLab automatiserer og digitaliserer hele utsædprosessen, samt effektiviserer, automatiserer og standardiserer mange av de manuelle arbeidsprosessene som blir gjort i forbindelse med utsæd av bakteriologiske prøver.

- Vi har i stor grad gått over fra manuelle til instrumentelle arbeidsmåter. WASPLaben utfører i praksis den samme tradisjonelle metodikken, bare i digital drakt, forteller hun.

Bioingeniørene Lene A. Bøen og Hilde V. Hansen ved medisinsk mikrobiologi arbeider med WASPlab.
Bioingeniørene Lene A. Bøen og Hilde V. Hansen arbeider med WASPlab. Foto: Nerliens Meszansky.

Hovedmålet med WASPLaben for Helse Fonna har først og fremst vært å frigi personalressurser, slik at de kan utvide tilbudet innen molekylær diagnostikk og etter hvert også tilby analyser til primærhelsetjenesten.

- I vårt tilfelle var ikke hovedformålet med automatiseringen å kunne ta unna høyere prøvevolum, men å kunne ta ut kapasitet, og frigjøre fagkompetanse til å gjøre andre oppgaver.

- Det er viktig å få fram at automasjon ikke handler om at alt gjøres av seg selv. Fagkompetansen og menneskene er fortsatt avgjørende.

- Tidligere når vi jobbet mer manuelt, jobbet vi friere. Nå er vi i større grad styrt av klokka og må forholde oss til å fylle opp maskinen, utføre teknisk vedlikehold, kvalitetssikre ulike prosesser og bedrive feilsøking og retting når feil oppstår.

Mange fordeler

Bertelsen trekker fram en rekke fordeler som automatiseringen har gitt dem:

- WASPLaben har smartinkubatorer som kontinuerlig overvåker miljøet og gir optimaliserte forhold. Etter våre programmeringer blir inkubatorskåler hentet ut og det tas bilder av skåloverflaten. Det betyr at vi ser på prøvene digitalt, der hvor vi tidligere så på skålene fysisk. Det innebærer at alt som har med papirarbeid er faset ut. WASPLaben er koblet opp til andre instrumenter på laboratoriet, noe som betyr at tilleggsanalyser også blir utført digitalt. Det gir bedre sporbarhet.

Vil ha mer fagutvikling, mindre rutine for bioingeniører (bioingenioren.no)

- Programvaren gir oss også beslutningsstøtte. Det innebærer at maskinen forteller oss hvilke skåler det er vekst på og hvilke skåler vi bør se nærmere på. Som følge av dette, kan vi bruke kompetansen bedre, siden det gir oss mer tid til å følge opp de mer kompliserte prøvene.

Hun forteller at det nå er langt lettere for andre å ta over arbeidet ved behov, siden arbeidsoppgavene er automatisert og all historikk er dokumentert digitalt.

- Det er svært fordelaktig med tanke på pasientsikkerheten, siden mange av de tradisjonelle feilkildene er luket bort. Prøvene blir lest av på samme måte og tidspunkt, og ingenting blir glemt bort. Vi må mye sjeldnere gjøre ting på nytt og pasientene får jevnt over både raskere og sikrere svar.

Bertelsen påpeker at de fortsatt har et stykke igjen før de er i mål, og mener det er mer gevinst å hente. På sikt satser laboratoriet på å kunne effektivisere ytterligere, få et enda bredere analyserepertoar, samt kunne tilby et større tilbud til primærhelsetjenesten lokalt.

Spennende prosess

Bertelsen har selv sittet i prosjektgruppen som har vært knyttet til byggingen av laboratoriene i Haugesund.

- Det har vært stas å være med på denne prosessen, både med tanke på utformingen av laboratoriene, de nye anskaffelsene og maskinparken over i en ny sykehusfløy.

- Det å være tidlig ute med tekniske nyvinninger, er alltid utfordrende og kanskje særlig for oss siden vi er en relativt liten lab.

Ønske om automasjon var noe vi meldte inn under planleggingen. Så tidlig i prosessen var vi usikre på hvilken vei vi skulle gå, derfor er det tilfredsstillende å se at vi valgte rett og at vi har gått opp veien for å få et faglig løft.

Høye ambisjoner

Hun forteller at det har vært en svært viktig suksessfaktor at personalgruppen både har vært endringsvillige, engasjerte og positive til å få dette til.

- Det var behov for et betydelig faglig løft innen medisinsk mikrobiologi og jeg har hatt høye ambisjoner på alles vegne, men har opplevd at de ansatte har hatt tillit til meg som leder.

- Det å endre på innarbeidede rutiner, bryte med gjeldende konsensuser og ikke minst våge å ha tillit til at automasjoner og programvare fungerer, krever både villighet og eierskap til oppgavene.

Hun legger ikke skjul på at fullautomasjon og digitalisering har fått drahjelp av koronapandemien:

- I forkant av pandemien var nok fagmiljøet mer skeptisk til kommersielle aktører og fullautomatiserte analyseinstrumenter og automasjoner, men vi ville aldri klart å håndtere analysemengdene under pandemien dersom alt skulle vært gjort manuelt.

- Erfaringene fra pandemien har dermed bidratt til å gjøre motstanden mot automatisering betydelig mindre. Jeg har fortsatt til gode å høre noen si at det var bedre før, avslutter hun.

Bioingeniørfaglig institutt