Menon Economics har på oppdrag fra NITO levert en rapport om framtidig behov for ingeniørkompetanse i batteri-, hydrogen- og havvindnæringen fram mot 2030. Ingeniørbehovet beskrevet i rapporten vil komme i tillegg til økt behov fra flere andre sektorer, som vil bidra til å øke gapet mellom tilbud og etterspørsel av ingeniører enda mer.
- Varslet kompetansekrise
Rapporten presenterer tre scenarioer for behovet i de tre næringene. I høy-scenarioet viser analysen at det er behov for opp mot 6.000 nye ingeniører i de tre næringene, fordelt på 700 innen hydrogen, 2.500 innen havvind og 2.700 innen batteri.
- Vi står overfor en varslet kompetansekrise dersom vi ikke handler nå, sier Markussen.
- Denne rapporten viser tydelig at det haster å sikre den kompetansen som trengs hvis vi skal nå målene for framtida. Vi trenger de som skal gjøre jobben, fortsetter han.
Menon kommer i rapporten med tre anbefalinger som kan bidra til å sikre et stort nok antall ingeniører med den riktige kompetansen:
- Arbeidslivets behov bør ilegges enda større vekt når utdanningstilbudet dimensjoneres
- Sikre ytterligere samhandling mellom næringsliv og akademia. Dette kan gjøres på flere måter, blant annet ved (i) økt involvering fra bedriftenes side når det gjelder relevans og kvalitet på utdanningene, (ii) bruke bransjeprogram til kompetanseheving og (iii) økt fokus på etter- og videreutdanning.
- Rekruttere utenlandsk arbeidskraft som innfasingsløsning.
NITOs tiltak
NITO-president Trond Markussen minner om at 2030 er nærmere og at staten må komme på banen hvis man skal sikre at Norge kan være i front på disse områdene.
- Antall studieplasser må økes, det må opprettes nye studieretninger tilpasset næringslivets behov og vi må satse på livslang læring gjennom etter og videreutdanning, sier Markussen.
- Regjeringens kutt i studieplasser og nedleggelse av bransjeprogrammer som sikrer livslang læring gjennom etter- og videreutdanning gjør ikke jobben vår lettere, skyter Markussen inn.
Konkurransefortrinn
En av forutsetningene for å nå høy-scenarioet med opp mot 6.000 ingeniører er at markedsforholdene er gode og at norske bedrifter lykkes med å utvikle konkurransefortrinn. I alle scenarioer vil mangel på ingeniørkompetanse bli en hemsko for vekst i de tre næringene og miste konkurransefortrinnet på det globale markedet.
- Dette viser at hvis vi skal nå målene og sikre kompetanse i fornybarnæringene trenger vi folkene. Nå må næringsliv og akademia gå foran og jobbe sammen for å sikre at vi sammen satser på framtidas arbeidskraft og arbeidsplasser. I verste fall vil problemet forsterke seg etter 2030, avslutter Markussen bekymret.
Ny rapport gjør at NITO slår alarm: Norge taper stort på manglende IKT-kompetanse
Statsbudsjettet 2023: - En varslet kompetansekrise for norsk arbeidsliv
