En drittsak vi kan bli enige om
Vi reddet Mjøsa for folk, dyr og natur. Nå må vi redde Oslofjorden.
Debatt: Av NITO-president Kjetil Lein. Innlegget ble publisert 15.12.2025 i nettavisen.no.
I forrige uke gikk jeg gjennom Oslo sentrum i desemberregnet og det luktet vondt. Da ble jeg både fortvilet og takknemlig. Fortvilet fordi vi mennesker bokstavelig talt driter i naturen, men takknemlig for at jeg slipper å leve med lukta hver dag. Vann- og avløp er undervurdert. Oslofjorden er forurenset. Slik trenger det ikke å være.
Jeg tror det er både tverrpolitisk enighet og en enighet blant norske borgere om at fjordene i Norge skal være rene. Det bør regjeringen prioritere. Oslofjorden skal være trygg for folk og fisk. Selv om både lurv og bakterier koser seg så er det et litt annet naturmangfold vi ser for oss. Med gode vann- og avløpssystem kan vi ta vare på miljøet og naturen.
Først Mjøsa, nå Oslofjorden
På 70- og 80-tallet gjennomførte norske myndigheter Mjøsaksjonen - et krafttak for å bedre vannkvaliteten i Mjøsa. Dette regnes som et av Norges mest vellykkede miljø- og vannforvaltningsprosjekter. Blant de viktigste tiltakene som ble iverksatt, var utbyggingen av renseanlegg og streng innskjerping av utslipp fra jordbruket og industrien.
Mjøsaksjonen hadde klare, enkle og målbare mål. I tillegg tok staten en stor del av regningen - faktisk opp mot 90 prosent av investeringskostnadene for flere av de største rensetiltakene. Vi etterlyser samme type vilje til handling for Oslofjorden og en samkjørt innsats for alle de kommunene som ligger i nedbørsfeltet rundt den. I praksis betyr det store deler av Sør-Norge. Det er på tide med en redningsaksjon for Oslofjorden.
NITO, Norges ingeniør- og teknologorganisasjon, er med våre 116 000 medlemmer landets største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer. Mange av våre medlemmer jobber med vann- og avløp. Vi ser tydelig hvordan forurensingen av Oslofjorden får alvorlige konsekvenser.
Klima- og miljødepartementet har invitert til å gi skriftlige forhåndsinnspill i forbindelse med at regjeringen skal legge frem en ny Oslofjordplan i 2026. Vårt viktigste innspill er enkelt: Kommunene rundt Oslofjorden må få økonomisk støtte til å investere og oppgradere sine vann- og avløpssystemer, slik at vi unngår videre forurensing av fjorden.
NITO har flere forslag til hvordan Andreas Bjelland Eriksen kan ta lederansvar:
- Etabler et felles Oslofjord-samarbeid (som Mjøsaksjonen) mellom kommuner som grenser til eller er knyttet til fjorden via vassdrag. Lag treffsikre støtteordninger eller bedre lånebetingelser for større investeringer og interkommunale utbedringer.
- Kommunene må kartlegge tilstanden til avløpsnettet
- Etabler tiltak mot avrenning fra landbruk og stille strengere overvannskrav i industri- og havneområder.
- Sett klarere føringer for å hindre urban utvikling som øker forurensing, nedbygging av strandsoner, eller avrenning. Rammene må være like for alle
- Innfør et nasjonalt kompetanseprogram for kommunal VA-sektor. Både KS og Norsk Vann har dokumentert ingeniørmangel i både kommunene og VA-sektor.
- Gjeninnfør krav om miljørådgiverstilling i kommunene for å sikre god og helhetlig planlegging av klima- og infrastrukturtiltak i og på tvers av kommuner.
Disse tiltakene vil gi kommuner og ingeniører forutsetningene som kreves for å skape et miljø- og naturvennlig vann- og avløpssystem. Det vil funke for Oslofjorden, og for andre forurensede fjorder i Norge.
Kunnskapen, løsningene og viljen er her. Det som mangler er at staten legger penger på bordet. Nå har Andreas Bjelland Eriksen mulighet til å bli husket som klimaministeren som reddet Oslofjorden.
