NITO i samfunnet
En arbeider med hjelm og vernebriller som sveiser.
Sveising av vanntank. Foto: IUG
NITO i samfunnet

Ingeniørkunnskap sørger for rent vann i Syria

For bare ett år siden var vannet i Azaz, Syria, grumsete, luktet vondt og fullt av ammoniakk. To år senere har 40.000 syrere nå tilgang på rent vann.

Hjelp fra Ingeniører Uten Grenser (IUG) bidro til at Syrere i Azaz-regionen kan drikke rent drikkevann fra springen.  

Prosjekter som dette er årsaken til at NITO har fornyet samarbeidet med Ingeniører Uten Grenser,  

Marin Prebeg er maskiningeniør og jobber til daglig som principal developer i DNV (Det Norske Veritas). Han har vært frivillig hos Ingeniører Uten Grenser siden 2021, og kan fortelle at det var givende å kunne bidra i et bistandsprosjekt med stor skala. 

Martin Prebeg (nr. 2 fra venstre) sammen med danske partnere
Marin Prebeg (nr. 2 fra venstre), her sammen med danske partnere i et annet prosjekt i Zimbabwe. Foto: UIG.

 

– Når sluttresultatet blir at 40.000 kan få trygt drikkevann så har man virkelig gjort en forskjell. Skala og ambisjon gjorde også at jeg også i større grad får utnyttet egen kompetanse. 

Oppgaven med å sikre trygt drikkevann i Azaz begynte i januar 2024. Prosjektet var et samarbeid mellom Field Ready Mena og Ingeniører Uten Grenser, støttet av Innovasjon Norge sitt Humanitarian Innovation Program. 

14 år med borgerkrig har gjort sitt på infrastruktur i et land der 70 % av befolkningen ifølge FN fortsatt har behov for humanitær hjelp. For å sette vannrenseanlegget Sharran Station i drift var det dermed flere ting en måtte ta hensyn til. 

– Med sanksjoner og dermed usikkerhet rundt leveranse fra andre land var det avgjørende at løsningene måtte være lokalt produsert. 

Lokal drift og skalerbarhet

Prebegs bidrag besto blant annet av å bistå med spesifikasjonene for anbudet, og å vurdere søknadene som ble mottatt. Selskapet som vant anbudet, og som i dag har fullført jobben med suksess, er Engineering Gate. 

– De hadde på mange måter den mest profesjonelle søknaden. De viste til gode løsninger og en detaljert og realistisk tidsplan. 

Søknadene ble vurdert etter kapasitet, teknisk tilnærming, innovasjon og tilpasningsdyktighet, skalerbarhet og miljøavtrykk, og finansiell tilnærming. 

Utfordringene med vannet i Azaz var høyt magnesiumnivå, farget vann, vond lukt, og høyt nivå av ammoniakk. 

Sand- og karbonfilter

Løsningen for vannrenseanlegget ble lokalt produserte filtertanker.  

Filtertanker på vannrenseanlegg
Filtertanker under konstruksjon. Foto: IUG.

 

To 15.000-liters sandfiltertanker fjerner grums og urenheter, og to 15.000-liters karbonfiltertanker fjerner klor, sprøytemidler og flyktige organiske forbindelser (VOCer). 

– Lokal solkraft kan i dag drifte anlegget ti timer om dagen, og det er etablert et langvarig samarbeid mellom offentlig sektor og privat sektor for drift av vannrenseanlegget, forteller Prebeg. 

Filtertanker i vannrenseanlegg
Ferdig monterte filtertanker. Foto: IUG.

 

Vannrensesystemet som i dag er installert kan skaleres opp til å levere rent og trygt vann til en halv million innbyggere i regionen. 

– Vi sier nei til prosjekter som ikke er bærekraftige

Generalsekretær i Ingeniører Uten Grenser, Marianne Nilsen Sturmair, forteller at tilbakemeldingene har vært positive. 

– Det varmer når direktøren for vanndirektoratet i Azaz forteller at "Vi sier nei til prosjekter som ikke er bærekraftige – 4, 5, 6 måneder, men så hva? Vi må gjenoppbygge landet. Vi må gjenoppbygge vannforsyningen. Derfor liker vi dette prosjektet; dette er infrastruktur som vil vare i mange, mange år". 

Leder i IUG Marianne Nilsen Sturmair sammen med direktøren for vanndirektoratet i Azaz
Generalsekretær i IUG, Marianne Nilsen Sturmair, sammen med en lokal representant i Azaz. Foto: IUG.

 

Hun mener dette er et eksempel på godt samarbeid og at det som bidrar mest, ofte er det som er litt mindre synlig. 

– Godt design, enkel drift, solide rutiner, lokal opplæring og robuste systemer. Ofte er det nettopp dette som mangler i kriseområder: ikke vilje, men kapasitet. Ikke gode intensjoner, men fungerende infrastruktur. Her opplever jeg at IUG har en nyttig “brobyggerrolle” mellom frivillig ingeniørkraft og humanitære behov, mellom innovasjon og praktisk drift, og mellom Norge og partnere som står i vanskelige situasjoner over tid. 

Jobber for å skalere

IUG har siden 2020 jobbet tett med den ideelle organisasjonen Field Ready Mena i Syria, og søkte sammen til Innovasjon Norge om støtte til vannrenseprosjektet. 

– Vår rolle i IUG er å bidra med ingeniørkompetanse og teknologi der det kan gi varige resultater – og gjøre det i tett samarbeid med lokale partnere. Det syns jeg vi har fått til i dette prosjektet, som er et eksempel på løsninger som bygger varig kapasitet, styrker lokalsamfunn og gir folk økt trygghet i hverdagen. Alt for mange mennesker får ikke dekket grunnleggende behov som tilgang på trygt drikkevann, stabil strøm, matsystemer som fungerer og avfallssystemer som ikke skaper helserisiko. Nå jobber vi med å finne midler for å skalere til flere områder, det er både noe som sårt trengs og som er sterkt ønsket.

Del på Facebook LinkedIn Instagram