NITO i samfunnet
Personer som sitter i et teknisk laboratorierom og jobber sammen
Illustrasjonsfoto, teknisk samarbeid. Getty Images
NITO i samfunnet

Krav til ny regjering: Norge trenger et realfagsløft

Langt flere må bli gode i matte og naturfag. Hvis ikke blir det bråstopp i Norges verdiskaping. Vi ber regjeringen ta fem konkrete grep.

Kronikk: Skrevet av NITO sammen med Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, Abelia, Tekna, Norsk Industri, TEK Norge, Fornybar Norge, Offshore Norge og Vitensenterforeningen. Kronikken ble publisert i khrono.no 17.10.2025.

Norge står midt i en realfagskrise vi bare har sett starten av. Uten et omfattende realfagsløft står vi uten kompetansen vi trenger, og vi mister konkurransekraft.

Tegnene er tydelige og vedvarende: færre elever velger fordypning i realfag, og norske elevers ferdigheter i matematikk og naturfag faller. Internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS bekrefter utviklingen. 

Dette er ikke bare et skoleproblem – det er et samfunnsproblem som krever politisk handling.

Samtidig utdanner Norge langt færre realfagsstudenter enn våre europeiske naboer. Kun 18 prosent av norske studenter velger realfag, mot 27 prosent i EU. EU-kommisjonen har satt seg mål om 32 prosent. Dette gapet får konsekvenser: NHOs kompetansebarometer viser vedvarende mangel på IKT-kompetanse og ingeniører.

I tillegg viser NITOs behovsundersøkelse at hele 61 prosent av arbeidsgivere sliter med å rekruttere riktig ingeniørkompetanse. For virksomheter i staten som ikke får tak i ingeniører, blir oppgaver stående uløst for 70 prosent av dem.

Tilgangen på kompetanse innen teknologi og realfag er avgjørende for norsk konkurransekraft. Uten kompetanse skaper vi ganske enkelt ikke nye verdier. Likevel tar vi oss ikke råd til å satse nok på disse fagene.

Vi ber regjeringen om fem konkrete grep:

1. En ny og målrettet realfagsatsning

Norge trenger en ny realfagsatsning med klare, målbare ambisjoner. Det må følge kraftfulle virkemidler og tilstrekkelige ressurser for å nå dem. En ny realfagssatsning må være tverrsektoriell og inkludere arbeidslivet – erfaringer fra andre land viser at systematisk og langsiktig samarbeid gir resultater. 

2. Langsiktig styrking av realfagsundervisningen 

Lærere må få tid og ressurser til faglig og pedagogisk utvikling. Mange naturfagslærere uttrykker selv bekymring for egen kompetanse innen programmering og kunstig intelligens. De regionale vitensentrene er etablerte arenaer for samhandling mellom næringsliv, skoler, familier og høyere utdanning. Vitensentrene, som et praktisk forankret og landsdekkende virkemiddel, må styrkes for å fremme praksisnær og motiverende realfagsopplæring og teknologiinteresse.

3. Tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv 

Skole- og utdanningssektoren må samarbeide mer forpliktende med arbeidslivet. Dette sikres ved å øke støtten til Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Deres arbeid bygger bro mellom arbeidsliv, skoler, organisasjoner og myndigheter for å styrke realfagene over hele landet. 

Vitensentrene må videreutvikles som bindeledd mellom det regionale næringslivet, skolene og familiene, og kan spille en avgjørende rolle i å styrke realfagsinteressen og rekrutteringen til alle deler av arbeidslivet.

4. Opptaksveier til STEM 

I 2025 er det for første gang flere unge som velger yrkesfag enn studieforberedende utdanningsprogram i videregående. Det betyr at vi må sikre gode veier inn til høyere utdanning innen teknisk-naturvitenskapelige fag for denne gruppen, og sørge for at de er tilstrekkelig rustet for videre studieforløp.

Vi trenger finansiering av opptaksveiene til ingeniørstudier der realfagskompetansen løftes for de som ikke valgte realfag på videregående. Det bygger motivasjon og mestring, og som gir flere muligheten til å lykkes i krevende studier. Det handler om å ta hele utdanningssystemet i bruk, og om å gi flere unge en reell sjanse til å bidra med den kompetansen Norge trenger. 

5. Styrk Naturfagsenteret og Matematikksenteret

Naturfagsenteret og Matematikksenteret løfter kvaliteten i realfagsundervisningen i skolen, blant annet ved utvikling av læringsressurser og kompetanseutvikling. Regjeringens økte tilskudd er et viktig skritt, men det trengs mer! Barn og unge fortjener undervisning som gir dem solid realfagskompetanse.

Uten en satsning på teknologi- og realfagene vil Norge tape i den globale konkurransen om kompetanse, innovasjon og bærekraft. Det er kritisk. Våre organisasjoner står klare til å bidra – men trenger en regjering som setter retning, tenker langsiktig og tør å satse.

Vi stiller felles krav til en ny regjering: Norge trenger et realfagsløft.

Del på Facebook LinkedIn Instagram