Gå til innhold

Forhandlingsordningen i staten

De sentrale forhandlingene foregår mellom Staten, representert ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og de fire hovedsammenslutningene LO Stat, Akademikerne Stat, UNIO og YS Stat. Forhandlingsdelegasjonene blir ledet av Statens personaldirektør (representerer staten) og lederne for LO Stat, Akademikerne Stat, UNIO og YS Stat. NITO er representert gjennom sin tilslutning til Akademikerne Stat.


Sentralt forhandler partene om innholdet i hovedtariffavtalen herunder om lønnstillegg. Videre forhandler de sentrale parter om hovedavtalen og alle sentrale særavtaler.

Fra 2016 er det to ulike hovedtariffavtaler i staten. En for medlemmer av Akademikernes Stat, herunder NITO, og en for de øvrige ansatte. Avtalene er ulike når det gjelder lønns- og forhandlingsbestemmelser, men for øvrige like. Det innebærer at de er like når det gjelder sosiale bestemmelser, arbeidstid, avtalefestet ferie, avtalefestet pensjon mm.

Hovedtariffavtalen revideres annet hvert år – på årstall som slutter med partall, dvs. 2016, 2018 osv. Dette er årstall for hovedoppgjør i motsetning til mellomårsoppgjør. I mellomårsoppgjør forhandles det kun om lønn.

De sentrale forhandlingene foregår i april, og skal være avsluttet innen 1. mai.

Dersom forhandlingene blir brutt, er det Riksmekleren som overtar. Etter en pause vil han/hun innkalle partene til megling. Det er først etter tvungen megling uenigheten kan ende med streik, normalt i siste halvdel av mai.

Lønnssystemet i staten

De sentrale parter forhandler om den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Dernest forhandler de om innretningen av den økonomiske rammen. Som nevnt har Akademikerne en hovedtariffavtale og LO, YS og Unio en annen. Akademikernes avtale tilsier at den økonomiske rammen skal fordeles i virksomheten gjennom kollektive lokale forhandlinger. De tre andre hovedsammenslutningene ønsker at lønnsfordelingen skjer i de sentrale forhandlingene, mens kun en mindre andel avsettes til lokale forhandlinger i virksomheten.

Hver enkelt arbeidstaker i staten er ansatt i en stilling med egen betegnelse og stillingskode. Av lønnsplanen i hovedtariffavtalen fremgår det om stillingsbetegnelsen/-koden er plassert i et lønnsspenn eller en lønnsramme. Det vil være lønnsspennet eller lønnsrammen som angir hva som er minimum avlønning. Lønnen oppgis i lønnstrinn pluss eventuelle tillegg. Hva det enkelte lønnstrinn utgjør i kroner fremgår av lønnstabellen (A-tabellen). Det finnes to sentrale lønnstabeller, en i Akademikeravtalen og en i den andre hovedtariffavtalen.

Lønnsendringer

I Staten kan den ansatte få lønnsendring ved skifte av stilling, ved overgang fra midlertidig til fast stilling og innen 1 år etter ansettelse. Øvrige lønnsendringer må skje gjennom sentrale eller lokale forhandlinger.
De lokale forhandlingene kan enten være 2.5.1 forhandlinger som omfatter alle medlemmene, 2.5.2 som omhandler lønnsregulering for ledere, eller 2.5.3 forhandlinger som er lokale forhandlinger på særskilt grunnlag, dvs at det finnes et spesielt grunnlag knyttet til enkelte arbeidstakere eller grupper av arbeidstakere.

Kravsskjema stat lokale forhandlinger


NITOs deltagelse i forhandlingene

I de sentrale forhandlingene er det Akademikerne Stat som forhandler for NITO.

På lik linje med de øvrige medlemsforeningene i Akademikerne Stat sender NITO sitt innspill til Akademikerne mot slutten av mars. Før det har NITO invitert tillitsvalgte til å komme med innspill gjennom Workshops.

Deretter blir NITOs krav/innspill et tema på den årlige sentrale avtalekonferansen som arrangeres i første halvdel av mars.

Det er NITOs forhandlingsutvalg Stat som vedtar NITOs krav.

Når det gjelder de lokale forhandlingene er det NITOs tillitsvalgte eller andre fra NITOs lokale bedriftsgruppe som forhandler for medlemmene. Dersom NITO ikke har tillitsvalgt/bedriftsgruppe, kan enten forhandlingsfullmakt gis til en annen forening eller NITO sentralt bistå.

Temasider lønn og arbeidsliv

NITO er opptatt av gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene.

Se temasider