Hjemmekontor – hvilke regler gjelder?

Det finnes en egen forskrift som gjelder når du har hjemmekontor som fast ordning. Denne sier at det skal inngås en egen avtale om hjemmekontor. I tillegg har arbeidsgiver et noe mer begrenset ansvar for arbeidsmiljø enn på din vanlige arbeidsplass.

Fortsatt vage regler for hjemmekontor – forskriften burde vært fjernet

Har du hjemmekontor som en fast ordning, er arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljøet mer begrenset enn det ansvaret arbeidsgiver har etter vanlige regler i arbeidsmiljøloven.

Arbeidsgiver skal likevel forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige. Dette gjelder blant annet at arbeidsstedet, arbeidsutstyret og at innemiljøet ikke medfører uheldige fysiske belastninger. Hjemmekontorforskriften presiserer også at arbeidsgiver har plikt til å påse at det psykososiale arbeidsmiljøet er ivaretatt.

Hva som ligger i dette, er ikke rettslig avklart, og her er arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden litt uenige. 

En del arbeidsgivere mener at det må være opp til arbeidstaker å påse at arbeidsforholdene på hjemmekontoret er fullt forsvarlige - fordi det er praktisk vanskelig for arbeidsgiver å kontrollere. 

NITO mener det burde være et minimumskrav at arbeidsgiver stiller til rådighet det utstyret som er nødvendig for at arbeidstaker skal kunne ha et forsvarlig arbeidsmiljø også på hjemmekontoret (typisk bærbar PC, ekstra skjerm, tastatur og kontorstol). NITO jobber mot dette målet.  

Ta eventuelt kontakt med verneombud eller tillitsvalgt 

NITO mener at arbeidsgiver bør involvere verneombud, arbeidsmiljøutvalg (AMU) og tillitsvalgtapparatet ved innføring av hjemmekontorordninger. Regler eller retningslinjer for bruk av hjemmekontor må også drøftes med de tillitsvalgte i bedrifter med tariffavtale.  

Arbeidsgiver kan pålegge hjemmekontor hvis myndighetene anbefaler eller pålegger bruk av hjemmekontor for å verne om samfunnets interesser. Et eksempel på dette er bruk av hjemmekontor som smitteverntiltak under koronapandemien.

Det må tas individuelle hensyn ved pålegg om hjemmekontor

Det kan likevel foreligge tilfeller hvor det ikke er anledning til å pålegge en enkelt ansatt å arbeide hjemmefra. 

Dersom din hjemmesituasjon eller andre forhold gjør det vanskelig å opprettholde et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på hjemmekontor, mener NITO at arbeidsgiver må legge til rette for at du likevel kan møte på kontoret eller annet egnet sted.  

Det må være eksplisitt avtalt i kontrakten dersom arbeidsgiver skal kunne pålegge hjemmekontor med henvisning til arbeidsavtalen.  

De fleste vil ha en arbeidsavtale med et fast arbeidssted eller hovedarbeidssted, men ofte slik at arbeidsgiver kan pålegge dem å arbeide fra andre steder ved behov. Dette gir ikke i seg selv arbeidsgiver noen rett til å pålegge hjemmekontor. 

Hvis arbeidsavtalen din ikke sier noe om arbeidssted, og du selv ikke ønsker å sitte på hjemmekontor, kan arbeidsgiver da bruke styringsretten til å pålegge deg dette?

En arbeidsgiver kan ikke pålegge sine ansatte hjemmekontor i kraft av styringsretten* alene.  

Hvis arbeidsgiver ønsker å pålegge deg hjemmekontor mot din vilje, må dette derfor i så fall gjøres gjennom en endringsoppsigelse. 

En endringsoppsigelse innebærer at arbeidsgiver sier opp arbeidsforholdet og tilbyr deg ny jobb med hjemmekontor som fast ordning. En endringsoppsigelse må være saklig.   

Litt avhengig av hva som er arbeidsgiver begrunnelse, vil en slik endringsoppsigelse nok kunne anses som saklig, da vi per i dag ikke har noen lovfestet rett til et arbeidssted.  

* Hva er egentlig arbeidsgivers styringsrett?

• Styringsretten er tradisjonelt beskrevet som arbeidsgivers rett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet, samt å inngå og si opp arbeidsavtaler
• Styringsretten begrenses av lovbestemmelser, arbeidsavtalen, tariffavtaler, og i noen tilfeller av etablert praksis i arbeidsforholdet
• Styringsretten må dessuten utøves på en saklig måte  

Dersom forskriften kommer til anvendelse, skal det inngås en ny skriftlig avtale om hjemmearbeidet i tillegg til den skriftlige arbeidsavtalen. 
 
Avtalen skal minimum regulere: 

• omfanget av hjemmearbeidet (helt eller delvis hjemmekontor) 
• arbeidstid for arbeid på hjemmekontoret 
• eventuelle bestemmelser om når du som arbeidstaker skal være tilgjengelig for arbeidsgiver 
• dersom avtalen er midlertidig; forventet varighet 
• eventuelle bestemmelser om retten til å endre eller si opp avtalen om hjemmearbeid og frister for slik oppsigelse 
• eventuelle bestemmelser om prøvetid for hjemmearbeidsordningen 
• eiendomsrett, drift og vedlikehold av utstyr  
• eventuelle bestemmelser om saksbehandling, taushetsplikt og oppbevaring av dokumenter 

Endringer i hjemmearbeidsforholdet skal gjenspeiles i avtalen.  

Det er unntak fra denne avtaleplikten der hjemmearbeidet skyldes pålegg eller anbefaling fra myndighetene. I disse tilfellene vil det være tilstrekkelig at arbeidsgiver gir skriftlig informasjon til arbeidstakerne om hva som gjelder. Det skal gjennomføres drøftinger med de tillitsvalgte om dette før informasjonen gis.

Det finnes ingen klare regler for om og hva arbeidsgiver skal dekke av utgifter som arbeidstaker har som følge av hjemmekontor. 

NITO mener på prinsipielt grunnlag at du som arbeidstaker ikke skal ha merkostnader på hjemmekontor. 

NITO mener også at arbeidsgiver burde skaffe til veie det utstyret som trengs for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på hjemmekontoret. Men siden det ikke finnes klare regler for dette, kan du ikke kreve dette hvis det er du selv som ønsker  hjemmekontorordningen. 

Mange har spørsmål knyttet til skatt og bruk av hjemmekontor.

Eksklusivt for NITO-medlemmer: Notat om skattemessige konsekvenser av hjemmekontor

NITO har fått Wikborg Rein til å lage et notat om skattemessige konsekvenser av hjemmekontor i Norge og utlandet (krever innlogging):

Skatteetaten om hjemmekontor og skatt

Skatteetaten har laget en prinsipputtalelse om hjemmekontor og skatt. 

Fra denne vil vi spesielt framheve følgende:

"Kostnader til hjemmekontor 

I en situasjon der hjemmekontoret vanskelig kan skilles fra fellesarealer, eller arealer man også benytter til annet enn hjemmekontor, er det ikke rom for at arbeidsgiver kan dekke noen form for kontorgodtgjørelse eller leie skattefritt. Det samme gjelder dekning av en forholdsmessig andel av faktiske utgifter til strøm, vask eller tilsvarende. En hjemmekontorgodtgjørelse eller kostnadsdekning vil i slike tilfeller være skattepliktig som lønn. 

Dersom man har et rom i boligen sin som utelukkende benyttes til hjemmekontor, kan arbeidsgiver utbetale en skattefri hjemmekontorgodtgjørelse på 1850 kroner årlig til den ansatte. Beløpet fastsettes i de årlige takseringsreglene. Man kan som et alternativ få dekket faktiske kostnader knyttet til kontoret. Det kan imidlertid være vanskelig å fastslå hvor stor andel av strøm, forsikring, husleie, kommunale avgifter mv. som kun relaterer seg til hjemmekontorbruken. Her må det eventuelt gjøres en skjønnsmessig vurdering. Utbetales mer enn den skattefrie godtgjørelsen eller de estimerte kostnadene, må overskuddet skattemessig behandles som lønn. 

Arbeidsgiver låner utstyr til den ansatte

Arbeidsgiver kan låne ut utstyr til hjemmekontor skattefritt til den ansatte, forutsatt at hovedformålet med utlån av utstyr er til bruk i arbeidet. For utstyr som normalt brukes i arbeidssammenheng vil det som utgangspunkt kunne legges til grunn at arbeidet er hovedformålet med anskaffelsen. Dette vil for eksempel gjelde skrivebord, kontorstol, skrivebordslampe, headset til telefon mv. Det må imidlertid trekkes en grense der man f. eks. kjøper inn en stol eller skjerm som er spesielt egnet til gaming eller underholdning, da dette vil trekke i retning av at hovedformålet er privat og ikke arbeid. Kjøp av solskjerming, panelovner/oppvarmings-/klimaanlegg, klær eller utstyr man normalt har i en privat husholdning, vil ha et privat hovedformål og kan ikke dekkes skattefritt."

Sjekk hvilke regler som gjelder på skatteetaten.no. Og ta kontakt med skatteetaten ved spørsmål om hjemmekontor og beskatning. 

Et spørsmål mange lurer på er om man som arbeidstaker er yrkesskadedekket når man har hjemmekontor. Utgangspunktet er at yrkesskadedekning utløses ved skader som skyldes en ulykkeshendelse, det vil si en plutselig og uforutsett ytre påvirkning, som skjer i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden. (Alle vilkårene må være oppfylt). 

Hvis ulykken ikke skjer i arbeid – på arbeidsstedet, i arbeidstiden – må man ha ulykkesdekning som gjelder på fritiden hvis man skal være dekket. 

Det sentrale vurderingstemaet i spørsmålet om man er yrkesskadedekket ved bruk av hjemmekontor er om skaden skjer under utførelse av ordinære arbeidsoppgaver. 

Tvilstilfellene er når skaden for eksempel skjer på eget kjøkken eller under andre gjøremål som sklir over i det private. To dommer fra 2023 og 2024 tydeliggjør at arbeidstakere på hjemmekontor har dårligere erstatningsrettslig vern i noen tilfeller:

Etter disse avklaringene fra rettsapparatet jobber NITO aktivt opp mot regjeringen for å få endret reglene, slik at de blir tilpasset det moderne, (hybride) arbeidslivet.   

NITO mener at arbeidsgiver bør sørge for å ha forsikringer som gir arbeidstakerne tilstrekkelig ulykkesdekning når de er på jobb hjemme.