Hun er en del av et innovativt forskningsmiljø ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Harstad som forsker på tarmfloraens rolle i ulike sykdommer.

- Prosjektet jeg leder ser på sammenhengen mellom tarmflora og sykelig overvekt, men vi har også pågående studier hvor vi undersøker dette som behandling for irritabel tarmsyndrom og kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME), forteller Hanssen, som både har en master i biomedisin og bachelor innen både biologi og bioingeniørfag.

Stipendiat Hege Marie Hanssen. Foto: Simen Loholt, iHarstad.
Bioingeniør og stipendiat Hege Marie Hanssen. Foto: Simen Loholt, iHarstad.

Blir friske ved hjelp av andres tarmbakterier

- Kort fortalt forsøker vi å finne ut om tarmbakteriene fra en frisk person kan hjelpe personer med sykelig overvektige å gå ned i vekt.

- Det er mye som tyder på at bakteriene i tarmen er med på å bestemme hvor mye av næringen fra maten du spiser, som blir tatt opp i kroppen. Ved å sette inn nye tarmbakterier, forsøker vi å gjenopprette en balansert tarmflora, slik at pasientene får en bakteriesammensetting som reduserer opptaket av kalorier, sier hun.

Hanssen forteller at studien hun jobber med har 60 deltakere, hvor halvparten av disse mottar tarmbakterier fra en frisk donor, mens halvparten mottar placebobehandling.

- Vi følger opp deltakerne i 12 måneder med jevnlige kontroller. Vi ser deretter på om den nye tarmfloraen slår rot i tarmen.

- Alle studiedeltakerne følger et livsstilsendringsprogram ved overvektspoliklinikken, samtidig som de er deltakere i studien. Vi tror at behandlingen kombinert med livsstilsendring vil kunne gi en større vektnedgang, enn ved kun livsstilsendring alene.

- Samtidig er vi opptatt av å kartlegge andre potensielle bakenforliggende årsaker til overvekten, slik at vi kan få en bedre forståelse av hvorfor noen utvikler sykelig overvekt.

Må forskes mer

- Overvekt er en sykdom det ikke har blitt forsket særlig mye på, til tross for at om lag en tredjedel av verdens befolkning er overvektige. Det er derfor viktig at det både forskes mer og gis et bedre behandlingstilbud til denne pasientgruppen, mener hun.

- Bare ved å redusere vekten med fem til ti prosent vil man betraktelig redusere risikoen for mange av følgesykdommene til sykelig overvekt som hjerte karsykdommer, diabetes type 2, visse typer kreft og hjerneslag.

- Helsekostnadene ved sykelig overvekt er også store. Det er anslått at overvekt og fedme koster det norske samfunnet 68 milliarder kroner årlig, av disse er 17 milliarder kroner knyttet til tapt arbeidsinnsats som følge av sykefravær og uførhet, sier Hanssen.

- Med vår forskning ønsker vi derfor å bidra med mer kunnskapsbasert informasjon om sykelig overvekt, hva som kan være årsak til utviklingen og opprettholdelsen av overvekten, samt undersøke om tarmflorabehandling kan være en aktuell behandling for sykelig overvekt.

Det er plass til bioingeniører i akademia

Tradisjonelt er det ikke mange bioingeniører som har funnet veien inn i akademia. Hanssen mener imidlertid at bioingeniørenes fagkunnskap og kompetanse behøves i forskningen.

- Vi trenger flere bioingeniører i forskning, sier hun. - Vi har medisinskfaglig kompetanse å bidra med, samtidig som vi også har det teknologiske aspektet fra utdanningen som er svært verdifull i forskningen.

Hun trekker fram oppgaver som validering av analysemetoder, korrekt prøvetaking og behandling av prøver, analysering av prøver samt lagring og systematisering av biobanker - I tillegg er det viktig at bioingeniørene inngår i planleggingsfasen av forskningsprosjektene. Det vil kunne gi bedre forskning, mener hun.

Selv fant hun veien inn i forskningen gjennom utdanningen hun tok:

- Gjennom masterstudiet fikk jeg smaken på forskning, men var usikker på akkurat hva jeg ønsket å forske på. Jeg startet å jobbe ved laboratoriet i Harstad i 2013, hvor jeg fikk masse nyttig erfaring fra laboratoriedrift og selvstendig arbeid da vi ofte er eneste bioingeniør på vakt på hele sykehuset. Når det så ble lyst ut en stipendiatstilling ved medisinsk avdeling i 2018 søkte jeg på denne, og fikk jobben.

Trenger flere kvinner i forskning

11. februar er det den internasjonale dagen for jenter og kvinner i forskning. Verden trenger forskning, og forskningen trenger kvinner. Tall fra UNESCO viser at kun om lag 30 prosent av verdens forskere er kvinner.

Selv om andelen kvinnelige forskere er høyere i Norge, mener Hanssen at det trengs flere kvinner i forskning.

- Mye av den tradisjonelle forskningen, for eksempel på hjerte- og karsykdom, er utført av menn, for menn. Resultatene av denne forskningen kan ikke nødvendigvis bare kopieres over på kvinner.

- Vi har derfor behov for å ha kvinneperspektivet i forskningen, særlig for å øke innsatsen på kvinnehelse og også typiske kvinnesykdommer, sier hun. - Menn og kvinner har ulik tilnærming til ting, det er derfor viktig med balanse. Jeg mener man jobber best sammen på tvers av kjønn.

Viktig å engasjere seg

Som tidligere tillitsvalgt, styremedlem og nestleder i NITO Troms, kjenner Hanssen verdien av å engasjere seg. Nå er hun et relativt ferskt tilskudd i NITO Bioingeniørfaglig institutts rådgivende utvalg for forskning.

- Det å være bioingeniør er fantastisk, og jeg synes kombinasjonen av forskning og bioingeniørfag er spennende.

- Det å få muligheten til å være med i dette utvalget er en god arena til å legge til rette for bioingeniører innen forskning og samtidig bidra til å rekruttere flere bioingeniører inn i forskningen, avslutter hun.

Bioingeniørfaglig institutt