Samfunnspolitisk plattform

En satsning på realfagene

Norge skal være en ledende nasjon innen realfag og teknologi. Dette må i framtida gjenspeiles i norsk grunnopplæring. Elevene må få vesentlig mer tilgang på teknologi og informatikk, i form av tiltak slik som Forskerfabrikken, Inspiria og fritidstilbud som fremmer teknologi og informatikk. NITO skal da støtte og fremme slike tilbud. 

Den karaktermessige uttellingen av alle realfag må økes, og valgfagene i ungdomsskolen og videregående opplæring må styrkes innen teknologi og forskning. I tillegg må det gjøres tiltak for å skape positive holdninger til teknologi- og realfag. 

Det er avgjørende at alle elever oppnår større læringsutbytte i realfagene. Dette må blant annet gjøres ved raskere progresjon og ved at de høyest presterende elevene får undervisning tilpasset sine behov. Forsert undervisning er derfor et viktig tilbud for dyktige elever. [1]
 
Matematikk er en ferdighet av stor nytte for samfunnet og som fremmer samfunnsforståelse og læring i andre fagfelt. Matematikk er en sentral del av andre fag, og det er derfor viktig at alle får et godt grunnlag i matematikk tidlig. For mange elever i grunnopplæringen har sviktende grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget, og mange lærere mangler undervisningskompetanse i realfagene. [2][3]  

Det er viktig at elever kun introduseres for korrekt fagterminologi i realfagene, og mange elever opplever at undervisningen er for repetitiv. [4] NITO Studentene mener realfagslærerutdanningen og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) må styrkes, og læringsmateriellet må bli bedre. Det er spesielt viktig at undervisernes digitale kompetanse styrkes.  

Skolereformen, fremmet av regjeringen 29. mars, vil fjerne naturfag og geografi som obligatoriske fag. Dette strider imot NITO sitt ønske om å fremme og styrke realfag på Videregående skole. Vi ønsker en satsing og styrking på realfag slik at viktigheten av grunnleggende realfag som naturfag og geografi blir sett på som viktige, nødvendige og obligatoriske fag. 

NITO Studentene mener at: 

  • Programmering og teknologi må inngå i grunnskolen. 
  • Valgfagene i ungdomsskolen og videregående opplæring bør styrkes innen teknologi og forskning. 
  • Det bør gis flere eller tyngre vektede karakterer i matematikk og realfag. 
  • Dette vil føre til at undervisningstimene og betydningen av matematikk og realfag reflekteres bedre i karaktermessig uttelling. Det skal være mulig å ta realfag som standard praksis over hele landet så tidlig som på ungdomskolen for å gjøre det mulig å fokusere på høyskolefag på videregående. 
  • Videregående skoler bør i større grad inngå samarbeidsavtaler hvor deres elever kan avlegge eksamen i universitets- og høgskolefag. 
  • Kvaliteten på etter- og videreutdanningen av lærere rettet mot teknologi- og realfag, samt pedagogikk i disse fagene, bør styrkes. 
  • Det skal være mulig å ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) etter en fullført master innen ingeniør-, teknologi- eller realfag. 
  • Myndighetene må sikre at skolene får tilgang til maskinvare, egnet programvare og læringsplattformer. Disse skal ha dokumentert effekt. Sett bort i fra helt ny maskin- og/eller programvarer teknologi hvor potensiell effekt ikke er målt. Disse skal dokumenteres etter et år i bruk. 
  • Realfagsrettede lærerutdanninger skal inneholde programmering som et obligatorisk fag. 

Framtidas rekruttering til ingeniør- og teknologiutdanning.

Det er viktig at Norge utdanner nok ingeniører og teknologer til å møte framtidige kompetansebehov. NITO Studentene mener dette må gjøres ved å skape flere veier til ingeniør- og teknologistudier, satse videre på ordninger for realfagsrekruttering og oppgradere karriererådgivningstjenester. 

Samfunnet må skape flere veier til ingeniør- og teknologistudier ved å gjøre det enklere for elever i videregående opplæring å få realfagskompetanse. Elever på yrkesfag og alle linjer som gir studiekompetanse bør ha muligheten til å ta ekstra fag, slik at de kan oppnå spesiell studiekompetanse innen realfag. TAF er et eksempel på en viktig ordning for å kombinere yrkesfag med studiekompetanse. 

NITO Studentene vil gjøre veien til spesiell studiekompetanse enklere ved å øke muligheten for å ta flere fag på førstegangsvitnemålet. Dette kan gjøre veien til ingeniør- og teknologistudier kortere og gi utdanningssystemet mer fleksibilitet. 

Ordninger som fremmer realfagsrekrutteringen, slik som ENT3R, mentorer og vitensentrene, bør styrkes. NITO Studentene ønsker at barn og unge skal få mer informasjon om hvilke karriereveier og muligheter som finnes innenfor teknologi- og realfagene, og skape forståelse for at ingeniører og teknologer har betydelig bredde i kompetansen. 

Det er godt dokumentert at dagens karriererådgivning i grunnskolen og videregående opplæring ikke fungerer godt nok. [5] NITO Studentene etterlyser en betydelig oppgradering av disse tjenestene som gjør at elever får kjennskap til høyere utdanning og arbeidsmarkedet. I tillegg må karriererådgivningen bidra til å redusere ulikhet i utdanningsvalg. [6] 

Utdanning preges av store forskjeller i resultater og utdanningsvalg basert på blant annet kjønn, etnisitet og sosioøkonomisk bakgrunn. NITO Studentene mener bedre tilpasning av innholdet i fagene til elevene i grunnopplæringen er en av løsningene for å redusere forskjeller og sikre at flere vil bli ingeniører og teknologer. Det er samtidig viktig å løfte fram positive rollemodeller for å redusere skjev rekruttering til fagfeltene. Kvinneandelen i ingeniør- og teknologiutdanning må økes, samt andelen menn innenfor kvinnedominerte utdanninger som bioingeniørstudiet. 

NITO studentene mener at: 

  • Alle elever bør ha tilgang til å ta fag på førstegangsvitnemål så lenge de ikke allerede har tatt dem. 
  • Det skal stilles krav til relevant faglig erfaring for ansettelse i karriererådgivningsstillinger, inkludert krav om etter- og videreutdanning. 
  • Forskjeller i karakterer og utdanningsvalg må reduseres. 
  • Kvinneandelen i ingeniør- og teknologiutdanning må økes, samt andelen menn innenfor bioingeniørstudiet.  

Overgangen til arbeidslivet 

Norsk konkurranseevne vil i framtida være avhengig av at studentene har rammebetingelser til å prestere på høyest mulig nivå. Konkurranseevnen kan videre styrkes ved å forbedre studentenes overgang til arbeidslivet og ved å sikre at arbeidsgivere får den kompetansen de behøver gjennom dyktige nyutdannede. 

Studiestedene og arbeidslivet må legge til rette for en forutsigbar og enkel overgang til arbeidslivet etter avlagt grad, samt relevante deltidsjobber under studietiden. Det er avgjørende at studentene kan konsentrere seg mest mulig om studiene. Arbeid ved siden av studiene bør være relevant for framtidig karriere. 

Offentlig sektor har i dag svært få stillinger for studenter innenfor ingeniør- og teknologifag. Offentlig sektor bør derfor opprette opplæringsstillinger for studenter ved siden av studiene etter modell fra Danmark (“studenterjobs”). Dette vil gi offentlig sektor bedre tilgang til ny kompetanse og fremme sektorens posisjon som framtidig arbeidsgiver. Samtidig vil studentene få relevant arbeidserfaring og nettverk. Alle tariffområder og lovverket må tilrettelegge for slike studentstillinger. 

Praktikantordninger må være betalt og/eller studiepoenggivende. Det trengs vesentlig flere praktikantstillinger i offentlig sektor. Praktikantstillinger skal gi reell opplæring og virke supplerende til utdanningene. [7] 

NITO Studentene mener at: 

  • Dialog mellom studiestedene og lokale arbeidsgivere må styrkes vesentlig slik at studentene får tydeligere signaler om etterspurt kompetanse. 
  • Karriererådgivningen ved universiteter og høgskoler må styrkes og være tilgjengelig ved alle institusjoner. I tillegg må kvaliteten styrkes, det må tydeliggjøres hva karrieretjenestene tilbyr og studentene trenger mer informasjon om sin overgang til arbeidslivet. Studentene må eksponeres for karrieretjenestene tidligere i studieløpet enn i dag. 
  • Privat og offentlig sektor må ansette flere studenter i sommerjobb. 
  • Verneplikt skal ikke gå utover studiene eller studentenes overgang til arbeidslivet.
  • ulltidsstudenter bør automatisk få fritak for repetisjonstjeneste og verneplikt. 

Nyutdannedes vilkår i samfunnet 

NITO Studentene mener at det er viktig med et forutsigbart og stabilt arbeidsliv for unge i etableringsfasen. Fast ansettelse skal være hovedregelen. Nyutdannede må få bedre tilgang til samfunnets sikkerhetsnett etter overgangen til arbeidslivet og få gode ansettelsesforhold i passende stillinger med de tilhørende rettighetene.  

Et arbeidsliv som ser muligheter framfor begrensninger i mennesker er et bedre arbeidsliv. NITO Studentene ønsker først og fremst å bidra til at alle mennesker får benyttet sitt fulle potensial i arbeidslivet.

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt og skal ikke finne sted. 

NITO Studentene mener at: 

  • Direkte og indirekte diskriminering er forbudt og skal ikke finne sted. Alle mennesker må være inkludert i arbeidslivet. 
  • Stillinger beregnet for nyutdannede skal alltid være med overtidsbetaling. 
    Arbeidsgivernes bruk av særlig uavhengig stilling må reduseres, særlig overfor nyutdannede. [8] 
  • Nyutdannede som ikke er i arbeid må kvalifisere for dagpenger tilsvarende som ved minimumsinntekt. Dagpengeordningen må i tillegg utformes på en måte som i større grad fanger opp studenters arbeid.  
  • Nyutdannede må inkluderes i de ansattes bedriftsgrupper raskest mulig og oppleve medbestemmelse i virksomhetene. 
  • Testing av evner og personlighet i ansettelser må brukes på en faglig velfundert og hensiktsmessig måte. 
  • For å styrke konkurranseevnen i samfunnet, er det nødvendig med flere traineestillinger og stillinger for nyutdannede. 
  • Få studenter vurderer kommunen som en aktuell arbeidsgiver med et viktig samfunnsoppdrag. Kommunesektoren må profilere seg tydeligere og være en attraktiv arbeidsgiver for nyutdannede studenter. 
  • Testing av evner og personlighet i ansettelser må brukes på en faglig velfundert og hensiktsmessig måte. Test av intelligens bør begrenses mest mulig. 

Bærekraftsamfunnet 

Det norske samfunnet og verden må raskest mulig sikre en overgang til et bærekraftig samfunn og en sirkulær økonomi. Norge må være en pådriver for mer internasjonalt samarbeid om energi, klima og miljø. Samtidig er tilgang på ren og rimelig energi en viktig forutsetning for å løfte flere ut av fattigdom. For å oppnå overgangen til bærekraftsamfunnet, må klima- og miljøpolitikk bli god næringspolitikk. Framtidas næringsliv må være grønt. 

Det norske samfunnet må øke utviklingstakten av nye energiteknologier gjennom fortsatt satsning på forskning, fremskynde oppgraderingen av eksisterende infrastruktur og øke spredningen av klima- og miljøvennlige energiteknologier i Norge.  

Norge bør i størst mulig grad benytte alle virkemidler for å redusere klimagassutslippene. Med dette menes virkemidler som klimakvotehandel, skattlegging av utslipp og innovasjonsordninger. Det er mange veier og teknologier som kan lede til bærekraftsamfunnet. Det er derfor viktig at myndighetene ikke forplikter seg for mye til enkelte teknologiske løsninger, men satser på en rekke nye teknologier. 

Norge må utvikle infrastruktur som sikrer maksimal ombruk og gjenvinning, og at produkter må lages på en måte som gjør at mest mulig kan brukes på nytt. Avfall skal aldri havne i naturen, og kontrollen over avfallssystemet må styrkes. Norge må bidra til å redusere plast og mikroplast i naturen og havet, samt redusere miljøgifter. 

Verden har behov for mer kunnskap om teknologier for å redusere effektene av global oppvarming. Ved fortsatt global oppvarming, kan landene på sikt bli nødt til å vurdere geoengineeringtiltak før konsekvensene av klimakrisen blir for store.

Store geoengineeringtiltak kan gi utilsiktede og negative effekter. Dette betyr at vi trenger mer forskning og forståelse på feltet. Dette er ikke fordi NITO Studentene ønsker økt bruk av geoengineering, men fordi samfunnet kan bli tvunget til å ta i bruk slike virkemidler. [9]  

NITO Studentene mener at: 

  • Norge må være et foregangsland for utdanning, utvikling, forskning og investering i klimanøytrale og miljøvennlige energiteknologier. 
  • Norge må satse på utvikling av karbonnegative teknologier og karbonlagring. 
  • Norge må satse på teknologiske løsninger for å redusere klima- og miljøpåvirkningen i transportsektoren, herunder å fase ut fossile transportmidler. 
  • Klima- og miljøavtrykket ved byggeprosjekter må reduseres, blant annet gjennom økt andel prosjekter med klimasertifisering, flere karbonnøytrale prosjekter og økt materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall.
  • Ledende teknologier og kompetanse fra petroleumsnæringen må overføres til grønne satsninger. Det må være et godt samarbeid mellom personer med kompetanse innen petroleumsnæringen og andre næringer. 
  • Verdens matproduksjon er en stor kilde til klimagassutslipp og har i tillegg stor miljøpåvirkning. Fotavtrykket fra matproduksjon må reduseres i Norge og globalt. 
  • Virksomheter skal ikke drive med miljø- og klimadumping i andre land. 
  • Norge må fokusere på internasjonal utbygging av miljøvennlige energikilder. 
  • Man skal forske mer på langtidseffektene av geoengineering.

Vårt etiske ansvar 

Ingeniørenes og teknologenes rolle i samfunnet preges mer og mer av etiske utfordringer knyttet til personvern og kunstig intelligens. Det er nødvendig med strengere regelverk som stiller krav til personvern og kunstig intelligens. For sistnevnte må etiske normer defineres, forventninger skapes og man trenger et system for ansvarsvurdering og ansvarsstillelse.

Det er viktig at spørsmålene om hvem som bør ta det moralske, etiske og juridiske ansvaret for kunstig intelligens gis en fremtredende plass på den politiske dagsordenen og i samfunnsdebatten. 

Evnen til å vurdere etiske og moralske aspekter innen eget fagfelt er en viktig del av ingeniør- og teknologiutdanningene. Ingeniører og teknologer bidrar til å utvikle ny teknologi og nye løsninger, og må derfor også ha evnen til å stille kritiske spørsmål og vurdere de langsiktige konsekvensene av teknologien de er med på å utvikle. 

Mange av dagens retningslinjer og standarder tar ikke for seg alle problemene ingeniører og teknologer møter, eller ansvarsområdene de må takle i sitt arbeid med kunstig intelligens. Behovet øker for å adressere de etiske problemstillingene ingeniører og teknologer står overfor på en mer direkte måte. NITO Studentene etterlyser en faglig oppdatering av ingeniøretikken for å ta høyde for vårs tids mest aktuelle problemstillinger. 

NITO Studentene mener at: 

  • Alle skal eie sine egne personopplysninger og biologiske data. Individet må ha mulighet til å samtykke til bruk eller tilgjengeliggjøring av sine personopplysninger, herunder helseinformasjon. 
  • Den enkelte skal kunne ferdes fritt – også digitalt – uten at det samles inn informasjon om den enkeltes bevegelser. 
  • Alle offentlige registre som lagrer sensitive eller samfunnskritiske data må lagre data på servere i Norge, og at registrene må driftes av virksomheter i Norge. 
  • Det skal være mulig å reservere seg mot videresalg av data på en brukervennlig måte. 
  • Det må sikres at kunstig intelligens ikke utvikles og trenes på skjeve datasett som fører til diskriminering, og det må etableres standarder for kunstig intelligens. Det må kunne dokumenteres på hvilken bakgrunn algoritmer er trent. 
  • Virksomheter må stå ansvarlige for potensiell skade påført av deres systemer basert på kunstig intelligens, herunder erstatningsansvar overfor berørte.  
  • Virksomheter bør risikovurdere sine løsninger basert på kunstig intelligens og rapportere eventuelle brudd på retningslinjer. 

Demokratisk beredskap 

Blant annet som en følge av nye teknologier, er falsk informasjon på betydelig fremmarsj i samfunnet. I land der befolkningen påvirkes av falsk informasjon og polarisering som følge av ensrettet medieeksponering, setter det offentligheten og det politiske systemet under press. Dette kan igjen bryte ned demokratiet, sivilsamfunnet og rettsstaten. 

Falsk informasjon genereres raskere og spres raskere gjennom nye kanaler og økt mulighet for å publisere uten redaksjonell kvalitetssikring. I tillegg er falsk informasjon ofte vanskeligere å avkrefte.

I en del tilfeller ser man at fremmede stater påvirker andre land og deres demokratiske prosesser gjennom falsk informasjon. NITO Studentene etterlyser flere grep for å styrke informasjonssamfunnet og svekke framveksten av falsk informasjon. 

NITO Studentene mener at: 

  • Vi må sikre samfunnets motstandskraft mot falsk informasjon, blant annet ved å lære unge kildekritikk og skape forståelse for hvordan falsk informasjon oppstår og spres. 
  • Sosiale medieselskaper må ta ansvar for å identifisere falsk informasjon på sine plattformer og markere dem med linker til faktuelle kilder angående temaet. 
  • Det bør gis mer støtte til dybdejournalistikk og faktasjekkingstjenester. 
  • Det må sørges for en sikker gjennomføring av valg som minimerer risikoen for påvirkning gjennom for eksempel dataangrep. 
  • Fallende tillit til forskning bør bøtes på ved en satsning på systematiske kunnskapsoppsummeringer. [10]
  • Myndighetene bør øke innsatsen mot ulovlig markedsføring i sosiale medier og slå sterkere ned på skjult, misvisende og ulovlig markedsføring. 
  • Norge bør jobbe for internasjonalt samarbeid for å bekjempe spredning av falsk informasjon. 

Fotnoter:

  1. Forsert undervisning innebærer at elever tar fag på et høyere nivå eller «hopper over» klassetrinn.
  2. Udir (2018): “Kunnskapsgrunnlag for kvalitetskriterium for læremiddel i matematikk.”
  3. Meld. St. 28 (2015-2016: 13): “Fag - Fordypning - Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet.”
  4. Børte, Kristin, Sølvi Lillejord og Lotta Johansson (2016: 3): “Evnerike elever og elever med stort læringspotensial. En forskningsoppsummering.”
  5. Kunnskapsdepartementet (NOU 2016:7): “Norge i omstilling. Karriereveiledning for individ og samfunn.”
  6. Kunnskapsdepartementet (NOU 2019:3: 234-235): “Nye sjanser - bedre læring. Kjønnsforskjeller i skolepretasjoner og utdanningsløp.”
  7. Praktikantstillinger vil her skille seg fra opplæringsstillinger for studenter ved at førstnevnte normalt vil ha lavere varighet, eksempelvis fra to til seks måneder og høyere arbeidstid. Opplæringsstillinger bør normalt ha en varighet på ett til tre år og en stillingsbrøk mellom 15 og 35 %.
  8. Karakteristisk for særlig uavhengige stillinger er at de unntas fra de fleste og viktigste arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, samt ikke kan kreve overtidsbetaling. 
  9. Keith, David (2000): “Geoengineering the Climate: History and Prospect”. Annual Review of Energy and the Environment.
  10. FHI (2014): “Hva er en kunnskapsoppsummering?”