Gå til innhold
Politikk

Samfunnspolitisk plattform

Norges energiressurser og ikke minst den kompetansen Norge har utviklet innenfor petroleumssektoren gir landet en viktig rolle som internasjonal leverandør av energi.

Samfunnspolitisk plattform

Omstilling av samfunnet (det grønne skiftet)
Norge trenger en helhetlig politikk for langsiktig verdiskaping basert på landets rike energiressurser hvor energibehov, klimahensyn og næringsutvikling sees i sammenheng.

NITO Studentene mener at klimapolitikk må bli god næringspolitikk. Norsk næringsliv har gode forutsetninger for å være i front på klima, men det krever tilrettelegging fra myndighetenes side. Utvikling av bærekraftig teknologi må derfor stå sentralt i næringspolitikken, sammen med en målrettet satsing på forskning og utvikling av fornybar energi og mer utslippsbesparende utvinning av fossil energi.

Dette skal også gjenspeiles i et fremtidsrettet tilbud på norske utdanningsinstitusjoner. Rammebetingelsene for testing og utprøving av ny teknologi må forbedres, og innen fornybarpolitikken må det etableres markeder for å sikre framtidig verdiskaping.

NITO Studentene mener at Norge skal satse sterkt på investeringer i utdanning og forskning som kan bidra til realisering av miljøvennlig og fremtidsrettet teknologi.

NITO Studentene mener at:

  • Klimapolitikk må bli god næringspolitikk, og fremtidens næringsliv må være grønt.
  • Norge skal investere i utdanning og forskning som kan bidra til realisering av miljøvennlig og fremtidsrettet teknologi.

Nye energikilder

Om lag en milliard mennesker har ikke tilgang på strøm i dag, og verdens energiforbruk for øvrig øker raskt. En elektrifisering av transportsektoren vil drive denne utviklingen enda raskere.

For å dekke verdens energiforbruk i fremtiden og samtidig bidra til en bærekraftig utvikling er det helt nødvendig at vi investerer mer i forskning på- og utbygging av ikke-fossile energikilder, samtidig som vi utvikler løsninger for karbonfangst og lagring.

Tilgang på ren og rimelig energi vil også være en viktig forutsetning for å løfte flere ut av fattigdom, gjennom tilgang på rent vann, lys og utdanning.

NITO Studentene mener at:

  • Norge må være et foregangsland for forskning på - og investering i - ikke-fossile energikilder.
  • Det må legges spesielt til rette for internasjonal skalering av virksomheter som leverer fornybare løsninger til energisektoren.
  • Norge må øke forskningsinnsatsen på kjernekraft.
  • Norge må bygge ut kjernekraft.
  • Norge må bruke bistandsmidler på utbygging av fornybar energi i samarbeid med lokale aktører, og gi disse utdanning som gjør dem i stand til å vedlikeholde og foreta videre utbygging selv.

Internasjonalt energisamarbeid

Norge har tilnærmet 100 % fornybar kraftproduksjon grunnet god utnyttelse av vassdrag. På resten av kontinentet ser fordelingen imidlertid annerledes ut.

Vind- og solkraft er et godt alternativ for mulig kraftproduksjon i andre deler av Europa. Denne er imidlertid ikke forutsigbar med tanke på leveringssikkerhet.

Ved å bygge ut overføringskapasiteten mellom landene samt vassdragsutbygging i Norden vil man kunne utnytte magasineringsmulighetene vannkraft har, som «Europas grønne batteri». Ved overproduksjon av vindkraft kan denne eksporteres til land med lettere regulerbar kraftproduksjon.

Et slikt samarbeid vil kunne bidra til utfasing av fossil kraftproduksjon på kontinentet samtidig som nødvendige utbygginger vil skape flere arbeidsplasser.

NITO Studentene mener at:

  • Norge må være en pådriver for mer internasjonalt energisamarbeid.
  • Det må bygges ut større overføringskapasitet til andre europeiske land.
  • Norske vannkraftverk må oppgraderes og effektiviseres.
  • Norge skal hjelpe til med det grønne-skiftet, og ikke ta i bruk fossil kraft for egen økonomisk gevinst.

Personvern

Persondata har blitt en av dagens mest verdifulle handelsvarer, og tilgang på persondata gir store muligheter både for økonomisk vinning og politisk makt.

Ny teknologi for analyse av stordata gjør at til og med tilgang på en liten mengde metadata kan brukes til å påvirke menneskers valg og i ytterste konsekvens forrykke et helt demokrati.

Den teknologiske utviklingen gir også store muligheter for bedre samfunnssikkerhet, men teknologien utgjør samtidig en stor trussel for den enkeltes personvern. Det er viktig at sikkerheten ivaretas, men informasjonsinnhenting og overvåking må ikke gå på akkord med individets rett til privatliv, og det er derfor behov for en svært restriktiv lovgivning på området.

Høy grad av tillit er et viktig fundament for en velfungerende rettstat. Vi har dessverre sett ved flere anledninger at grensene for hva vi må akseptere av informasjonsinnhenting og lagring av data gradvis tøyes.

Liberalisering av lovgivningen som regulerer datainnsamling og hvilke virkemiddel myndighetene kan ta i bruk for å kontrollere samfunnet kan gå på bekostning av den enkeltes tillit til rettstaten.

EUs datalagringsdirektiv (2006), som senere ble kjent ugyldig, er et godt eksempel på en slik tøyning av regelverket under påskudd av kriminalitetsbekjempelse.

NITO Studentene mener at:

  • Hver enkelt skal eie sine egne personopplysninger, dette skal også gjelde biologiske data.
  • Hver enkelt skal til enhver tid kunne få innsyn i hvilke data som lagres om dem, både hos offentlige og private virksomheter.
  • Hverken offentlige eller private virksomheter skal ha anledning til å lagre mer data enn det som kan dokumenteres er nødvendig for å levere sine tjenester.
  • Det skal være mulig å reservere seg mot videresalg av data.
  • Den enkelte skal kunne ferdes fritt – også digitalt - uten at det samles inn informasjon om den enkeltes bevegelser.
  • Kommunikasjonskontroll, herunder også innsamling av metadata, skal kun brukes i de tilfeller hvor det foreligger sterk mistanke om noe kriminelt, og etter godkjennelse fra en domstol.
  • Tilsyn med statens overvåkningsorganer må gjennomføres av tverrpolitiske organer for å hindre for tette bindinger mellom regjering og tilsynsorganene.
  • Sensitiv persondata som angår norske statsborgere skal ikke lagres i utenlandske databaser.

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens er av World Economic Forum sett på som nummer tre av tolv fremvoksende teknologier. Kunstig intelligens har potensiale til å skape radikale endringer i mange bransjer, bidra til enorm verdiskaping og fundamentalt endre hvordan vi jobber. Kunstig intelligens bidrar allerede i dag til å redde liv, og er et viktig verktøy i arbeidet med å bremse klimaendringene. Teknologien fører imidlertid også med seg noen etiske problemstillinger.

Når kunstig intelligens i fremtiden skal ta stilling til etiske spørsmål på egenhånd, er det desto viktigere at etikk får en tydeligere og bedre forankret rolle i utdanningene til ingeniørene og teknologene som utvikler den kunstige intelligensen. Det bør også på overnasjonalt nivå utredes etiske problemstillinger knyttet til anvendelse av kunstig intelligens og utarbeides internasjonalt lovverk som regulerer dette.

Det er viktig at utvikling og bruk av kunstig intelligens reguleres etter samme strenge lovverk for innsamling, oppbevaring og bruk av persondata som øvrige aktører i samfunnet, slik at det ikke oppstår smutthull i personlovgivingen som kan utnyttes av offentlige eller private virksomheter.

NITO Studentene mener at:

  • Norge må investere mer i forskning på - og utvikling av - kunstig intelligens.
  • Det må sikres at kunstig intelligens ikke trenes på skjeve datasett som fører til diskriminering i beslutningsprosesser.
  • For algoritmer som brukes i beslutnings- og rekrutteringsprosesser må det kunne dokumenteres på hvilken bakgrunn algoritmen er trent.
  • Kunstig intelligens må være underlagt samme strenge lovverk for innsamling og behandling av persondata som øvrige aktører i samfunnet.

Overgang til arbeidslivet

NITO Studentene mener at det er viktig med et forutsigbart og stabilt arbeidsliv for unge i etableringsfasen, hvor fast ansettelse skal være hovedregelen. Stillinger beregnet for nyutdannede skal alltid være med overtidsbetaling.

NITO Studentene mener at kjønn aldri skal være en faktor ved ansettelse eller lønnsfastsetting. Arbeidsgivere skal sørge for lik lønn for likt arbeid. Internships, trainee-stillinger og liknende ansettelsesforhold skal alltid være betalt.

En svært liten andel av nyutdannede ingeniør- og teknologistudenter har kommunesektoren som sitt førstevalg når de skal søke sin første jobb. Samtidig har kommunene ansvaret for mye av infrastrukturen i Norge. Det er derfor viktig at kommunene har den nødvendige ingeniørkompetansen til å løse disse oppgavene, slik at velferdsgodene kan opprettholdes og forbedres.

NITO Studentene mener at kommunene må sikre seg nødvendig ingeniørkompetanse ved å profilere seg bedre overfor aktuelle yrkes- og studentgrupper, sikre gode fagmiljøer, og samarbeide med utdanningsinstitusjoner for å rekruttere arbeidskraft. 

NITO Studentene mener at:

  • Stillinger beregnet for nyutdannede skal alltid være med overtidsbetaling.
  • Kommunesektoren må se på fagkompetanse, uavhengig av tittel ved ansettelser
  • Kjønn skal aldri være en faktor ved ansettelser eller lønnsfastsetting.
  • Kommunesektoren må profilere seg og gjøre seg mer attraktiv for nyutdannede studenter.

Verneplikt

Det er viktig at Norges forsvarsevne opprettholdes, og verneplikten er en viktig del av dette. Det er likevel viktig at verneplikten ikke er til hinder for kunnskapsutviklingen i samfunnet og den enkeltes muligheter til å lykkes.

Andelen unge mennesker som kalles inn til førstegangstjeneste hvert år er svært liten sett i forhold til andelen som tas opp til høyere utdanning. En liten andel av hvert årskull fra forsvaret kalles årlig inn til repetisjonstjeneste i Heimevernet.

Innkalling til repetisjonstjeneste i løpet av studietiden er en belastning for et lite mindretall av studentmassen, som kan gi dem en vesentlig ulempe sammenlignet med øvrig studentmasse når det gjelder prestasjoner på studiene, som senere kan spille en viktig rolle for videre karriere.

Med høyt frafall blant norske studenter kan det også synes lite hensiktsmessig å ta studentene ut av studiene i perioder for å tjenestegjøre i Heimevernet.

Norsk konkurransekraft i fremtiden vil også være avhengig av at norske studenter gis muligheter til å prestere på så høyt nivå som mulig, uten unødvendige forstyrrelser.

NITO Studentene mener at:

  • Verneplikt ikke skal gå utover den enkeltes mulighet til å prestere på studier.
  • Heltidsstudenter skal gis automatisk fritak for repetisjonstjeneste i studietiden ved søknad.

Fremtidig rekruttering av ingeniører og teknologer

Norge har behov for flere ingeniører og teknologer både nå og i framtiden. For å sikre fremtidig rekruttering er det viktig å øke barn og unges interesse og motivasjon for realfag.

Dette kan gjøres gjennom økt fokus på realfag i barnehage, grunn- og videregående opplæring og i lærerutdanningen, samt målrettede rekrutteringstiltak overfor elever i videregående skole.

Grunnopplæringen

Norge skal være en ledende nasjon innen realfag og teknologi. Dette må også gjenspeiles i norsk grunnopplæring.

Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i grunnopplæringen. Det er viktig at tilpasset opplæring også blir gitt til de elevene som er spesielt flinke eller interesserte i et fag. Samtidig er det et viktig virkemiddel for å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring og bør også brukes for å dyrke talenter i enkelte emner.

Forsert undervisning er et godt tilbud og videregående skoler bør i større grad inngå samarbeidsavtaler hvor elever fra videregående også kan avlegge eksamen i fag ved en høyere utdanningsinstitusjon.

Barne- og ungdomsskolen

I grunnskolen skal det skapes interesse og gis kunnskap gjennom solid undervisning, samtidig som skole og læring skal være gøy og inspirerende. Grunnskolen skaper grunnlaget for videre valg i livet og det er derfor viktig å styrke undervisningen i realfag.

Det er viktig å fokusere på eksperimenter og aktiviteter som inspirerer elevene. Eksempler på slik undervisning er fagene «teknologi i praksis» og «forskning i praksis» (ungdomstrinn). Slike fag kan bidra til å skape engasjement og forståelse, samtidig som det kan bidra til å skape mer positive holdninger til realfag.

Dagens valgfag på ungdomstrinnet bør også suppleres med valgfag som knyttes opp til og gir en forsmak på yrkesfaglig utdanning.

Datavitenskap skal komme inn som et fag fra barneskolen av, for å gi barna en forståelse av hva teknologi er, hvordan dagens teknologi er bygd opp og hva den kan brukes til. Datavitenskap bidrar også til forståelse av matematiske og logiske problemstillinger som kan brukes i andre fag.

NITO Studentene mener at:

  • Realfagene og teknologiforståelse skal komme sterkere inn i grunnskolen.
  • Det må gjøres tiltak for å få en positiv holdning til realfag.
  • Datavitenskap skal inn som eget fag i grunnskolen.  
  • Det må jobbes med å opplyse lett og enkelt til barn og unge, hva en Ingeniør og Teknolog er, for å øke forståelsen fra tidlig alder, og gjøre dette til vanlige "Når jeg er stor" jobber.
  • Karakterkravet i matematikk for lærerutdanningene er et riktig tiltak for å heve realfagskompetansen i grunnskolene.

Videregående opplæring

Hvis Norge skal være en ledende nasjon innen realfag og teknologi, må dette også gjenspeiles i tilbudet i videregående opplæring.

Studieforberedende retninger på videregående skal forberede elevene til å ta en høyere utdanning. Alle elever som går studiespesialiserende bør ha mulighet til å ta full fordypning i alle realfagene. Dersom skolen eleven går på ikke har tilbud om realfag må skolen tilrettelegge for at elevene skal kunne ta fagene ved en annen skole, enten fysisk eller som nettundervisning.

NITO Studentene er positive til spesialiserte realfagsskoler på videregående nivå og mener at slike skoler kan være et supplement til det offentlige tilbudet.

Videregående skoler bør i større grad inngå samarbeidsavtaler med nærliggende universiteter og høgskoler om forsert undervisning og mulighet til å ta realfag på universitets- og høgskolenivå for spesielt flinke elever.

Yrkesfaglige retninger skal gjenspeile hvordan yrket blir og være praktisk rettet. Det bør imidlertid være mulig for elever som ønsker det å ta ekstra fag, slik at de kan oppnå spesiell studiekompetanse. Elever på yrkesfaglig utdanning skal få informasjon om muligheter for å studere videre innen relevante områder etter fullført fagutdanning.

Teknisk Allmennfag (TAF) er en videregående linje over fire år der man kombinerer yrkesfag og studiespesialiserende, som fører til fagbrev og spesiell studiekompetanse.

Alle fylker bør tilby TAF til elever som begynner på videregående skole, slik at det er mulig å begynne på TAF uavhengig av hvor du er bosatt. Videre skal det tilbys flere yrkesfaglige retninger med TAF ordningen, slik at denne erfaringen og kompetansen kan videreføres til flere fagfelt.

NITO Studentene mener at:

  • Elever som går alle former for studiespesialiserende utdanningsløp bør ha mulighet til å ta full fordypning i alle realfagene.
  • Videregående skoler bør samarbeide med nærliggende universiteter og høgskoler om forsert undervisning, slik at spesielt flinke elever får mulighet til å ta realfag på universitets- og høgskolenivå.
  • Elever på yrkesfag bør ha muligheten til å ta ekstra fag, slik at de kan oppnå spesiell studiekompetanse.
  • Alle fylker bør tilby TAF til elever som begynner på videregående skole.

Rekrutteringstiltak

Realfagskommuner skal styrke barn og unges kunnskap og ferdigheter innenfor realfag. For å sikre rekruttering til ingeniør -og teknologiutdanningene, er det viktig at Kunnskapsdepartementet følger opp realfagskommunene for å påse at tiltakene blir gjennomført og videreført.

Tiltak som jenter og teknologi, vitensentre og rollemodeller må følges opp, og det skal sikres at barn og unge kan møte gode realfagsambassadører i skolen og på arenaer der unge møter arbeidslivet.

Navn på studieretninger må reflektere studiets innhold og eventuelt yrket utdanningen leder til. Dette for å sikre bevisste utdanningsvalg, og for å redusere frafall som følge av feil studievalg.

Mentorordninger

Nasjonal ordning for mentorer i realfag bidrar til rekruttering til realfagsstudier, og kan heve nivået på realfagskunnskaper blant ungdom. Mentorordninger går ut på at studenter fra realfaglige studier er mentorer som gir realfagstrening til elever på ungdomstrinnet og i videregående. Dette er en ordning som alle ungdommer bør få tilbud om før valg av høyere utdanning. Slike mentorordninger kan være digitale, der dette er hensiktsmessig.

Yrkes- og utdanningsveiledning

Yrkes- og utdanningsveiledning er en viktig faktor for å sikre bevisste utdanningsvalg, redusere kjønnsdeling i utdanninger og yrker, samt bevisstgjøre ungdom om hvilken kompetanse samfunnet har behov for.

I grunnskolen og på videregående skal det være rådgivere som kan være med og hjelpe eleven med å ta bevisste utdannings- og yrkesvalg, og bistå skolen generelt med å tilrettelegge for bevisste utdanningsvalg.

Rådgivere skal ha relevant utdanning på minimum bachelornivå, herunder minimum 60 studiepoeng rådgiverrelevante fag. Rådgivere skal ha kunnskap om arbeidslivet, og god kunnskap om både yrkesfaglige og akademiske utdanningsløp og karriereveier.

Lærerutdanning

Matematikk og andre realfag er modningsfag som krever at elevene får kontinuerlig opplæring i faget. Det brukes eksempler fra andre fagområder inn i matematikk og realfag, men det bør også brukes flere eksempler fra matematikk og realfag inn i de andre fagene.

På den måten vil elevene få en bedre forståelse av hva realfagene kan brukes til og hvorfor de er relevante. Dersom dette skal være mulig må realfagene i større grad trekkes inn i de andre fordypningene i lærerutdanningene, slik at alle lærere har et grunnlag og en bevissthet til matematikkens og realfagenes betydning i samfunnet.

Det er nødvendig med krav til fordypning for å kunne undervise i realfagene i grunn- og videregående skole, dermed bør lærerstudenter få tilbud om fordypning innen realfag og matematikk. NITO Studentene er positive til økonomiske incentiver for å ta fordypning i realfag.

IT-kompetanse blir en stadig viktigere del av samfunnet og lærerstudenter bør derfor få grunnleggende innsikt i IT, nettvett, IKT-sikkerhet og hvordan teknologien påvirker samfunnet, samt kunne ta i bruk IKT i undervisningen.  

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) bidrar til å styrke undervisningen i skolene ved å tilføre realkunnskap og verdifulle erfaringer fra yrkeslivet som kan brukes i undervisningen.

Bakgrunn fra teknologi eller realfag kan være et verdifullt tilskudd til yrkesfagene og til realfagene på studieforberedende retning. Det skal være mulig å ta PPU etter en fullført bachelor eller master innen teknologi-, ingeniør- eller realfag.

NITO Studentene mener at:

  • Det bør være krav til fordypning for å kunne undervise i realfagene i grunn- og videregående skole.
  • De økonomiske incentivene for å ta fordypning i realfag må opprettholdes.
  • Det må skje et IKT-kompetanseløft i lærerutdanningen.
  • Det skal være mulig å ta PPU etter en fullført bachelor eller master innen teknologi-, ingeniør- eller realfag.

Forsert undervisning er en ordning hvor elever på ungdomstrinnet kan ta fag fra videregående opplæring og elever i videregående opplæring kan følge undervisning på universitets- eller høgskolenivå.

Publisert: Sist oppdatert: