Velferdspolitisk plattform

Sak 06/LM23 – Vedlegg 1 - Forslag til Velferdspolitisk plattform

Ingeniør- og teknologistudenter trenger et raust og godt velferdstilbud for å oppnå mest mulig læring, trivsel og gjennomføring av studiene. Rammene for studenttilværelsen må ta utgangspunkt i dette, og det må derfor finnes gode økonomiske støtteordninger og velferdstilbud for studenter. Det er et offentlig ansvar at alle skal ha like muligheter til å studere på fulltid i Norge. 

1. Studentøkonomi for heltidsstudenten

Studiestøtten som tilbys gjennom Statens lånekasse for utdanning er det viktigste virkemiddelet for lik rett til utdanning i Norge. Det skal være mulig å studere på heltid uten å være avhengig av deltidsjobb eller økonomisk støtte fra familie eller andre. For at studentenes økonomi skal følge kostnadsutviklingen i samfunnet, skal støttebeløpet knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden (G). Den årlige studiestøtten skal være på 1,5 G og fordeles over 11 måneder.

NITO Studentene er positive til stipend på bakgrunn av en kombinasjon av avlagte studiepoeng og gjennomført studium. Imidlertid er det viktig at alle studieprogrammer gir mulighet for fullt stipend, også de som per i dag ikke regnes som grader. Stipendandelen må økes til 50 % av studiestøtten.

Norske studenter som tar hel- eller delgrad i utlandet skal motta en basisstøtte som reflekterer bo- og levekostnadene i vertslandet og studieavgift. Dersom det skal være en reell mulighet til å ta hele eller deler av en grad i utlandet uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn, må de økonomiske støtteordningene tilpasses kostnader.

NITO Studentene mener:

• Studiestøtten må økes til 1,5 G og fordeles over 11 måneder.
• Stipendandelen må økes til 50 % av studiestøtten.
• Alle studieprogrammer, også de som ikke er gradsgivende, må gi mulighet for fullt stipend.
• Det bør utredes reduksjon av studiegjelden for avlagte grader i fagfelt som er spesielt nødvendige for å møte kompetansebehovet.
• Studentrabatten på statlig finansierte kollektivtransportordninger skal økes til 50 prosent på alle reiser og billettyper, uten fastsatt aldersgrense.
• Lånekassen må tilby flere utbetalingsmodeller eksempelvis som flat utbetaling i 11 måneder.
• Studenter med nedsatt funksjonsevne skal motta studiestøtte i 12 måneder. Støttebeløpet skal reguleres etter grunnbeløpet i Folketrygden og settes til 2,5 G.
• Studenter må få pensjonsopptjening basert på studiestøtten og arbeidsinntekt fra første krone
• NAVs velferdstjenester må endres for å tilgjengeliggjøre et bedre sikkerhetsnett for studenter, spesielt i overgangen til arbeidslivet.
• Studenter med barn må få økt studiestøtte for å sikre livsoppholdet. De skal ha rett til foreldrestipend, forsørgerstipend og foreldrepenger fra Lånekassen, uavhengig av partners økonomiske situasjon. Studenter som får barn må på sikt få støtte fra NAV for å sikres tilsvarende rettigheter som resten av befolkningen.

2. Studentstyrte og effektive studentsamskipnader

Som leverandør av velferdstjenester til studentene har samskipnaden et bredt mandat og stort ansvar. Studentsamskipnaden skal styres av studentene for å tilby egnede og ønskede tjenester til studentene, slik som studentboliger, kantiner og helsetjenester. Samskipnadene er selv ansvarlige for å formidle tilbudene sine for å sikre at studentene har god informasjon om velferdstjenestene og sine plikter og rettigheter.

Staten har et ansvar for finansiering og gode rammevilkår for utvikling av studentsamskipnadene. Driften av studentsamskipnadene må være ressurseffektiv for å sikre at studentene får et best mulig tilbud. Samskipnadene er selv ansvarlige for å formidle tilbudene sine for å sikre at studentene har god informasjon om velferdstjenestene.

Siden staten eier studentsamskipnadene, må de underlegges offentlighetsloven. Samtidig har samskipnadene et selvstendig ansvar for å utvise stor åpenhet om virksomheten.

NITO Studentene mener:

• Studentsamskipnadene skal være studentstyrt og underlegges offentlighetsloven.
• Studentsamskipnadene må utvise forsiktighet i økonomiske overføringer mellom virksomhetsområder.
• Direktører i studentsamskipnadene bør ansettes i åremål.
• Det må gis tilstrekkelig opplæring i styrerollen og passende involvering i driften for studentenes styrerepresentanter.
• Studentsamskipnadene bør ikke utvikle betydelige tilbud for studentenes kostnad der andre aktører har et ansvar for finansiering av tilbudet.
• Studentsamskipnadene må arbeide aktivt og systematisk i alle virksomhetsområder for å oppnå en bærekraftig drift.

3. Studentbolig til flere

Studentsamskipnader skal få tilskudd fra staten til bygging av studentboliger. Rimelige lån og tilskudd skal bidra til lavere boutgifter for studentene. Det må bygges mange flere studentboliger, og dekningsgraden bør være minst 20 % nasjonalt. Det er studentsamskipnadens ansvar å holde tilsyn med sine bygg og påse godt vedlikehold.

Det er stort behov for oppgraderinger av mange studentboliger for å møte studentenes forventninger til levestandard. Studentsamskipnadene må øke oppgraderingstakten, fortrinnsvis med tilskudd fra staten. Det er viktig at studentboligene har lang brukstid.

Studentsamskipnadene bør i størst mulig grad bygge miljøvennlige og bærekraftige studentboliger, gjerne med egen energiproduksjon. Dersom miljø- og bærekraftstiltak fører til økte kostnader per hybelenhet, skal det kunne gis høyere kostnadsramme. Dette bør også medføre økt statlig tilskudd per hybelenhet.

NITO Studentene mener:

• Det må bygges vesentlig flere studentboliger hvert år og med et statstilskudd på 49 %. Kostnadsrammen per hybelenhet må tilpasses dette.
• Regjeringen må sikre at studentboligprosjektene som mottar tilskudd i størst mulig grad realiseres.
• I tildelingen av tilskudd til bygging av studentboliger må pressområder prioriteres.
• Studentsamskipnaden skal tilrettelegge for at den totale boligmassen gjenspeiler behovet i studentmassen, herunder at en tilstrekkelig andel av studentboligene må være universelt utformet.
• Studentsamskipnader skal ha rett til gunstige lån gjennom Husbanken.
• Kun studentsamskipnadene skal motta tilskudd for å bygge studentboliger.
• Studentsamskipnaden må alltid opptre som profesjonell utleier og ivareta studentenes rettigheter som leietakere.
• Alle studentsamskipnader må ha ordninger for å prioritere tilflyttende førsteårsstudenter og internasjonale studenter.
• Vertskommunen har et ansvar for å gi tilgang til egnede og rimelige/gratis tomter for bygging av studentboliger.

4. Et tilpasset helsetilbud

Studenter er en stor samfunnsgruppe med andre helsebehov enn den øvrige befolkningen. God helse blant studentene er viktig for å få godt læringsutbytte og gjennomføring av studiene. Det fører igjen til høyere sysselsetting og bedre overganger til arbeidslivet. Det er et offentlig ansvar at studentene har et rimelig og tilgjengelig helsetilbud. Det er viktig at helsetilbudet er tilpasset studentenes behov og sikrer at studenter med helseproblemer oppsøker behandling. Studietiden er også en viktig fase for å forebygge senere alvorlige helseproblemer og dermed fremme en god folkehelse.

Altfor mange studenter har psykiske symptomplager på alle alvorlighetsnivåer. Alle studenter skal ha et raskt tilgjengelig tilbud om psykisk helsehjelp både for lettere og tyngre plager. Tilbudene skal bidra til at brukerne kan fortsette å studere, og må finansieres av det offentlige. Omfanget av psykisk uhelse dreier seg også om lav studiestøtte, sviktende studiekvalitet og en lite forutsigbar studiehverdag.

Utfordringene med ensomhet blant studenter må forebygges ved et aktivt og inkluderende studiemiljø. Videre er det viktig med et tilbud ved hvert studiested for å forebygge dårlig psykisk helse og gi studentene viktig informasjon om hvordan de kan ta vare på sin psykiske helse. I ingeniør- og teknologiutdanning handler utfordringer med psykisk helse også om for høy og varierende arbeidsbelastning i studiene.

NITO Studentene mener:

• Studentene må få et bedre tilbud for forebygging av og helsehjelp ved psykisk uhelse. Alle campus skal ha psykolog lett tilgjengelig.
• Studenter skal fremdeles ha krav på sykestipend fra Lånekassen.
• Studenter bør som et minimum ha samme tilbud om tannbehandling som ungdom mellom 19 og 20 år.
• Det er ønskelig med flere offentlig finansierte fastlegekontor på campus.
• Alle campus bør ha prevensjon, testing for kjønnssykdommer og gynekolog enkelt tilgjengelig.
• Rimelig og sunn ernæring må være tilgjengelig på alle campus.
• Det er behov for bedre forebygging og oppfølging av rusproblemer blant studenter.
• Studenter med større helseproblemer må få økt oppfølging fra lærestedet, samt enklere tilrettelegging av studiene.

5. En faglig og inkluderende studentkultur

Et inkluderende studentmiljø med en levende og frivillighetsbasert kultur er viktig for å gi studentene en god studietid. Studenter skal oppleve et trygt og godt studentmiljø uavhengig av egne forutsetninger, bakgrunn og personlige egenskaper. Alle studenter skal få mulighet til å bidra til studentmiljøet.

Studentorganisasjonene er en viktig og særegen del av norsk samfunns- og kulturliv. Organisasjonene må gis forutsigbare og tilstrekkelige rammer for drift og videre utvikling. Deltakelse i studentorganisasjonene har forebyggende effekt av ensomhet og psykiske symptomplager. Dette bygger opp under lik rett til utdanning.

Ved de fleste studiesteder er faglig relevante studentorganisasjoner lite utviklet. Disse må satses på for å gi studentene nyttig faglig påfyll, arbeidslivsrelevant erfaring og nettverk. Faglige studentorganisasjoner fungerer også som en kilde til oppstartsbedrifter og som samarbeidspartnere for arbeidslivet. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å gi nødvendig tilgang til infrastrukturen for faglig relevante studentorganisasjoner og bistå med fagressurser ved behov. 

NITO Studentene mener:

• Utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene skal fasilitere et godt studentmiljø gjennom blant annet opplæring i foreningsdrift og egnede lokaler på campus for studentaktivitet.
• Utdanningsinstitusjonene må legge spesielt til rette for faglige foreninger.
• Det må være et bredt tilbud av rusfrie lavterskelarrangementer med øremerkede midler og lokaler tilrettelagt spesifikt for slike tilbud.
• Alle campus bør ha rikelig med aktivitetstilbud som hovedsakelig tilbys av studentorganisasjoner.
• Det skal være et bredt og inkluderende idrettstilbud på alle campus.
• Vertskommunene må bidra gjennom tilgang på idrettsanlegg og lokaler.
• Studenter må ha tilgang til et bredt og raust rabattert kulturtilbud.

6. Et kraftfullt studentdemokrati

Studentenes deltakelse i styringen av utdanningsinstitusjoner er den mest grunnleggende delen av universiteter og høyskolers demokrati. Dette er avgjørende for å sikre høy utdanningskvalitet. Studentene skal ha rett til bred og god representasjon i alle prosesser ved universiteter og høyskoler for å sikre passende medvirkning. Studentrepresentasjonen bør styrkes videre med bedre rutiner for å velge studentrepresentanter.

Studentpolitiske organer har en viktig rolle i å sikre studentenes forhold til lærestedet og vertskommunen. Det er viktig at studentenes tillitsvalgte får god opplæring, blant annet for å fremme kontinuitet i arbeidet. Utdanningsinstitusjonene må legge spesielt til rette for å drifte studentdemokrati ved flercampusinstitusjoner. Det er behov for å øke kunnskap og engasjement rundt arbeidet studentpolitikerne gjennomfører.

NITO Studentene mener:

• Studenter skal tilbys passende opplæring for verv i studentdemokratiet og ved lærestedet.
• Universiteter og høyskoler har et ansvar for å finansiere og tilrettelegge for studentdemokratiet.
• Dagens regel om minst 20 prosent studentrepresentasjon og minst to studentrepresentanter i alle kollegiale organ med beslutningsmyndighet må opprettholdesStudentdemokratiene må ha ressurser og rutiner for å gjennomføre gode valg, samt promotering av disse.