Gå til innhold
Politikk

Utdannings- og forskningspolitisk plattform

Organisering av høyere utdanning

Lik rett til utdanning er et prinsipp som må ligge til grunn for organiseringen av norsk høyere utdanning. Det betyr at det skal være mulig å ta høyere utdanning uavhengig av sosial bakgrunn, jobb- og livssituasjon, økonomiske forutsetninger eller funksjonsnedsettelser.

Sistnevnte innebærer at utdanningsinstitusjonene skal være universelt utformet og at institusjonene er ansvarlige for å tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne.

Organiseringen av norsk høyere utdanning skal komme studentene og samfunnet til gode. Det er derfor viktig at organiseringen gjør sektoren handlekraftig og fleksibel, slik at institusjonene kan tilpasse seg endringer i samfunnet og arbeidslivets behov.

NITO Studentene mener at hoveddelen av høyere utdanning i Norge skal tilbys av offentlige universiteter og høgskoler. Private utdanningsinstitusjoner skal kun være et supplement til det offentlige tilbudet og skal underordnes samme krav som offentlig.

Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing

Norge er et lite land, med begrensede ressurser, som konkurrerer mot en stor verden. Det er derfor behov for en samlet og koordinert utdannings- og forskningspolitikk som gjør norske høyere utdanningsinstitusjoner konkurransedyktige og attraktive for utenlandske aktører å samarbeide med. NITO Studentene mener derfor at det bør satses på få utdanningssteder med god infrastruktur, fremfor mange middelmådige. Det innebærer at ingeniør- og teknologiutdanninger som ikke har god nok kvalitet kan nedlegges til fordel for ingeniør- og teknologiutdanninger av god kvalitet.

Høyere utdanningsinstitusjoner bør ha en tydelig faglig profil og identitet. Dette bør gjenspeiles i institusjonens studieportefølje. Myndighetene har det overordnede ansvaret for at det samlede studietilbudet i Norge oppfyller samfunnets kompetansebehov. Dette innebærer at myndighetene kan tildele studieplasser øremerket visse studier og fagområder.

Sammenslåing av høyere utdanningsinstitusjoner bør skje basert på frivillighet fra institusjonenes side, og kan kun i ytterste fall skje ved tvang fra myndighetenes side. Dersom institusjoner velger å slå seg sammen og myndighetene støtter fusjonen, så må det følge økonomiske midler med, slik at fusjonen gjennomføres på en måte som ikke går ut over forskning og undervisning.

Det er viktig at sammenslåinger fører til synergieffekter og kommer som følge av en god og grundig prosess. Sammenslåinger på institusjonsnivå skal ikke resultere utelukkende i et navnebytte, men også føre til mer samarbeid og arbeidsdeling på tvers av de opprinnelige institusjonene, bedre studiekvalitet og sterkere forskningsmiljøer.  Ved sammenslåinger bør støttefunksjoner for studentene opprettholdes på alle studiesteder og det må sikres at de samme retningslinjene og reglene gjelder for alle studentene uavhengig av studiested.

NITO Studentene mener at:

  • Det er behov for en samlet og koordinert utdannings- og forskningspolitikk.
  • Det bør satses på få utdanningssteder med god infrastruktur, fremfor mange middelmådige.
  • Høyere utdanningsinstitusjoner bør ha en tydelig faglig profil og identitet.
  • Sammenslåing av høyere utdanningsinstitusjoner bør skje basert på frivillighet fra institusjonenes side.

Gradsstruktur

Norge skal opprettholde en gradsstruktur med bachelor-, master- og doktorgrad. I samfunnet er det et behov for personer med forskjellig type kompetanse og utdanningsnivå, og utdanningssystemet skal være tilpasset dette.

Bachelorgraden skal være en selvstendig grad, som er tilpasset slik at studenten skal kunne gå direkte ut i arbeidslivet eller studere videre på masternivå.

Toårige mastergrader skal bygge på kunnskapene og ferdighetene studentene har tilegnet seg gjennom bachelorgraden og studentene skal fordype seg i fagfeltet. Mastergraden skal gi mulighet for både videre studier og inntreden i arbeidslivet.

Institusjonene bør ha forutsigbare rutiner for - og legge til rette for - at studentene skal ha anledning til å avslutte en integrert mastergrad etter tre år og oppnå en bachelorgrad. Utdanningsinstitusjonene bør fortrinnsvis opprette treårige bachelorutdanninger, og toårige mastergrader, fremfor å opprette nye integrerte femårige mastergradsstudier.

Bioingeniørutdanningen bør ikke utvides til en femårig integrert grad. Dersom det i fremtiden er behov for at flere bioingeniører fullfører mastergrader bør institusjonene heller opprette eller tilpasse flere toårige masterutdanninger for bioingeniører både i teknologiske og i medisinske laboratoriefag. Tilpassede masterutdanninger bør bygge på den treårige bioingeniørutdanningen og yrkeserfaring, etter modell fra andre helseprofesjoner. En slik modell vil også gi bioingeniørene et bedre kunnskapsgrunnlag for å velge spesialisering.

NITO Studentene mener at:

  • Gradsstrukturen med bachelor-, master- og doktorgrad skal opprettholdes.
  • Master- og bachelorutdanningene skal være selvstendige grader.
  • Institusjonene bør legge til rette for at studentene skal ha anledning til å avslutte en integrert mastergrad etter tre år og oppnå en bachelorgrad.
  • Bioingeniørutdanningen bør ikke utvides til en femårig integrert grad.

Akkreditering av institusjoner, opprettelse og endring av studier

Det er viktig at NOKUT[1] fortsetter å føre tilsyn med utdanningskvaliteten og at NOKUTs arbeid med kvalitetsutvikling i utdanningstilbudene ved norske universiteter og høgskoler styrkes.

Det er svært viktig at akkrediterte utdanningsinstitusjoner ikke oppretter studier innenfor områder hvor de ikke har tilstrekkelig fagkompetanse. Hvis institusjonene skal opprette en ingeniør- eller teknologiutdanning er det viktig at de setter seg inn i, og følger de rammebetingelser som gjelder.

Dersom studier ikke oppfyller kvalitetskrav, skal NOKUT frata institusjonen retten til å tilby studiet. Studenter som allerede har startet på studiet skal i slike tilfeller sikres mulighet til å fullføre utdanningen sin. Dersom et studium gjentatte ganger oppnår dårlige resultater i studiebarometeret bør NOKUT føre tilsyn med studiet.

Dersom NOKUT avdekker kvalitetssvikt ved institusjonen, eller institusjonen ikke klarer å fylle gitte kvalitetskriterier, skal NOKUT ha mulighet til å frata institusjonen akkrediteringen.

Kvalitet i utdanning og forskning, et godt læringsmiljø, samt oppfølging og veiledning av studentene er det viktigste utdanningsinstitusjonene leverer, uavhengig av om institusjonen er akkreditert som universitet eller akkreditert som høgskole.  

NITO Studentene mener at:

  • Akkrediterte universiteter og høgskoler ikke skal kunne opprette studier innen fagområder hvor de ikke har tilstrekkelig kompetanse.
  • Dersom studier ikke oppfyller kvalitetskrav, skal NOKUT frata institusjonen retten til å tilby studiet.
  • Kvalitetssvikt ved institusjonen skal kunne føre til at institusjonen mister akkrediteringen.

Læringsmiljø

Studenter skal ha krav på et godt læringsmiljø, som skaper gode fysiske, psykososiale, organisatoriske og pedagogiske rammer i studiesituasjonen. Et godt læringsmiljø innebærer at det må stilles krav til godt vedlikeholdte bygg, et bra inneklima og oppdatert utstyr som er nødvendig for undervisningen. Det innebærer også at institusjonene - i samarbeid med studentsamskipnad og vertskommunen[2] - skal legge til rette for et godt studentmiljø. Universitets- og høgskoleloven må ha bestemmelser som sikrer studenters rett til et godt læringsmiljø.

Et læringsmiljø fritt for mobbing og trakassering

Mange studenter opplever mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet fra medstudenter og noen opplever det også fra ansatte. NITO Studentene mener institusjonene skal ha nulltoleranse for mobbing og trakassering.

Alle studenter skal ha et trygt studiemiljø. Dersom studenter skal ha mulighet til å utvikle seg og være en del av det akademiske fellesskapet, må alle universiteter og høgskoler ha klare retningslinjer på hva som er akseptabel adferd og ikke, samt konsekvenser ved brudd på retningslinjene. Retningslinjene for hvordan seksuell trakassering av studenter skal håndteres bør være på nasjonalt nivå. Det bør også være tydelige konsekvenser for ansatte eller studenter som mobber eller trakasserer studenter, og institusjonen må ha varslingsrutiner og mekanismer som sikrer studentens og den ansattes rettigheter.

NITO Studentene mener at:

  • Det skal være nulltoleranse for mobbing og trakassering i akademia.
  • Det bør være nasjonale retningslinjer for hvordan seksuell trakassering av studenter skal håndteres.
  • Det må være tydelige konsekvenser for ansatte eller studenter som mobber eller trakasserer studenter.

Arbeidsbelastning

Et godt læringsmiljø innebærer også at det må være en jevn arbeidsfordeling på tvers av emner gjennom semesteret, slik at det ikke skaper uforholdsmessig stort arbeidspress på studentene i perioder. Et eksempel på dette er at institusjonen må sørge for at obligatoriske innleveringer, rapporter, prosjekter eller oppgaver spres utover i semesteret og ikke kommer tilnærmet samtidig.

Institusjonen må også påse at arbeidsmengden per studiepoeng er jevn og forutsigbar. Dersom emneevalueringer viser at arbeidsmengden i et emne ikke samsvarer med forventet arbeidsmengde ut fra antall studiepoeng emnet gir, så skal institusjonen ta hensyn til det.

Obligatorisk undervisning for heltidsstudenter skal legges innenfor ordinær arbeidstid, og ikke på kveldstid. Dersom institusjonen legger undervisning på kveldstid, må opptak av forelesningen gjøres tilgjengelig for studentene.

Institusjonens fasiliteter, herunder lesesaler, grupperom og datasaler, skal være tilgjengelig for studenter 24 timer i døgnet, 7 dager i uken.

NITO Studentene mener at:

  • Et godt læringsmiljø innebærer en jevn arbeidsfordeling gjennom semesteret.
  • Institusjonen må også påse at arbeidsmengden per studiepoeng er jevn og forutsigbar.
  • Obligatorisk undervisning for heltidsstudenter skal legges innenfor ordinær arbeidstid.
  • Institusjonens fasiliteter skal være tilgjengelig for studenter 24 timer i døgnet, 7 dager i uken.

Bygg og infrastruktur

Bygg og infrastruktur er avgjørende for et godt læringsmiljø. Det bør derfor foreligge planer og prioriteringer for nybygg, større vedlikehold og oppgradering av eksisterende bygningsmasse i universitets- og høgskolesektoren.

Vitenskapelig utstyr, maskiner, verktøy og annet utstyr som er nødvendig for å kunne tilby en kvalitativt god utdanning og ha fremragende forskning er også viktige forutsetninger for et godt læringsmiljø. Det bør derfor utarbeides planer for oppgradering og utskiftning av slikt utstyr.

Ved utforming av nye campus bør alle fakultet, så langt det er mulig, samlokaliseres, slik at det kan tilrettelegges for et godt læringsmiljø og samhandling på tvers av fakultet. Det er også svært viktig at nye bygg og nye campus er dimensjonert for fremtidig kapasitetsbehov, og utformes på en måte som gjør at byggene er fleksible, tilgjengelige, funksjonelle og kan dekke de ulike behovene som oppstår ved universiteter og høgskoler over tid.

NITO Studentene mener at:

  • Bygg og infrastruktur er avgjørende for et godt faglig og sosialt læringsmiljø
  • Det bør foreligge planer og prioriteringer for nybygg, større vedlikehold og oppgradering av eksisterende bygningsmasse, samt oppgradering og utskiftning av utstyr.
  • Nye bygg og nye campus må være dimensjonert for fremtidig kapasitetsbehov.

Digitalisering av utdanning

Digitale læremidler som for eksempel videoopptak eller lydopptak av forelesninger kan sikre at flere studenter fullfører sin utdanning, samtidig som det også kan bidra til å gi studentene bedre læringsutbytte. Dette gjelder spesielt de studentene som ikke har mulighet eller midler til å studere på fulltid. Blant annet vil det gi studentene større fleksibilitet, mulighet til å høre forelesningene flere ganger og til å tilegne seg pensum i eget tempo. Opptak av forelesninger bør samles opp i en nasjonal database, som er enkelt tilgjengelig for allmennheten gjennom åpne kanaler.

Digitale verktøy skal bidra til bedre kvalitet og oppnåelse av læringsutbyttebeskrivelsene.

NITO Studentene mener at:

  • Institusjonene skal legge til rette for bruk av digitale læremidler og kompendier.
  • Digitale verktøy skal bidra til bedre kvalitet og oppnåelse av læringsutbyttebeskrivelsene.

Nettbaserte tilbud og digitale læremidler

Nettbaserte løsninger, herunder streaming, digitalt arkiv, samlingsbaserte studier og MOOCs kan tillate flere å ta høyere utdanning. Slike løsninger støtter opp under prinsippet om lik rett til utdanning ved å gjøre det enklere for studenter å fullføre en grad og å ta enkeltemner.

Nettbasert undervisning skal kvalitetssikres på lik linje med ordinær undervisning og forelesere må få nødvendig opplæring i det tekniske utstyret som brukes.

Emnene skal evalueres jevnlig. For å oppnå god kvalitet på forelesningene og sikre studentenes læringsutbytte er det viktig med klare forventninger til student, foreleser og teknisk utstyr, samt gode rutiner for gjennomføring og evaluering.

Det digitale undervisningsmaterialet skal til enhver tid være tilgjengelig for alle studenter som tar emnet. Det skal opprettes en nasjonal portal for deling av nettbaserte forelesninger som skal være åpen for alle som ønsker oppdatert kunnskap innenfor et felt. Der det er faglig nødvendig med praktiske aktiviteter, eksempelvis laboratorieøvelser og oppgaver som krever bruk av verksted, skal det tilrettelegges for fysiske møteplasser.

Nettbaserte og samlingsbaserte studier skal ha tilsvarende arbeidskrav under studiene og samme krav til læringsutbytte hos de uteksaminerte kandidatene, som i en ordinær utdanning.

NITO Studentene mener at:

  • Nettbasert undervisning skal kvalitetssikres på lik linje som tradisjonell undervisning.
  • Det skal i alle former for praktiske aktiviteter tilrettelegges med fysiske møteplasser og arbeidsrom.
  • Det skal opprettes en nasjonal portal for deling av nettforelesninger.

Rammeplaner

NITO Studentene mener at rammeplaner er et viktig styringsverktøy for å sikre at kandidatene fra en bestemt profesjonsutdanning har samme læringsutbytte uavhengig av hvilken institusjon de har tatt utdanningen ved. Det betyr blant annet at rammeplaner er viktige for å sikre tilsvarende innhold og omfang av emner og praksis i et studium. Rammeplaner bidrar også til å sikre studenters rettigheter.

I utdanninger som er omfattet av en rammeplan bør institusjonene legge til rette for at studenter som ønsker å bytte retning kan gjøre det tidlig i studieløpet. Dersom institusjonene for eksempel gjør en del av emnene felles for alle studieretningene første året, vil det være mulig for studentene å bytte til en annen studieretning uten å gå et ekstra år.

NITO Studentene mener at:

  • Rammeplaner er et viktig styringsverktøy for å sikre at kandidatene fra en bestemt profesjonsutdanning har samme læringsutbytte uavhengig av hvilken institusjon de har tatt utdanningen ved.
  • Det bør innføres rammeplaner også for to- og femårige mastergradsstudier i ingeniør- og teknologifag.

Nasjonal mobilitet   

Institusjonene bør legge til rette for at det skal være mulig å bytte fra et studium ved en institusjon til tilsvarende studium ved en annen institusjon. De bør også tilstrebe at studenter som bytter institusjon kan følge tilnærmet samme studieprogresjon, ved at studenten for eksempel kan ta emner fra flere trinn samtidig. Det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for hvordan emner skal sammenlignes på tvers av institusjoner. Utgangspunktet for sammenligning av emner skal være likheter og ikke ulikheter.

Studier som er underlagt rammeplaner bør være så samkjørte at studentene kan endre studiested uten å forlenge studietiden vesentlig.

NITO Studentene mener at:

  • Det skal være mulig å bytte fra et studium ved en institusjon til tilsvarende studium ved en annen institusjon, uten at studietiden forlenges vesentlig.

Internasjonalisering

Internasjonalisering av ingeniør- og teknologiutdanningene bidrar til økt kulturforståelse, et internasjonalt perspektiv på ingeniørfaget og økt faglig utbytte for studenter og ansatte. Internasjonalisering av utdanningene vil også gjøre Norge bedre rustet til å konkurrere i en globalisert verden. For å ivareta mål om kulturforståelse og sikre at utreisende studenter blir integrert i studiemiljøet ved institusjonen de utveksler til, må det sikres at institusjonene har tilstrekkelig bredde i utvekslingsavtalene. 

Institusjonene må legge til rette for at alle studenter skal kunne ha et utvekslingsopphold i løpet av studiet, og gjøre utveksling til den nye normalen, gjennom innføring av ordning med aktiv avmelding. Det kan være forhold i studenters liv som gjør det vanskelig å gjennomføre et utenlandsopphold, og avmelding må derfor gjøres enkelt for studentene.  

Alle norske studenter skal ha mulighet til å ta deler av utdanningen ved en utdanningsinstitusjon i et annet land. Rutinene for utveksling må gi studentene forutsigbarhet og det må være mulig å dra på utveksling uten at det går på bekostning av studieprogresjonen, for eksempel gjennom forhåndsgodkjenning av emner som blir tatt på utveksling.

Utdanningsinstitusjonene skal tilby rådgivning til studenter som ønsker å ta deler av utdanningen i et annet land. Institusjonen skal også bidra til å bygge ned de sosiale barrierene[4] for å dra på utveksling, og legge til rette for erfaringsutveksling mellom studenter som har vært på utveksling og studenter som ønsker å dra på utveksling. 

Institusjonene må sikre at utdanningskvaliteten ivaretas også for de studentene som velger å reise ut. Det vil si at emnene og det faglige innholdet må samsvare i så stor grad at utvekslingssemesteret ikke går på bekostning av sluttkompetansen studenter sitter igjen med etter endt grad.

Det er viktig at institusjonene i Norge tilstreber å rekruttere et større antall utenlandske studenter. Regjering og storting må påse at det ikke finnes unødig store barrierer for utenlandske studenter som ønsker innveksling til Norge. Impulsene og kunnskapene disse studentene tar med seg er viktig for de norske utdanningsinstitusjonene. For å kunne opprettholde utvekslingen av studenter med andre land, skal det ikke innføres skolepenger for utenlandske studenter.

Utdanningsinstitusjonene må ivareta innreisende studenter faglig, og legge til rette for at de blir ivaretatt sosialt. Institusjonene bør også ha krav om sosial ivaretakelse og inkludering for utreisende studenter i sine utvekslingsavtaler.

NITO Studentene mener at:        

  • Utdanningsinstitusjonene må legge til rette for at utveksling blir den nye normalen, gjennom innføring av et system med aktiv avmelding.
  • Alle ingeniør- og teknologistudenter bør ha mulighet til å ta deler av utdanningen i utlandet.
  • Utdanningsinstitusjonene skal tilby en god rådgivertjeneste for utenlandsopphold.
  • Utdanningsinstitusjonene må tilby forhåndsgodkjenning av emner som blir tatt på utveksling.
  • Regjering og storting må påse at det ikke finnes unødig store barrierer for utenlandske studenter som ønsker innveksling til Norge.
  • Det skal ikke innføres skolepenger for utenlandske studenter i offentlig høyere utdanning.

Språk

Ingeniører og teknologer i Norge jobber i stadig større grad opp mot et globalisert næringsliv. Det gjør språk til en viktig kompetanse. I tillegg til at et eller flere emner bør undervises på engelsk, bør også teknisk og/eller business-engelsk tilbys som valgemne. Ved å øke tilbudet av engelsk i undervisningen vil studentene være bedre rustet for arbeidslivet. Dersom institusjonen har fagmiljø innen språk, bør det være mulig for studentene å ta språk som valgemne eller ekstra emne.

Det er viktig at ingeniører og teknologer kan faguttrykk både på norsk og engelsk. Dette bør gjenspeiles i undervisningen. Institusjonene bør arbeide for at tekniske uttrykk oppdateres fortløpende. Eksamen skal foreligge på det språket undervisningen gis på, og det bør som et minimum være valgfritt for studenten om eksamen skal avlegges på norsk eller engelsk. 

Språkkunnskaper hos forelesere må være gode, slik at internasjonalisering ikke går på bekostning av utdanningskvaliteten. Dette innebærer at institusjonene må sikre at både norske og utenlandske forelesere, og andre med undervisningsoppgaver, er i stand til å drive god undervisning på undervisningsspråket.

Det bør gå tydelig frem av studieplaner hvilke emner som undervises på engelsk. I de emnene som ikke undervises på engelsk bør det i så stor grad som mulig tilrettelegges for at undervisningsmateriell på engelsk er tilgjengelig for innreisende studenter.

Innreisende studenter og forelesere bør få tilbud om gratis norskkurs.

NITO Studentene mener at:

  • Alle institusjoner bør tilby teknisk og/eller business-engelsk som valgfag.
  • Det skal være valgfritt for studenten om eksamen skal avlegges på norsk eller engelsk.
  • Språkkunnskaper hos forelesere må være tilstrekkelige, slik at internasjonalisering ikke går på bekostning av utdanningskvaliteten.
  • Det bør gå tydelig frem av studieplaner hvilke emner som undervises på engelsk.
  • Innreisende studenter og forelesere bør få tilbud om gratis norskkurs.

Opptak

Opptakskrav

Det må settes faglige opptakskrav som reflekterer studiets innhold og den basiskompetansen institusjonene forventer at studentene har før de begynner på utdanningen. Eksempelvis vil det være hensiktsmessig at kjemi er opptakskrav til bioingeniørutdanningen, fremfor fysikk.

Inntakskvalitet er viktig. Institusjonene bør derfor ha mulighet til å sette minstekrav til karakterer for å komme inn på et studium. Det bør også være mulig å innføre andre former for opptak, for eksempel opptaksprøver.

Det må stilles samme krav til kandidatenes sluttkompetanse uansett opptaksvei.

NITO Studentene mener at:

  • Opptakskrav skal reflektere studiets innhold.  
  • Institusjonene bør ha mulighet til å sette minstekrav til karakterer for å komme inn på et studium.
  • Det må stilles samme krav til kandidatenes sluttkompetanse uansett opptaksvei.

Fleksible opptaksordninger

NITO Studentene ønsker å unngå blindveier i utdanningsløp, og mener det må sikres gode og forutsigbare overganger mellom forskjellige utdanningstyper og -nivåer.

Studenter som har valgt en yrkesfaglig utdanning, skal ha muligheten til å ta teknologisk utdanning gjennom fleksible opptaksordninger. Tresemesterordning, Y-veien og forkurs er gode eksempler på slike løsninger. Det er svært viktig at Norge også utdanner ingeniører med praktisk yrkesbakgrunn. Institusjoner som tilbyr Y-veien skal ha en oppdatert liste over hvilke fag- og svennebrev som kvalifiserer til opptak.

Y-vei er – og skal være – et spesialtilpasset løp, ikke bare inn i høyere utdanning, men også i selve studieløpet. Dette innebærer at Y-veien til enhver tid må være oppdatert i forhold til fagplanene i videregående skole. Y-veien må legges opp slik at studentene har tilstrekkelige forkunnskaper før de begynner på viderekommende emner.

Studenter som har fullført teknisk fagskole skal få innpasset relevante emner, dersom de får opptak til en treårig ingeniørutdanning. I den grad det lar seg gjøre bør det tilbys et toårig løp som leder til bachelor i ingeniørfag for kandidater som har fullført toårig teknisk fagskole.

Dette bør i så fall gjøres ved å opprette en nasjonal toårig linje innen hver ingeniørretning, for å sikre kvaliteten og utnytte samfunnets ressurser på en best mulig måte. Det skal stilles samme krav til læringsutbytte hos de uteksaminerte kandidatene, som i en ordinær treårig ingeniørutdanning.   

NITO Studentene mener at:

  • Fleksible opptaksordninger bør opprettholdes og videreutvikles.  
  • Y-veien er – og skal være – et spesialtilpasset løp.

Opptakskvoter

Kvote for førstegangsvitnemål, ordinær kvote og kvote for forkurs er hensiktsmessige.

Utdanningsinstitusjoner bør få sette egne kvoter for sine studier, forutsatt at dette godkjennes av Kunnskapsdepartementet. Kvotering på bakgrunn av kjønn skal ikke forekomme. 

Kvoter som i liten grad påvirker studentmedlemmer i NITO tar ikke NITO Studentene stilling til.

NITO Studentene mener at:

  • Kvotering på bakgrunn av kjønn ikke skal forekomme.

Kjønnspoeng

NITO Studentene mener at det er viktig med kjønnsbalanse i ingeniør- og teknologiutdanningene, men mener at kjønnspoeng ikke er riktig tiltak for å bedre kjønnsbalansen, og kjønnspoeng bør derfor avskaffes.

Overopptak

Overopptak er når utdanningsinstitusjonene tar opp flere studenter enn de har planlagt studieplasser til. NITO Studentene mener at konsekvensen av overopptak er at studentene ikke får den studiekvaliteten de har krav på. Overopptak resulterer blant annet i mindre tid til oppfølging og veiledning fra forelesere, overfylte forelesningssaler, laboratorier, verksteder og grupperom. Kunnskapsdepartementet må innføre retningslinjer for å forebygge dette. Nettbaserte tilbud skal ikke rettferdiggjøre overopptak.

Dersom det er ønskelig med flere studieplasser innen ingeniør- og teknologiutdanning, må institusjonen ha tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet blant de vitenskapelig ansatte før studentene tas opp.

NITO Studentene mener at:

  • Kunnskapsdepartementet må innføre retningslinjer for å forebygge overopptak.
  • Institusjonen må ha tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet blant de vitenskapelig ansatte før studenter tas opp.

Teknisk fagskole

NITO Studentene mener at fagskoleutdanningenes egenart skal styrkes og at fagskolen skal bestå som eget skoleslag. Dimensjonering av utdanningstilbudet må vurderes ut i fra samfunnets behov for denne kompetansen.

Dersom fagskolene mister sin egenart og arbeider for å bli likere ingeniørutdanningene på universitets- og høgskolenivå, mister Norge viktig kompetanse, og fagskolene mister sin rolle i samfunnet. De tekniske fagskolene bør ligge på nivå 5-2 (fagskole 2) i NKR[5], og bør ikke flyttes til nivå 6 (bachelor), da dette vil føre til at fagskoleutdanningene blir vesentlig mer teoretiske og dermed mister sin egenart.

Bruk av betegnelsen studiepoeng bidrar til forvirring og urealistiske forventninger blant fagskolestudentene, og det er viktig at fagskolene kommuniserer forskjellen mellom studiepoeng tildelt ved fagskole og studiepoeng tildelt av universiteter og høgskoler tydelig til sine studenter.

Det bør fastsettes nasjonale planer etter modell av rammeplanene i høyere utdanning for teknisk fagskoleutdanning. Dette vil bidra til både forutsigbarhet og styrkede rettigheter for fagskolestudentene. Det vil også bidra til å lette arbeidet med nasjonale ordninger for innpassing og overgang til relevante program i høyere utdanning.

NITO Studentene mener at:

  • Fagskoleutdanningenes egenart skal styrkes og at fagskolen skal bestå som eget skoleslag.
  • Tekniske fagskoler bør ligge på nivå 5-2 i NKR, og bør ikke flyttes til nivå 6. 
  • Det bør fastsettes nasjonale planer etter modell av rammeplanene i høyere utdanning for teknisk fagskoleutdanning.

Livslang læring

Norge går gjennom store samfunnsendringer. Livslang læring dreier seg om muligheten for å tilegne seg kunnskap og kompetanse gjennom hele livet. For personer med høyere utdanning vil det være nødvendig å tilegne seg kunnskap for å holde seg oppdatert innenfor eget fagfelt.

Dette er spesielt viktig for ingeniører og teknologer som jobber innen områder hvor det er meget rask teknologisk utvikling. Relevante tilbud om etter- og videreutdanning for ingeniører og teknologer er helt nødvendig for at norske virksomheter skal kunne være omstillingsdyktige, opprettholde sitt kompetansefortrinn og konkurrere internasjonalt.

Svært mye etter- og videreutdanning er kostbart og krever i praksis at mange som ønsker videreutdanning er avhengig av en arbeidsgiver som er villig til å ta kostnaden.

Høye skolepenger for videreutdanning er en utfordring både hos statlige og hos private høyere utdanningsinstitusjoner. Det må legges godt til rette for at det skal være mulig å ta videreutdanning uavhengig av sosial bakgrunn, jobbsituasjon og økonomiske forutsetninger.

NITO Studentene mener at:

  • Det må være mulig å ta videreutdanning uavhengig av sosial bakgrunn, livs- og jobbsituasjon og økonomiske forutsetninger.

Fleksible utdanningsløp

Det bør i større grad legges til rette for fleksible utdanningsløp ved høyere utdanningsinstitusjoner, slik at det blant annet er mulig å ta en utdanning kombinert med jobb. Det bør blant annet ikke være obligatorisk oppmøte på ordinære forelesninger. Det bør satses på digitalisering og bruk av podcasts, lydopptak av forelesninger og videoforelesninger. Det vil kunne bidra til å gjøre videreutdanning til en reell mulighet for flere.

Bachelor og masterutdanninger bør legges opp på en måte som gjør det mulig å ta moduler (emner) fra samme eller ulike fagområder uten krav til ordinær studieprogresjon, og sette dem sammen til en grad. Dette vil gjøre høyere utdanning og videreutdanning til en reell mulighet for flere.

Breddekompetanse og tverrfaglighet er viktig for innovasjon og nyskaping i arbeidslivet. Utdanningsinstitusjonene bør derfor legge til rette for at studentene skal kunne ta ekstra emner utenfor oppsatt studieplan. Dette kan gi verdifull innsikt i andre fagområder og bidra til økt grad av tverrfaglig forståelse. Samtidig vil muligheten til å ta ekstra emner, også innen andre studieretninger, gi en bredere faglig forståelse og dermed bedre kandidater til arbeidslivet.

NITO Studentene mener at:

  • Det ikke bør være obligatorisk oppmøte på ordinære forelesninger.
  • Det bør satses på digitalisering og bruk av podcasts, lydopptak av forelesninger og videoforelesninger.
  • Det bør være mulig å ta modulbasert utdanning, med emner fra samme eller ulike fagområder, og sette dette sammen til en grad.
  • Utdanningsinstitusjonene bør legge til rette for at studentene skal kunne ta ekstra emner utenfor oppsatt studieplan.

Utdanningskvalitet

Norsk høyere utdanning skal være forskningsbasert og av høy kvalitet. Dette innebærer at utdanningsinstitusjonene skal tilby arbeidsrelevante, forskningsbaserte utdanninger. Det innebærer også at det må stilles krav til kvalitativt gode og varierte undervisnings- og eksamensformer, praksis, oppfølging og veiledning og samarbeid med arbeidslivet.

Studentaktiv forskning

NITO Studentene mener at utdanningsinstitusjonene skal drive forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), og at studentene skal ha mulighet til å delta i forskningsprosjekter som er relevante for sin utdanning. Utdanningsinstitusjonen skal informere studentene om mulighetene som finnes for å delta i FoU-prosjekter.

FoU-arbeid vil kunne gi studenter en bedre innsikt i sitt fagfelt, og ved å se teorien i sammenheng med praksis vil studentene øke sin forståelse for faget. Det å inkludere studentene i forskningen vil også kunne bidra til rekrutteringen av fremtidens forskere, ved at studentene får innsikt i hvordan forskning foregår og hva en akademisk karriere kan innebære.

NITO Studentene mener at:

  • Studenter skal ha mulighet til å delta i relevant forskningsarbeid ved utdanningsinstitusjonene.  

Forskningsbasert undervisning

For at studenter og forelesere skal være så oppdaterte som mulig innen sine fagfelt bør vitenskapelige artikler og nye forskningsresultater bli brukt aktivt i undervisningssammenheng. Forskere bør brukes som gjesteforelesere innenfor sitt spesialområde, og forelesere må ha kompetanse innenfor de feltene de skal undervise i. Ved å bruke forskningsresultater, metoder og teknikker i undervisningen vil studentene få utvidet kunnskap om sitt eget fagfelt. Samtidig stiller studentene bedre forberedt til arbeidslivet fordi de i større grad har lært seg både kritisk tenking og evnen til å finne og tilegne seg oppdatert kunnskap gjennom å lese forskningsartikler.

NITO Studentene mener at det skal eksistere rene forskerstillinger helt uten undervisningsplikt i høyere utdanning. Dersom forskere blir pålagt undervisning mot sin vilje kan dette gå på bekostning av kvaliteten i undervisningen. Det er imidlertid viktig at vitenskapelig ansatte ved utdanningsinstitusjonene formidler sin forskning til fagmiljøet ved institusjonen og til studentene.

NITO Studentene mener at:

  • Relevant forskning skal brukes aktivt i undervisningen.
  • Institusjoner skal være oppdatert på den nyeste forskningen innen emnet, og dermed formidle oppdatert forskningsbasert kunnskap.
  • Det skal eksistere rene forskerstillinger uten undervisningsplikt innen høyere utdanning.

Etikk, klima, miljø og bærekraft

NITO Studentene mener at evnen til å vurdere klima, miljø, bærekraft, etiske og moralske aspekter innen eget fagfelt er en viktig del av ingeniør- og teknologiutdanningene. Ingeniører og teknologer bidrar til å utvikle ny teknologi og nye løsninger, og må derfor også ha evnen til å stille kritiske spørsmål og vurdere de langsiktige konsekvensene av teknologien de er med på å utvikle. Det er derfor viktig at utdanningene trener studentene i dette og at etikk, klima, miljø og bærekraft blir en integrert del av de tekniske emnene. NITO Studentene mener at dette er en vesentlig bedre løsning enn Ex.phil og tilsvarende emner. Læringsmål og læringsutbyttebeskrivelsene for etikk, klima, miljø og bærekraft bør være tilnærmet like uavhengig av institusjon.

NITO Studentene mener at:

  • Evnen til å vurdere klima, miljø, bærekraft, etiske og moralske aspekter innen eget fagfelt er en viktig del av ingeniør- og teknologiutdanningene.

Oppfølging og veiledning

Kontinuerlig oppfølging og veiledning er viktig for å sikre at studentene oppnår det læringsutbyttet utdanningene forespeiler.

NITO Studentene er positive til sosiale, faglige og yrkesrettede mentorordninger, og mener at dette kan bidra til å minske frafallet i ingeniør- og teknologiutdanningene. Det er opp til institusjonene, i samarbeid med studenter og arbeidslivet, å definere behovet og tilpasse mentorordningen til det enkelte studiested.

Institusjonen må ha tilstrekkelig antall faglig ansatte til å kunne gi studentene en kvalitativt god utdanning, hvor studentene får kvalitative tilbakemeldinger på presentasjoner og innleveringer. Kvalitative tilbakemeldinger betyr at det ikke er nok med en godkjent/ikke godkjent-vurdering. Studentene skal ha tilbakemeldinger som gjør at de vet hva som var bra og innenfor hvilke områder de må arbeide mer.

Disse tilbakemeldingene skal komme automatisk på alle innleveringer som har innvirkning på avsluttende karakter i emnet. Dersom det er en oppgave som ikke teller på avsluttende karakter i emnet, skal tilbakemeldingene komme på forespørsel fra den enkelte student. For å sikre at studentene kan vurdere hvordan de selv ligger an, skal løsningsforslag eller fasit alltid være tilgjengelig for studentene.  

NITO Studentene mener institusjonene skal tilrettelegge for øvingstimer, kollokvier og andre arenaer hvor ansatte med relevant kompetanse er tilgjengelige og kan bistå studentene i oppgaver hvor de står fast.

I emner med obligatoriske arbeidskrav bør disse være rettet og tilbakemelding gitt før neste arbeidskrav i samme emne skal leveres. Den som er ansvarlig for undervisningen i emnet skal ta hensyn til hvordan studentene presterer på innleveringer gjennom å tilby ekstraundervisning og ekstramateriale, med vektlegging på områder hvor studentene er svake.

NITO Studentene mener at:

  • Mentorordninger kan bidra til å minske frafallet i ingeniør- og teknologiutdanningene.
  • Studenter skal få automatisk kvalitative tilbakemeldinger på alle innleveringer som har innvirkning på avsluttende karakter i emnet.
  • Studenter skal ha tilbud om kvalitativ tilbakemelding på oppgaver som ikke teller på avsluttende karakter i emnet.
  • Obligatoriske arbeidskrav i et emne bør være rettet og tilbakemelding gitt før neste arbeidskrav i samme emne skal leveres.

Praksis

NITO Studentene mener det bør innføres incentiver og forsøksordninger med praksis i utdanninger som krever en praktisk forståelse for hvordan arbeidsoppgaver løses. Innslag av praksis vil kunne bidra til mindre frafall og økt motivasjon til å fullføre utdanningen blant studentene. Praksis er viktig både for forståelsen av faget og for utførelse av fremtidige arbeidsoppgaver, og skal derfor være et studiepoenggivende emne.

I ingeniør- og teknologiutdanningene bør praksis gjennomføres i en 5-6 ukers sammenhengende periode. Praksisen bør vurderes med bestått/ikke bestått basert på en rapport og presentasjon av praksisperioden. Alle ingeniør- og teknologistudenter bør ha tilbud om praksis, som et studiepoenggivende valgfag. Praksis bør gjennomføres i siste halvdel av studiet og bør ikke pålegges gjennomført i ferier.

Studenter på ingeniør- og teknologiutdanningene skal selv være ansvarlige for å finne praksisplass, mens utdanningsinstitusjonene skal være ansvarlige for å godkjenne og kvalitetssikre praksisplasser. Omfanget, herunder timetall per uke og antall uker, av praksisperioden skal være kjent for studentene.

Det bør også komme klart frem hvilke forventninger det stilles til studenten og til virksomheten i praksisperioden.  Oppfølging og veiledning er viktig i praksisperioden og studentene bør derfor ha en veileder å forholde seg til fra institusjonens side. Virksomheten bør også ha en ansatt som har hovedansvaret for oppfølging av studenten i praksisperioden.

Dersom praksisstedet er så langt unna at det fordrer ekstra bolig eller det påløper ekstrautgifter til transport, skal det være mulig å søke om støtte som dekker disse utgiftene.

NITO Studentene mener at:

  • Det bør innføres incentiver og forsøksordninger med praksis i utdanninger som krever en praktisk forståelse for hvordan arbeidsoppgaver løses.
  • Praksis vil bidra til mindre frafall og bedre relevans i utdanningene.
  • Alle ingeniør- og teknologistudenter bør ha tilbud om praksis, som et studiepoenggivende valgfag.
  •  Studentene skal selv være ansvarlige for å finne praksisplass.
  • Utdanningsinstitusjonen skal ha ansvaret for å godkjenne og kvalitetssikre praksisplasser.
  • Utdanningsinstitusjonene burde tilby tilstrekkelig rådgiving som hjelp for studenter til å finne praksisplass.
  • Praksis i bioingeniørutdanningen

Praksis i bioingeniørutdanningen

NITO Studentene mener de nasjonale retningslinjene for bioingeniørutdanning må stille konkrete krav til gjennomføringen av praksis, slik at institusjonene ikke har mulighet til å nedprioritere og redusere omfanget av både intern og ekstern praksis.

Retningslinjene må også stille minimumskrav til omfanget av ekstern praksis. Dette er både for at utdanningsinstitusjonene skal ha en formulering de kan bruke overfor sykehusene og andre praksisplasser, for at studentene skal få den utdanningen de har krav på og for at arbeidslivet skal få de kandidatene de har behov for. Lovverket bør spesifisere helsetjenestens plikt til å tilby praksisplasser.

Det er utdanningsinstitusjonene som skal være ansvarlige for å finne, godkjenne og kvalitetssikre praksisplasser. NITO Studentene mener at det er viktig at en bioingeniørstudent veiledes av en bioingeniør, både for å sikre riktig fagkompetanse og etisk tankegang hos veileder, og å gi studenten en følelse av profesjonstilhørighet.

Ettersom bioingeniørutdanningen har obligatorisk praksis, må utdanningsinstitusjonen dekke kostnader knyttet til ekstra bolig eller transportutgifter i forbindelse med praksis.

NITO Studentene mener at:

  • De nasjonale retningslinjene for bioingeniørutdanning må stille konkrete krav til gjennomføringen av praksis, herunder omfanget av ekstern praksis.
  • Utdanningsinstitusjonene skal være ansvarlige for å finne, godkjenne og kvalitetssikre praksisplasser.
  • Bioingeniørstudenter som er ute i praksis skal veiledes av bioingeniører.
  • Kostnader knyttet til ekstra bolig eller transportutgifter i forbindelse med praksis, skal dekkes av utdanningsinstitusjonen.

Eksamens- og vurderingsformer

Eksamen og andre vurderingsformer er ment å gi et bilde av studentenes læringsutbytte. Hvilken vurderingsform og gjennomføringsmåte som til enhver tid velges bør reflektere undervisningens innhold og praktiske anvendelse i arbeidslivet. Undervisningen i teknologiske emner er i konstant utvikling, og det er derfor hensiktsmessig at vurderingsformer endres i takt med utviklingen.

I den grad emnets innhold gjør det hensiktsmessig bør obligatoriske arbeidskrav være tellende for karakteren i emnet, enten i tillegg til eller istedenfor avsluttende eksamen. I emner hvor kunnskapen skal anvendes på - og læring foregår på - pc bør det også tilrettelegges for at det kan benyttes pc på eksamen. Dersom det er tillatt med skriftlige hjelpemidler bør det tilrettelegges for at studenten kan medbringe disse på digital plattform.

Studenter skal ha rett på skriftlig begrunnelse på eksamen. Det er viktig at institusjonen overholder den lovfestede sensurfristen. Det skal være en sensorveiledning, som skal være grunnlag for karaktersetting. Denne skal være tilgjengelig for studentene, slik at studentene kan få en bedre forståelse av faget og egen kunnskap. Dersom studenten klager på karakteren skal svaret på klagen foreligge før kontinuasjonseksamen gjennomføres.

Alle studenter som ikke har bestått eller som har gyldig fraværsgrunn på eksamen, skal få tilbud om kontinuasjonseksamen utenfor den ordinære eksamensperioden, i starten av semesteret eller i påfølgende sommerferie. Kontinuasjonseksamen må gjennomføres på et tidspunkt som ikke hindrer at studenten kan fullføre studiet på normert tid. Dersom det avholdes kontinuasjonseksamen, skal studenter som ønsker å forbedre karakterene, ha mulighet til å ta kontinuasjons-eksamen, fremfor å måtte vente til neste ordinære eksamensgjennomføring. Kontinuasjonseksamen skal ha samme vanskelighetsgrad som ordinær eksamen.

NITO Studentene mener at:

  • Eksamens- og vurderingsformen skal reflektere undervisningens innhold og praktisk anvendelse i arbeidslivet.
  • Vurderingsform bør endres i takt med emnets utvikling
  • Det bør tilrettelegges for at PC kan benyttes ved eksamensgjennomføring i emner hvor det er hensiktsmessig.
  • Studenter skal ha rett på skriftlig begrunnelse på eksamen.
  • Sensurfrist for eksamen skal overholdes, og det skal utarbeides sensorveiledning.
  • Kontinuasjonseksamen må gjennomføres utenfor den ordinære eksamensperioden, på et tidspunkt som ikke hindrer at studenten kan fullføre studiet på normert tid.
  • Kontinuasjonseksamen skal ha samme vanskelighetsgrad som ordinær eksamen.

Samarbeid med arbeidslivet

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, næringslivet og offentlige virksomheter gjør studentene bedre forberedt til arbeidslivet.

Det er et fortrinn å inkludere både private bedrifter og offentlige virksomheter i prosesser som gjelder endringer, opprettelser og nedleggelser av studier. Dersom studier opprettes i samarbeid med arbeidslivet er det en forutsetning at studiene er allmennyttige og ikke blir tilpasset kompetansebehovet i den enkelte bedrift.

Det er hensiktsmessig å bruke kompetansen fra arbeidslivet i undervisningssituasjoner, samt samarbeide om utstyr og infrastruktur. Det er viktig at institusjonene tilstreber bred representasjon fra både privat og offentlig sektor slik at enkelte virksomheter ikke får uheldig stor innflytelse.

Et tettere samarbeid vil også kunne bidra til at studentene får tilgang til mer varierte prosjektoppgaver og praksisplasser. Praktiske caseoppgaver fra det lokale næringslivet og offentlig sektor vil bidra til mer relevante bachelor- og masteroppgaver.

Det vil også skape sterkere bånd fra utdanningsinstitusjonene til privat og offentlig sektor og gi nyttig innsikt i hvordan utdanningene kan gjøres relevante for arbeidslivet.

NITO Studentene mener at:

  • Utdanningsinstitusjonene må gå inn for et bredt samarbeid med arbeidslivet.
  • Dersom studier opprettes i samarbeid med arbeidslivet er det en forutsetning at studiene er allmennyttige og ikke blir tilpasset kompetansebehovet i den enkelte bedrift.
  • Relevante private bedrifter og offentlige virksomheter skal inkluderes i utviklingen av nye og eksisterende studier.

Innovasjon, nyskaping og entreprenørskap

Samfunnet er i stadig endring, noe som stiller økte krav til videreutvikling av nye og eksisterende virksomheter. Dette legger press på at teknologiyrker skal kunne skape, forbedre og presentere nye løsninger for næringslivet, offentlig sektor og samfunnet generelt. Ingeniør- og teknologiutdanningene må gjenspeile dette.

Utdanningssystemet skal gi rom for innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Universiteter og høgskoler må tilrettelegge for at studentene lærer å samhandle i grupper på tvers av studieretninger, slik at studentene trenes i å se problemstillinger fra flere vinkler og finne løsninger sammen.

Studentbedrifter, entreprenørskapskonkurranser, tilgang til makerspace, inkubasjonssenter, teknologioverføringskontor (TTO), gründerkurs, reelle problemstillinger og caseoppgaver, samt oppdragsbaserte bachelor- og masteroppgaver er eksempler på gode tiltak som fremmer innovasjon, nyskapning og entreprenørskap.

Utdanningsinstitusjonene kan med fordel tilrettelegge for studenter som har de gode ideene og ambisjoner. Det er i den forbindelse viktig at institusjonene har retningslinjer som sikrer studentenes intellektuelle rettigheter, og at det inngås avtaler med studentene det gjelder, f.eks. dersom det opprettes en studentbedrift eller gjøres en oppfinnelse. Utdanningsinstitusjonene bør også tilby entreprenørskap som valgemne.

NITO Studentene mener at:

  • Ingeniør- og teknologiutdanningene må gjenspeile utviklingen i samfunnet.
  • Utdanningssystemet skal gi rom for innovasjon, nyskaping og entreprenørskap.
  • Institusjonene må ha retningslinjer som sikrer studentenes intellektuelle rettigheter, og at det inngås avtaler med studentene det gjelder.

Undervisning og formidling

Senter for fremragende utdanning (SFU)

NITO Studentene er positive til ordningen med sentre for fremragende utdanning. Det er imidlertid viktig at sentrenes kunnskap og erfaringer deles, slik at universiteter og høgskoler kan forbedre sin utdanning. Det bør ikke være et mål at alle universiteter og høgskoler skal ha et senter for fremragende utdanning.

Alternative undervisningsformer

Tradisjonelle forelesninger er svært utbredt i akademia. Alternative undervisningsformer, som bygger opp under og er hensiktsmessige for emnets tiltenkte læringsutbytte, bør i større grad benyttes.

Øvingstimer, gruppearbeid, laboratorieundervisning og seminarundervisning er eksempler på slike undervisningsformer. NITO Studentene er positive til omvendt undervisning[6], hvor selve forelesningen skjer online eller som videoforelesning, mens øvinger, diskusjoner og oppgaveløsning skjer i klasserommet.

NITO Studentene mener at:

  • Alternative undervisningsformer, som bygger opp under og er hensiktsmessige for emnets tiltenkte læringsutbytte, bør i større grad benyttes.

Formidlingsevne

Alle som underviser i høyere utdanning skal ha god pedagogisk og didaktisk kompetanse. Det er utdanningsinstitusjonene selv som skal ha rutiner for å sikre at forelesere har denne kompetansen. Ved nyansettelser i stillinger som innebærer undervisning bør det gjennomføres en prøveforelesning og studentene bør være representert i ansettelsesutvalg.

Dersom den som ansettes ikke har formell pedagogisk og didaktisk kompetanse på ansettelsestidspunktet skal opplæringen være gjennomført i løpet av det første ansettelsesåret. En felles plattform og forståelse for didaktikk blant foreleserne vil sikre bedre kvalitet på forelesningene.

Det skal gjennomføres jevnlige studentevalueringer og fagfellevurderinger av alle forelesere. På bakgrunn av blant annet evalueringene, skal det vurderes oppdateringskurs i pedagogikk og didaktikk for forelesere. 

Kåringer av årets foreleser ved de enkelte studiestedene kan være et incentiv for å prioritere undervisningskvalitet. NITO Studentene er også positive til meritteringsordninger og andre ordninger som belønner god undervisning.

NITO Studentene mener at:

  • Alle som underviser i høyere utdanning skal ha god pedagogisk og didaktisk kompetanse.
  • Det skal gjennomføres jevnlige studentevalueringer og fagfellevurdering av forelesere, og utdanningsinstitusjonene skal iverksette forbedringstiltak ved behov.
  • Det er positivt med meritteringsordninger og andre ordninger som belønner god undervisning.

Finansiering av høyere utdanning

Gratisprinsippet

Offentlig utdanning skal være finansiert av det offentlige. Dette vil tillate flest mulig til å ta en høyere utdanning uavhengig av sosial bakgrunn, jobbsituasjon eller økonomiske forutsetninger.

Offentlige utdanningsinstitusjoner skal få sine bevilgninger over statsbudsjettet, og skal ikke ha anledning til å kreve skolepenger. Private høyere utdanningsinstitusjoner skal ha mulighet til å ta skolepenger, men det skal være et tak på hvor mye de kan kreve.

Nivået på skolepengene skal henge sammen med størrelse på det statlige tilskuddet institusjonen får. Dersom skolepengebeløpet er høyt skal institusjonen få mindre tilskudd fra staten. Skolepengene skal ikke kunne utgjøre mer enn den maksimale støtten en student kan få til skolepenger fra Lånekassen.

Statlig støtte til private utdanningsinstitusjoner skal følges opp og institusjoner som mottar dette skal ikke ha lov til å ta ut utbytte.

NITO Studentene mener at:

  • Offentlig utdanning skal være finansiert av det offentlige.
  • Offentlige utdanningsinstitusjoner skal ikke ha anledning til å kreve skolepenger.
  • Skolepenger hos private institusjoner skal ikke kunne utgjøre mer enn den maksimale støtten en student kan få til skolepenger fra Lånekassen.
  • Institusjoner som mottar statlig støtte skal ikke ha lov til å ta ut utbytte.

Finansieringsmodellen for høyere utdanning

Høyere utdanning skal ha en sikker, stabil og god finansiering, som gjenspeiler de reelle kostnadene ved å drive kvalitativt god utdanning og forskning.

Utdanningsincentivene i finansieringssystemet for høyere utdanning fører i for stor grad til overopptak, samtidig som det i for liten grad sikrer en stabil finansiering. Dersom finansieringen skal baseres på resultat, skal resultatet måles som studenter med fullført grad.

Det bør gis uttelling i finansieringssystemet for god undervisning og god utdanningskvalitet. Det kan bidra til at undervisningens anseelse styrkes og samtidig stimulere forskere til å prioritere undervisning.

Finansieringssystemet bør prioritere de samfunnsnyttige utdanningene som skal sørge for det teknologiske skiftet og de næringene Norge skal leve av i fremtiden.

Norge skal ha en ingeniør- og teknologiutdanning i verdensklasse, med oppdatert utstyr, gode verksteds- og laboratoriefasiliteter, praksis, de beste foreleserne og studenter som får veiledning og kvalitative tilbakemeldinger på sitt arbeid.

Dette krever en finansiering som gjenspeiler de reelle investeringer og kostnader som er nødvendig for å kunne gi en kvalitativt god utdanning.

Det er et betydelig etterslep på utstyr i ingeniør- og teknologiutdanningene, som ikke kan hentes inn gjennom institusjonenes ordinære budsjetter. Regjeringen bør bevilge ekstraordinære midler til utstyr for å ta igjen etterslepet.

NITO Studentene mener at:

  • Utdanningene skal ha en finansiering som gjenspeiler de reelle investeringene og kostnadene som er nødvendig for å tilby de en kvalitativt god utdanning.
  • Det bør gis uttelling i finansieringssystemet for god undervisning og god utdanningskvalitet.
  • Det bør bevilges ekstraordinære midler til utstyr på ingeniør- og teknologiutdanningene.

Forskningspolitikk

Akademisk frihet og institusjonell autonomi

Akademisk frihet[9] og institusjonell autonomi er grunnpilarer for forskning og høyere utdanning. Institusjonell autonomi, utdanningsinstitusjonenes rett til å bestemme over egen virksomhet uavhengig av partipolitikk eller andre eksterne aktører, bidrar til å sikre den akademiske friheten. 

NITO Studentene mener akademisk frihet blant annet bidrar til et åpnere samfunn, opplyst debatt og samfunnskritikk. Fri utveksling og utvikling av - og debatt om - nye ideer, teorier og løsninger uten fare for sanksjoner er viktig for samfunnet og demokratiet.

Akademisk frihet innebærer også at forskningsresultater skal være uavhengig av hvem som finansierer eller bestiller forskningen. Forskningsresultater skal ikke styres, endres eller redigeres for å samsvare med oppdragsgivers meninger eller ønskede resultater. Det skal enkelt fremkomme av publikasjonen hvem som har finansiert prosjektet.

NITO Studentene mener at institusjonell autonomi innebærer at universiteter og høgskoler skal stå fritt til å bestemme om de vil ha valgt eller ansatt rektor. Det viktigste er at rektor, og lederne på nivåene under, er kompetente ledere som tør å ta avgjørelser og har tillit blant ansatte og studenter.

Dersom institusjonen har valgt rektor, så bør det være reelle valg med en valgdeltagelse som gir legitimitet. Dersom institusjonen ønsker ansatt rektor, er det viktig med åpne prosesser og studentene bør være representert i ansettelsesutvalget.

NITO Studentene mener at:

  • Akademisk frihet og institusjonell autonomi er grunnpilarer for forskning og høyere utdanning.
  • Forskningsresultater skal være uavhengig av hvem som finansierer eller bestiller forskningen.
  • Det skal fremkomme av publikasjonen hvem som har finansiert prosjektet.
  • Institusjonene skal stå fritt til å bestemme om de vil ha valgt eller ansatt rektor.

Forskning og utviklingsarbeid

Forskning og utviklingsarbeid legger grunnlaget for fremtiden, ved å bidra til kunnskap, innovasjon, ny teknologi og den langsiktige utviklingen av samfunnet.

NITO Studentene mener forskningen bør bidra til en bærekraftig utvikling og er derfor positive til forskningssamarbeid og forskningsfinansiering på tvers av landegrenser, slik som for eksempels EUs rammeprogram for forskning. Institusjonene bør bistå forskere med søknadsskriving og kvalitetssikring av søknader.

Som en del av forskningssamarbeid bør det også tilrettelegges for at forskere og stipendiater kan reise på utvekslings- eller forskningsopphold ved andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt.

Det er viktig at forskning sees i et langsiktig perspektiv og tar hensyn til samfunnets behov. Det må være rom for både den langsiktige grunnforskningen, den anvendte forskningen som gir resultater på kortere sikt og utviklingsarbeid. Dette bør gjenspeiles i finansieringsordningene for forskning.

Norge er et lite land og det er derfor viktig at forskningsinnsatsen koordineres og at det satses på å bygge og bevare gode og fremragende forskningsmiljøer. NITO Studentene er også positive til ordninger som belønner og gir forutsigbarhet for fremragende forskningsmiljøer, slik som ordningene med Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) eller Sentre for fremragende forskning (SFF).

NITO Studentene mener også at det er viktig med tverrfaglighet i forskning, hvor forskere og praktikere fra flere felt arbeider sammen, slik at man i større grad ser flere sider av - og får en bredere innsikt i - en problemstilling. Institusjonene bør også legge til rette for en innovasjonskultur, slik at det blir naturlig å tenke på hvordan kunnskap og forskningsresultater kan omsettes til verdier og nye samfunnsnyttige produkter.

Forskning som finansieres av det offentlige skal være tilgjengelig for allmennheten uten ytterligere kostnader. NITO Studentene støtter initiativer som fører til en større bruk av Open Access.

NITO Studentene mener at:

  • Forskning bør bidra til en bærekraftig utvikling
  • Det er positivt med forskningssamarbeid og forskningsfinansiering på tvers av landegrenser.
  • Forskning må sees i et langsiktig perspektiv og ta hensyn til samfunnets behov.
  • Det må være rom for både den langsiktige grunnforskningen, den anvendte forskningen som gir resultater på kortere sikt og utviklingsarbeid.
  • Norge skal bygge og bevare gode og fremragende forskningsmiljøer.
  • Forskning som finansieres av det offentlige skal være tilgjengelig for allmennheten uten ytterligere kostnader.

Karriereveier og rekruttering av forskere

Dersom Norge skal være konkurransedyktig internasjonalt, opprettholde og bygge fremragende forskningsmiljøer og ha en teknologiutdanning i verdensklasse, må det være attraktive arbeidsvilkår og klare og forutsigbare karriereveier i akademia.

Rekruttering av doktorgradsstipendiater er viktig for å sikre at vi i fremtiden har dyktige og kompetente forskere og undervisere i ingeniør- og teknologiutdanningene. Det må være klare krav til kvaliteten i doktorgradsutdanningen.

Innen akademia er andelen med midlertidig ansettelse høy. Dette bidrar til liten grad av forutsigbarhet. Forskere bør i så stor grad som mulig få tilbud om faste stillinger og andelen som er midlertidig ansatt bør ned. Doktorgradsstipendiater og andre som er i midlertidige stillinger bør ha tilbud om karriereveiledning.

Utdanningsinstitusjonene bør også sørge for en rimelig arbeidsbelastning for stipendiatene og andre ansatte, slik at det er mulig å opprettholde en balanse mellom jobb og fritid.

Kvinneandelen blant alt fra stipendiater til professorer innen fagområdet teknologi er svært lav, og institusjonene bør iverksette tiltak for å rekruttere flere kvinner.

NITO Studentene mener det er viktig med samarbeid mellom universitets- og høgskolesektoren og arbeidslivet og er derfor positive til ordningene med nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d.

NITO Studentene mener at:

  • Det må være attraktive arbeidsvilkår og klare og forutsigbare karriereveier i akademia.
  • Det må være klare krav til kvaliteten i doktorgradsutdanningen.
  • Doktorgradsstipendiater og andre som er i midlertidige stillinger bør ha tilbud om karriereveiledning.
  • Institusjonene bør iverksette tiltak for å rekruttere flere kvinnelige stipendiater innen teknologiske fag.
  • Ordningene med nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d er positive.
Publisert: Sist oppdatert: