For å møte de store og komplekse utfordringene samfunnet står overfor er det nødvendig med økte ambisjoner for kvaliteten i forskning og høyere utdanning. Samfunnet, universiteter og høyskoler må raskt omstille seg for å sikre at mange nok får verdensledende og relevant kompetanse i arbeidsmarkedet. Ingeniører og teknologer spiller en kritisk rolle i samfunnet og vil være essensielle for å håndtere de store samfunnsutfordringene.  
 
Å gi studentene god opplæring er et av de viktigste formålene til universiteter og høyskoler. Studentenes mulighet til aktivt å prege studieprogrammene og utdanningsinstitusjonene vil bidra til å sikre bærekraftige og fremtidsrettede studieprogram. Fremragende studiekvalitet og samspillet mellom forskning, utdanning, formidling og innovasjon er vesentlige faktorer, og må sikres gjennom en sterk realfagssatsning og økt finansiering.  

Høyere utdanning må ha sterk tilknytning til arbeidslivet, der nåværende og fremtidige behov i arbeidsmarkedet må gjenspeiles i det totale tilbudet av studieplasser og hvilket læringsutbytte studentene skal oppnå. Det er nødvendig at tilbudet om relevante praksisplasser og muligheten for student- og forskermobilitet styrkes. Det er viktig med gode og relevante muligheter for etter- og videreutdanninger. 

For at Norge skal bli ledende på forskning internasjonalt er det nødvendig å legge til rette for at studenter inkluderes i forskning tidlig i utdanningsløpene. Kommunikasjon på tvers av utdanningsnivåer for tidlig å vekke interessen hos unge, er et vesentlig aspekt for å kunne nå et slikt mål. 

1. Kvalitet i høyere utdanning  

For at studentene skal få verdensledende kompetanse er det behov for at norske universiteter og høyskoler løfter kvaliteten på utdanningene de tilbyr, styrker den pedagogiske kompetansen til undervisere, følger opp pedagogisk kvalitet, fremmer større mangfold av undervisnings – og evalueringsformer, samt oppfølging av studentene. Dette er viktig for å sikre et produktivt og konkurransedyktig næringsliv.  
NITO Studentene støtter bruken av rammeplan for bachelor i ingeniørfag, men det er ikke behov for å innføre ytterligere rammeplaner i ingeniør- og teknologifag enn de som allerede eksisterer. Det er avgjørende at rammeplanen og de nasjonale retningslinjene gir rom for spesialisering i fagmiljøene og tilpasning til de ulike fagdisiplinene.  

1.1 Finansiering av høyere utdanning  

Offentlig utdanning skal være finansiert av det offentlige. Dette vil gi flere tilgang til å ta en høyere utdanning uavhengig av sosial bakgrunn, jobbsituasjon eller økonomiske forutsetninger. Offentlige utdanningsinstitusjoner skal få sine bevilgninger over statsbudsjettet, og skal ikke ha anledning til å kreve skolepenger.  
Høyere utdanning skal ha en sikker, stabil og god finansiering, som gjenspeiler de reelle kostnadene ved å drive kvalitativt god utdanning og forskning.

Utdanningsincentivene i finansieringssystemet for høyere utdanning fører i for stor grad til overopptak, samtidig som det i for liten grad sikrer en stabil finansiering. Grunnfinansieringen av utdanningene må økes, slik at institusjonene er mindre avhengige av resultatbaserte finansieringsordninger. Videre er det viktig at studiene dimensjoneres til arbeidslivet, for å sikre at studieplasser i større grad gjenspeiler behov i arbeidsmarkedet. 

Finansieringssystemet må revideres og skal prioritere de samfunnsnyttige utdanningene som skal sørge for det teknologiske skiftet og de næringene Norge skal leve av i framtida. Norge skal ha en ingeniør- og teknologiutdanning i verdensklasse, med oppdatert utstyr, gode verksteds- og laboratoriefasiliteter, praksis, de beste foreleserne og studenter som får veiledning og kvalitative tilbakemeldinger på sitt arbeid.

Dette krever en finansiering som gjenspeiler de reelle investeringer og kostnader som er nødvendig for å kunne gi en kvalitativt god utdanning. 

Det er et betydelig etterslep på utstyr i ingeniør- og teknologiutdanningene, som ikke kan hentes inn gjennom institusjonenes ordinære budsjetter. Regjeringen bør bevilge ekstraordinære midler til utstyr for å ta igjen etterslepet. Det vil bidra til å sikre at Norges utdanningsplattform er konkurransedyktig på verdensbasis, også i fremtiden, samt tilrettelegge for god teoretisk og praktisk tilegning. 

NITO Studentene mener:  

  • Offentlig utdanning skal være finansiert av det offentlige. 
  • offentlige utdanningsinstitusjoner ikke skal ha anledning til å kreve skolepenger. 
  • institusjoner som mottar statlig støtte, ikke skal ha lov til å ta ut utbytte. 
  • utdanningene skal ha en finansiering som gjenspeiler reelle kostnader. 
  • det bør bevilges ekstraordinære midler til utstyr på ingeniør- og teknologiutdanningene. 
    finansieringssystemet og -kategoriene må revideres nøye. 

1.2 Opptak til høyere utdanning  

Høyere utdanning er et viktig samfunnsgode og det er derfor nødvendig å ha et godt system for opptak til høyere utdanninger. Samordna opptak er et system nærmest utelukkende basert på karakterer, men det finnes imidlertid mange ordninger for tilleggspoeng, slik som alderspoeng og kjønnspoeng, som må gjennomgås for å sikre at ordningen er hensiktsmessig.

Overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning må være effektiv og legge til rette for at færrest mulig må bruke flere år på å ta opp fag og opptjene seg tilleggspoeng for å få et fortrinn.  

Det er store forskjeller i hvem som søker om opptak til hvilke utdanninger. Regjeringen må jobbe for å utjevne ulikheter i utdanningsvalg og styrke rekrutteringen av underrepresenterte grupper i de ulike fagfeltene. Det er for få kvinner i ingeniør- og teknologiutdanning, og dette må løftes politisk. Det trengs en større og mer systematisk innsats for å bevisstgjøre søkere til høyere utdanning om mulighetene med ingeniør- og teknologiutdanning og hva disse utdanningene inneholder.  

Det burde være et felles system for opptak til høyere utdanning. Dette systemet må gi søkeren mulighet til å prioritere studiesteder og få svar samtidig, uavhengig av hvor man har søkt og hvilken bakgrunn søkeren har. Dette bør også være gjeldende for alle opptaksveier som i dag går gjennom lokalt opptak. 

Studenter med bakgrunn fra fagbrev og fagskole er et betydningsfullt tilskudd for arbeidsmarkedet og utdanningene. Alternative opptaksordninger, som forkurs, Y-veien og tre semester-ordninger, bør bli mer utbredt. Det bør også i større grad legges til rette for fleksible utdanningsløp ved høyere utdanningsinstitusjoner, slik at det blant annet er mulig å ta en utdanning kombinert med jobb. Det bør blant annet ikke være obligatorisk oppmøte på ordinære forelesninger. 

NITO Studentene mener:  

  • ordningen for tilleggspoeng må revideres og begrenses. 
  • vi må ha fleksible opptaksordninger som åpner for en bredere studentmasse. 
  • det i større grad bør legges til rette for fleksible utdanningsløp.  

1.3 Varierte undervisnings- og vurderingsformer 

Digitale læremidler som videoopptak eller lydopptak av forelesninger kan bidra til å gi studentene bedre læringsutbytte. Blant annet vil det gi studentene større fleksibilitet, mulighet til å høre forelesningene flere ganger og til å tilegne seg pensum i eget tempo. Det er likevel ikke et mål å få flere heldigitale bachelor- og mastergrader, men å benytte de digitale læremidlene som et supplement. Et større tilbud av digitale enkeltstående kurs og etter- og videreutdanning kan være et positivt tilskudd.  

Breddekompetanse og tverrfaglighet er viktig for innovasjon og nyskaping i arbeidslivet. Utdanningsinstitusjonene bør derfor legge til rette for at studentene skal kunne ta ekstra emner utenfor oppsatt studieplan. Dette kan gi verdifull innsikt i andre fagområder og bidra til økt grad av tverrfaglig forståelse og gjøre det enklere å dra på utveksling. Samtidig vil muligheten til å ta ekstra emner, også innen andre studieretninger, gi en bredere faglig forståelse og dermed bedre kandidater til arbeidslivet. 

Det er viktig at eksamensformer måler studentenes læringsutbytte på en dekkende måte, i større grad er arbeidslivsrelevante og gjenspeiler reelle situasjoner i arbeidslivet. Det bør blant annet gis større mulighet til å bruke relevante hjelpemidler på eksamen der det er hensiktsmessig. I tillegg burde det i flere emner benyttes alternativer til ordinær skoleeksamen, slik som innleveringer og prosjektoppgaver, som gir uttelling på sluttkarakter.

Forståelse skal vektlegges, og studentene skal få mulighet til å vise dette gjennom eksamensformene som benyttes. Avkrysning og liknende eksamener der studentene ikke får vist forståelse og fremgangsmåte, bør kun brukes der det er strengt nødvendig. 

Det må tidlig i studieløpet gis opplæring i kildebruk og regler om plagiering. Spesielt selvplagiering bør informeres bedre om. Klageretten for muntlig eksamen må styrkes med mulighet for å påklage karakter og uten å gjennomføre eksamen på nytt. Dette kan gjøres ved video- eller lydopptak av eksamen så lenge studentene ønsker dette.  

Det burde legges opp til at man har to sensorer på eksamener, en intern og en ekstern, så lenge det er praktisk mulig å finne en ekstern sensor med tilstrekkelig kunnskap og kompetanse innen spesialiserte emner.

Det er viktig at en slik type ordning sikres med riktig finansiering slik at det ikke går ut over eksamensformer. To sensor-ordning vil kvalitetssikre vurderingen av hver student, og bidra til en objektiv vurdering av studentene. I større fagmiljøer kan det oppfordres til å benytte sensorer i andre deler av landet. 

NITO Studentene er positive til ordningen med sentre for fremragende utdanning. Det er imidlertid viktig at sentrenes kunnskap og erfaringer deles, slik at universiteter og høgskoler kan forbedre sin utdanning. For å oppnå dette må regjeringens satsning på kvalitet fortsette og forsterkes med blant annet sentre for fremragende undervisning og utlysninger av kvalitetsmidler. Det bør ikke være et mål at alle universiteter og høgskoler skal ha et senter for fremragende utdanning.

NITO Studentene mener:  

  • institusjonene skal legge til rette for bruk av digitale læremidler og kompendier, samt øke tilgang på pensum tilgjengelig for fysisk utlån. 
  • det må jobbes for mer studentaktiv undervisning. 
  • det i større grad bør benyttes alternativ til ordinær skoleeksamen som en del av evaluering i et emne. 
  • eksamensformer hvor studentene ikke får vist fremgangsmåte og forståelse ikke bør forekomme. 
  • det må være gode rutiner for tidlig opplæring om kildebruk og plagiat.  
  • klageretten for muntlig eksamen må styrkes. 
  • to sensor-ordningen reduserer risikoen for at studenter får feil karakter.
  • kvalitetskontroll av eksamensoppgaver må styrkes for å få lik vanskelighetsgrad over tid og for å unngå lav kvalitet og feil. 

1.4 Formidlingsevne blant undervisere  

Undervisningsløpet av stillinger i akademia må gjøres mer attraktiv, og gode undervisere bør verdsettes ved hjelp av blant annet merittering.

Det bør legges større vekt på annerkjennelse for og viktigheten av enkel formidling til studenter, og samfunnet generelt.

Det er viktig at det finnes gode og forutsigbare karriereløp innen både undervisning og forskning, blant annet gjennom å anerkjenne undervisning og formidling på lik linje med forskning. Dette er viktige elementer for å kunne rekruttere og ansette de beste hodene. 

Alle som underviser i høyere utdanning skal ha god pedagogisk og didaktisk kompetanse. Det er utdanningsinstitusjonene selv som skal ha rutiner for å sikre at forelesere har og opprettholder denne kompetansen. Ved nyansettelser i stillinger som innebærer undervisning bør det gjennomføres en prøveforelesning og studentene bør være representert i ansettelsesutvalg.  

Dersom den som ansettes ikke har formell pedagogisk og didaktisk kompetanse på ansettelsestidspunktet skal opplæringen være gjennomført i løpet av det første ansettelsesåret.

En felles plattform og forståelse for didaktikk blant foreleserne vil sikre bedre kvalitet på forelesningene. Det skal gjennomføres jevnlige studentevalueringer og fagfellevurderinger av alle forelesere. På bakgrunn av blant annet evalueringene, skal det vurderes oppdateringskurs i pedagogikk og didaktikk for forelesere. 

NITO Studentene mener: 

  • det er positivt med meritterings- og andre ordninger som belønner god undervisning. 
  • alle som underviser i høyere utdanning skal ha god pedagogisk og didaktisk kompetanse. 
  • det skal gjennomføres jevnlige studentevalueringer og fagfellevurderinger av forelesere, og at utdanningsinstitusjonene skal iverksette forbedringstiltak ved behov. 

1.5 Læringsmiljø  

Studenter skal ha krav på et godt læringsmiljø som skaper gode fysiske, psykososiale, organisatoriske og pedagogiske rammer i studiesituasjonen. Å sørge for at studentene har et godt læringsmiljø under studietiden vil være viktig for gjennomføringsgraden i akademia. Dette innebærer også at studenters psykiske helse må ivaretas i større grad.  

Kravene som stilles til institusjonenes arbeid med læringsmiljø er i dag er relativt vage og få. Universitets- og høyskolesektorens lovverk må gi institusjonene tydeligere beskrivelser av hvordan de skal jobbe for å sikre et godt læringsmiljø. Det må føres jevnlig tilsyn av institusjonenes arbeid med læringsmiljøet, herunder også det fysiske læringsmiljøet. 

Det er viktig å ivareta universell utforming for å sikre lik rett til utdanning. Det er nødvendig med målrettede rekrutteringstiltak, mer individuell tilrettelegging og god oppfølging for å sikre at alle får et godt studietilbud.  

Studentsamskipnadenes velferdstilbud og lokale studentaktiviteter og -organisasjoner spiller en viktig rolle for det psykososiale læringsmiljøet. Det er viktig at disse aktørene gis muligheter til å skape møteplasser for studenter. Studentdemokrati og studentrepresentasjon i aktuelle utvalg har videre en viktig rolle for å tale studentenes sak i møte med institusjonene.  

Til tross for at det er positivt med en arena med så sterk studentrepresentasjon som man har i læringsmiljøutvalgene, utgjør utvalgenes mandat en for liten rolle. Det virker ikke sannsynlig at læringsmiljøutvalgene vil kunne få en betydelig rolle i utformingen av pedagogisk læringsmiljø, da dette vil ha for overlappende funksjon med andre organers rolle. Av den grunn er NITO Studentene åpne for at man heller kan utvide studentrepresentasjonen i et utdanningsutvalg for hele institusjonen og i mindre grad regulere læringsmiljøutvalgene i universitets- og høyskoleloven. 

Det skal være nulltoleranse for mobbing og trakassering i akademia, og universiteter og høyskoler må ha klare rutiner for å håndtere slike saker, samt ha tydelige konsekvenser for slik oppførsel. 

NITO Studentene mener:  

  • det i lovverket må stilles mer detaljerte krav og forventninger til læringsmiljø ved universiteter og høyskoler. 
  • læringsmiljøet må reguleres og håndheves slik at studenter gis like gode arbeidsforhold som arbeidstakere. 
  • gode velferdsordninger og studentaktiviteter fremmer godt studentmiljø. 
    studentorganisasjoner og studentdemokrati har en viktig rolle i å bidra til å jobbe for et godt læringsmiljø for studenter. 
  • studentenes representasjon i relevante utvalg bør styrkes. 
    det skal være nulltoleranse for mobbing og trakassering i akademia. 

1.6 Arbeidslivsrelevans og praksis  

  • Høyere utdanning er fremdeles for lite tilknyttet arbeidslivet. Kompetansen er lite tilpasset arbeidsmarkedsbehovene, det mangler fokus på generiske ferdigheter og altfor få får praksisplasser.
  • Samarbeidet mellom de høyere utdanningsinstitusjonene og partene i arbeidslivet er mindre utviklet i Norge enn ellers i Norden, blant annet når det gjelder utforming av studieprogrammer. Å styrke arbeidslivsrelevansen er et langsiktig arbeid som krever satsning og ressurser. 

NITO Studentene har et mål om at alle studenter skal ha tilbud om relevant studiepoenggivende praksis på bachelornivå. Det er i dag for stor variasjon i kvaliteten på praksisplasser, både med tanke på informasjon, veiledning på praksisstedet, opplæring av veiledere og oppfølging fra studiestedet. Der det ikke finnes kapasitet til å tilby like mye praksis som kreves i rammeplanene, bør lærestedene kunne tilby deler av denne som simuleringer eller laboratorieundervisning. 

Praksisplass skal inneholde relevant praksis for utdannelsen for å sørge for at studenten tar med seg erfaringer som er relevant for fremtidig arbeid. Universitetet, studenten og praksisplassen skal sammen være enige i det faglige innholdet under praksistiden. Ordningen skal kompenseres slik at studenten ikke lider økonomisk som konsekvens av praksisen. 

Bioingeniørene har lenge hatt store problemer med praksistilbudene, og dette krever en endring. De nasjonale retningslinjene for bioingeniørene må derfor ha konkrete krav til gjennomføring av praksis, og spesielt må dette inkludere omfanget av ekstern praksis. Alle bioingeniørstudenter i praksis skal primært veiledes av bioingeniører, eventuelt andre med spisskompetanse på enkelte felt. 

Alle utdanningsprogrammer må benytte oppdatert og arbeidslivsrelevant utstyr, programvare og arbeidsmetoder. For tilgang til programvare og infrastruktur, kan universiteter og høyskoler eksempelvis samarbeide med næringslivet for finansiering eller tilgang.  

NITO Studentene mener:  

  • ingeniør- og teknologiutdanning må være mer arbeidslivsrelevant og at utdanningene må utformes i tett dialog med næringslivet. 
  • alle studenter skal få tilbud om studiepoenggivende praksisplass på bachelornivå. 
  • praksisveiledere må få relevant opplæring for å kvalitetssikre gjennomføringen av praksisperioder. 
  • universiteter og høyskoler må samarbeide om bachelor- og masteroppgaver med arbeidslivet. 
  • scenarioer fra arbeidslivet og simuleringer bør brukes mer i undervisningen, og introduseres tidlig i utdanningsløpet. 
  • kostnader knyttet til ekstra bolig eller transportutgifter i forbindelse med praksis skal dekkes av utdanningsinstitusjonen. 
  • de nasjonale retningslinjene for bioingeniørutdanning må stille konkrete krav til gjennomføringen av praksis, herunder omfanget av ekstern praksis. 
  • bioingeniørstudenter som er ute i praksis primært skal veiledes av bioingeniører, eventuelt av andre med spisskompetanse på enkelte felt.  

1.7 Internasjonalisering og studentmobilitet 

Internasjonalisering er viktig for å øke kvaliteten i høyere utdanning og forskning, og bidrar til økt kulturforståelse, et internasjonalt faglig perspektiv på utdanningene og økt faglig utbytte for studenter og ansatte.  

Vi ser imidlertid at det i dag mangler gode virkemidler for å stimulere til studentmobilitet og at realiseringen av det høye ambisjonsnivået for utveksling gjenstår. Universiteter og høyskoler har et ansvar for å gjøre det vesentlig enklere å reise på utveksling, blant annet gjennom forhåndsgodkjente tilbud. 

NITO Studentene mener at utvekslingsstudenter er viktig for å ivareta kunnskapsflyten mellom land. Gratisprinsippet skal fremdeles også gjelde for utenlandske studenter. 
Høyere utdanning i Norge bør gjennomføres på norsk, med mindre det er relevant med andre språk.

Det er likevel et godt supplement å bruke engelsk der det er hensiktsmessig, slik at studenter lærer internasjonale fagbegreper og kan følge med på internasjonal forskning. Studentene bør også selv få velge hvilket språk de ønsker å skrive oppgaver og eksamener på.  

NITO Studentene mener: 

  • forhåndsgodkjente utvekslingstilbud skal være tilgjengelig. 
  • høyere utdanning i Norge skal gjennomføres på norsk, med mindre annet er relevant. 
  • studieprogrammene i Norge bør ha pensum og innhold i undervisningen på det høyeste internasjonale nivået. 

1.8 Ingeniør- og teknologiutdanning for fremtiden 

Evnen til å vurdere klima, miljø, bærekraft, etiske og moralske aspekter innen eget fagfelt er en viktig del av svært mange utdanninger, men spesielt relevant i ingeniør- og teknologiutdanningene. Ingeniører og teknologer bidrar til å utvikle ny teknologi og nye løsninger, og må derfor også ha evnen til å stille kritiske spørsmål og vurdere de langsiktige konsekvensene av teknologien de er med på å utvikle.

For å sikre fremtiden burde det legges opp til at studiene fokuserer mer på bærekraft og etikk. 

I samfunnet i dag er det et økende behov for god kompetanse innenfor IT, programmering, databehandling og velfungerende løsninger som ivaretar personvern i samfunnet, og dette bør derfor legges mer vekt på i utdanningene. I tillegg øker det behovet for at institusjonene lærer studentene hvordan man tilegner seg kunnskap innenfor sitt fagfelt. 
 
Når de teknologiske fremskrittene øker, blir det også viktigere med livslang læring. For personer med høyere utdanning vil det være nødvendig å tilegne seg kunnskap for å holde seg oppdatert innenfor eget fagfelt. Dette er spesielt viktig for ingeniører og teknologer som jobber innen områder hvor det er meget rask teknologisk utvikling.

Relevante tilbud om etter- og videreutdanning for ingeniører og teknologer er helt nødvendig for at norske virksomheter skal kunne være omstillingsdyktige, opprettholde sitt kompetansefortrinn og konkurrere internasjonalt i fremtiden. 

NITO Studentene mener: 

  • alle studietilbud må inneholde elementer som gjør uteksaminerte kandidater i stand til å vurdere bærekraft, etikk og miljøavtrykk i sitt fagområde. 
  • ingeniør- og teknologiutdanningene må legge mer vekt på IT og programmering, herunder IT-sikkerhet, personvern og databehandling. 
  • utdanningsinstitusjonene må legge til rette for livslang læring, herunder å tilby relevante tilbud om etter- og videreutdanning for ingeniører og teknologer. 

2 Forskningspolitikk  

En offensiv politikk for forskning er viktig for å løse de store samfunnsutfordringene som digitalisering og bærekraftig omstilling. For å styrke produktiviteten og kvaliteten i norsk forskning bør det satses ytterligere på internasjonalt samarbeid og bevilgninger fra Forskningsrådet. NITO Studentene mener forskningen bør bidra til en bærekraftig utvikling, og er derfor positive til forskningssamarbeid og finansiering på tvers av landegrenser.  

2.1 Akademisk frihet  

Akademisk frihet er en grunnleggende verdi for all faglig aktivitet på universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter og det er en forutsetning for at disse skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Akademisk frihet bidrar blant annet til et mer åpent samfunn, en opplyst debatt og til samfunnskritikk.  

Videre innebærer akademisk frihet at forskere og studenter skal ha rett til å fritt utforme problemstillinger, stille spørsmål, bestemme kildemateriale og metode og fremlegge hypoteser. Meningsbryting, faglig uenighet og muligheten til å utfordre etablert kunnskap er sentralt i opprettholdelsen av akademisk frihet og skal være mulig uten å bli utsatt for sanksjoner. Etiske normer, lover knyttet til forskningsetikk og ytringsfrihetens rammer må legges til grunn og argumentasjonen må alltid være faglig begrunnet.  

Forskningsresultater skal være uavhengig av hvem som finansierer eller bestiller forskningen, og skal ikke styres, endres eller redigeres for å samsvare med oppdragsgivers meninger eller ønskede resultater. Det skal komme frem av publikasjonen hvem som har finansiert forskningen.  

NITO Studentene mener:  

  • forskningsresultater skal være uavhengige av de som finansierer forskningen. 
  • utfordringer med press fra kollegaer, veiledere og oppdragsgivere som går utover forskeres akademiske frihet bør utredes for å øke forståelsen for omfanget og alvorlighetsgraden av dette. 

2.2 Studentaktiv forskning  

Studentene må tidlig introduseres for forskningen i sine utdanningsløp. Dette vil kunne styrke rekruttering til forskning, øke læringsutbyttet og sikre at utdanningene er tilstrekkelig forskningsbasert. Studentene skal ha mulighet til å delta direkte i forskningsprosjekter som er relevante for sin utdanning og til å utvikle egne forskningsprosjekter, også på bachelornivå.  

Utdanningsinstitusjonen skal informere studentene om mulighetene som finnes for å delta i prosjekter innenfor forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Deltakelse i FoU-prosjekter vil øke studentens innsikt og forståelse innenfor sine fagfelt og gi de kompetanse til å se teori i sammenheng med praksis. Å inkludere studentene i forskningen vil også kunne bidra til rekruttering av fremtidens forskere, ved at studentene får innsikt i hvordan forskning foregår og hva en akademisk karriere kan innebære.  

Egne forskerlinjer er et viktig og positivt tiltak for å fremme forskningskompetanse blant studenter og for å rekruttere til forskningsbaserte karriereløp. 

NITO Studentene mener:  

  • studenter skal ha mulighet til å delta i relevant forskningsarbeid ved utdanningsinstitusjonene. 
  • det er nødvendig med økt formidling av forskningen ved utdanningsinstitusjonene. 
    ingeniør-, teknologi- og realfagsutdanningene må satse på forskerlinjer. 
  • regjeringen må finansiere flere forskerlinjer, med flere studieplasser. 
  • utdanningsinstitusjonene bør legge mer til rette for å introdusere relevante teknikker ved forskningsarbeid tidligere i studieløpet. 

2.3 Akademiske karriereveier og rekruttering  

For at Norge skal være konkurransedyktig internasjonalt, opprettholde og bygge fremragende forskningsmiljøer og ha ingeniør- og teknologiutdanninger i verdensklasse, må det være attraktive arbeidsvilkår og forutsigbare karriereveier i akademia. Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter må tilby tryggere og mer attraktive arbeidsbetingelser, slik at de skarpeste hodene rekrutteres til og forblir innenfor forskningen. 

Utdanningsinstitusjoner må sørge for en rimelig arbeidsbelastning for stipendiater og ansatte. Universiteter og høyskoler bør også pilotere mentorprogram for stipendiater.   

Andelen midlertidige stillinger i akademia er høy. Forskere bør i så stor grad som mulig få tilbud om faste stillinger. Doktorgradsstipendiater og andre som er ansatt i midlertidige stillinger bør ha tilbud om karriereveiledning. Videre er kvinneandelen innenfor teknologiutdanningene er svært lav; her må institusjonene iverksette tiltak for å rekruttere flere kvinner. Et bedre mangfold og flere synspunkt bidrar til bedre kvalitet i forskning og bør dermed prioriteres. 

NITO Studentene mener:  

  • utdannings- og forskningsinstitusjoner må tilby trygge og attraktive arbeidsvilkår som gir forutsigbare karriereveier innenfor akademia og forskning. 
  • stipendiater må sikres en rimelig arbeidsbelastning. 
  • universiteter og høyskoler bør pilotere mentorprogram for stipendiater 
  • antall midlertidige stillinger i akademia bør reduseres, og det må iverksettes tiltak som bidrar til å skape et bedre mangfold. 

2.4 Åpen forskning og publisering 

Åpen tilgjengelig forskning er et viktig prinsipp for å demokratisere tilgangen til forskning og det kan bidra til økt verdiskaping og innovasjon, samt bedre etterprøvbarhet og kvalitet i forskningen. Åpen forskning innebærer at all forskning som er helt eller delvis offentlig finansiert skal være gratis og åpen for allmennheten. Da ikke kun at publikasjoner skal være åpne, men også datamateriale, læringsressurser og metodologi må være tilgengelig.

Dette gjør at forskere stiller likt når det gjelder mulighetene til å lese, evaluere og bruke forskningsresultater, og det gjør at allmennheten har mulighet til å sette seg inn i forskning. Transparens i hele forskningsprosessen er viktig for at forskningen skal være etterprøvbar og mulig å reprodusere. Derfor skal all forskning, som er offentlig finansiert, i hovedsak publiseres åpent. 

Utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitutt må arbeide aktivt for å finne gode løsninger som tilrettelegger for åpen tilgang på offentlig finansiert forskning. Åpen publisering bør være internasjonal standard på lang sikt; dette innebærer at man også må samarbeide internasjonalt om infrastrukturen for åpen forskning.

I arbeidet med åpen forskning er det viktig at forskningen fremdeles oppfyller kvalitetskrav, og det må jobbes for at det ikke opprettes flere tidsskrift i gråsonen for hva som er akademisk kvalitet. Det er også viktig at åpen forskning ikke medbringer uoverkommelige forventninger til publiseringshastighet.  

NITO Studentene mener: 

  • forskning som er helt eller delvis offentlig finansiert i hovedsak skal publiseres i åpne publikasjonskanaler. 
  • åpen publisering bør være standarden internasjonalt på lang sikt. 
  • graden av transparens i forskning må økes.

2.5 Forskningsetikk 

Forskningsetikk dreier seg om hva slags forskning som er akseptabel og hvordan forskningen skal behandle berørte personer, omgivelser og data. Dermed danner forskningsetikken en legitim begrensning for fri og uavhengig forskning. Forskningsetikk omhandler også ansvaret den individuelle forsker har til å reflektere og ta stilling til hvordan og til hva forskningsresultater kan brukes til av andre.  
 
Forskningsetikk er et institusjonelt ansvar og det er avgjørende med bred, kontinuerlig dialog og opplæring i hvordan man skal praktisere forskningsetikk i fagmiljøene.

Forskningsetikk må ha en tydelig plass i alle fagfelt i både bachelor- og masterutdanning, men særlig i doktorgradsutdanning. Alle vitenskapelig ansatte og studenter skal få opplæring i forsvarlig håndtering av forskningsmateriale og -data, og institusjonene skal ha sikre lagringsmuligheter. Ved lagring av forskningsdata og forskningsresultater i åpne arkiver, stilles det strenge krav til opprettholdelse av personvern og etterprøvbarhet. 

NITO Studentene mener:  

  • studenter på bachelor- og masternivå, samt doktorgradsstudenter må få god opplæring i forskningsetikk og databehandling. 
  • forskningsledere har et særlig ansvar for opplæring i og overholdelse av forskningsetikk.  
    det må være enkelt å få veiledning ved mistanke om akademisk fusk og lav terskel for rapportering. 

2.6 Forskermobilitet  

Forskermobilitet er avgjørende for å knytte tettere bånd på tvers av fagmiljøer både nasjonalt og internasjonalt, og bidrar til utveksling av ideer, informasjon og ferdigheter. Forskermobilitet kan innebære at man forflytter seg mellom institusjoner, mellom sektorer og forskningssystemer eller på tvers av landegrenser. Mobiliteten kan også oppnås digitalt. 

Det må legges til rette for at forskningsintensiteten i næringslivet økes, blant annet ved å stimulere til økt samarbeid og mobilitet mellom universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og næringsliv. For å oppnå dette må det utvikles flere finansieringsordninger som legger til rette for forsknings- og utviklingsarbeid i næringslivet.

Andelen doktorgrader i samarbeid med næringslivet bør økes, og ordninger for å ta doktorgrad i privat og offentlig sektor må videreutvikles og synliggjøres. 

Internasjonal mobilitet er særlig viktig for at mennesker og land kan ta del i hverandres kunnskapsutvikling. Ved internasjonal forskermobilitet må landene som prioriteres ta utgangspunkt i hvor man finner fremragende forskning og utdanning. Akademisk frihet og forskningsetikk er to viktige aspekter, men det er samtidig viktig med mobilitet i hele verden.  

NITO Studentene mener:  

  • forskermobilitet kan bidra til utvikling i og gode forbindelser til andre fagmiljøer, institusjoner og land, dette bør derfor styrkes. 
  • mobilitet til fremragende fagmiljøer bør prioriteres, og ved internasjonal mobilitet skal man prioritere land som er forbilledlige med tanke på akademisk frihet og forskningsetikk. 

2.7 Forskning for fremtiden 

Regjeringen må sikre at vi forsker mer på løsningene for de store samfunnsutfordringene og sikrer et godt kunnskapsgrunnlag for disse. Derfor må det forskes mer på løsninger som bidrar til positive samfunnsendringer. 

Forskning som finansieres av det offentlige bør ta hensyn til klimaforpliktelsene som kommer frem av FNs bærekraftsmål og internasjonale klimaavtaler. Det er også viktig at næringslivet stimuleres til å finansiere mer klimavennlig forskning. Forskningsmiljøet må jobbe med å utvikle miljøvennlige løsninger for en bærekraftig fremtid. 

Forskningsmiljøer bør oppfordres til å benytte sirkulærøkonomi i forskning. Det bør derfor vektlegges å benytte eksisterende materiale i nyvinninger for å skape en bærekraftig forskning. Videre burde det fokuseres mere på hvordan gjenvinning kan benyttes for fremtidige løsninger.  

NITO studentene mener:

  • offentlig forskningsfinansiering bør ta hensyn til gjeldende klimaforpliktelser som FNs bærekraftsmål og internasjonale klimaavtaler. 
  • næringslivet må stimuleres til å finansiere mer klimavennlig forskning.