Gå til innhold
Politikk

NITO Studentenes prinsipprogram

Prinsipprogrammet er NITO Studentenes overordnede politiske dokument, og er ment som et hjelpemiddel for tillitsvalgte og medlemmer som ønsker å få et overblikk over organisasjonens politikk. NITO studentenes prinsipprogram 2019-2021 ble vedtatt på landsmøtet april 2019.

Ingeniørenes rolle i samfunnet

Gjennom teknologisk kunnskap og ingeniørkunst har ingeniører og teknologer utviklet verden og bidratt til økt levestandard. Ingeniører og teknologer skal løse flere av de store utfordringene verden står overfor, og det må derfor satses på rekruttering til realfag fra tidlig alder.

Ingeniører og teknologer skal bidra til å løse klimautfordringene ved å finne måter verden kan ta i bruk energikilder som bidrar til en bærekraftig ressursutnyttelse. De skal bidra til å avskaffe fattigdom, sult og nød med ny og innovativ teknologi. Ingeniører og teknologer skal bidra til en mer demokratisk verden ved å sikre enkel og sikker informasjonsflyt.

Ingeniører og teknologer har et etisk ansvar for at teknologiutviklingen er til det beste for samfunnet, miljøet, enkeltindivider og kommende generasjoner.

Evnen til å vurdere etiske og moralske aspekter innen eget fagfelt er en viktig del av ingeniør- og teknologiutdanningene. Ingeniører og teknologer bidrar til å utvikle ny teknologi og nye løsninger, og må derfor også ha evnen til å stille kritiske spørsmål og vurdere de langsiktige konsekvensene av teknologien de er med på å utvikle.

Dersom norske ingeniører og teknologer skal fortsette å utvikle verden, sikre norsk verdiskaping og skape nye og bærekraftige industrier, er det avgjørende at de får en kvalitativ og god utdanning i verdensklasse. Det er viktig at ingeniører og teknologer møter et forutsigbart og rettferdig arbeidsliv som bidrar til at ingeniørenes kunnskap forvaltes på en god måte. Kjønn skal aldri være en faktor ved ansettelse eller lønnsfastsetting.

Lik rett til utdanning

Lik rett til utdanning er et viktig prinsipp for NITO Studentene. Det betyr at det skal være mulig å ta høyere utdanning uavhengig av sosial bakgrunn, jobb- og livssituasjon, økonomiske forutsetninger eller funksjonsnedsettelser.

Det skal være mulig å studere på heltid, uten å være avhengig av deltidsjobb eller økonomisk støtte fra familie eller andre. Statlige høyere utdanningsinstitusjoner skal få sine bevilgninger over statsbudsjettet, og studentene skal ikke betale skolepenger til offentlige utdanningsinstitusjoner.

Alle norske studenter skal ha mulighet til å ta deler av utdanningen ved en utdanningsinstitusjon i et annet land. Norske utdanningsinstitusjoner skal tilrettelegge for innreisende studenter og forelesere. Norske studenter som tar hel- eller delgrad i utlandet skal motta en basisstøtte som reflekterer bo- og levekostnadene i vertslandet.

Studentdemokrati

Det er viktig at institusjonene legger til rette for et velfungerende studentdemokrati.

Studentsamskipnadene skal være studentstyrte, og sørge for et tilpasset, tilgjengelig og rimelig velferdstilbud i tråd med hva studentene har behov for.

Teknologiutdanning i verdensklasse

Norge skal ha en forskningsbasert ingeniør- og teknologiutdanning i verdensklasse, med oppdatert utstyr, god infrastruktur, praksis, de beste foreleserne og studenter som får veiledning og kvalitative tilbakemeldinger på sitt arbeid. Dette krever en sikker, stabil og god finansiering som gjenspeiler de reelle investeringer og kostnader som er nødvendig for å kunne gi en kvalitativt god utdanning.

Studenter skal ha krav på et godt læringsmiljø, som skaper gode fysiske, psykososiale, organisatoriske og pedagogiske rammer i studiesituasjonen. Et godt læringsmiljø innebærer at det må stilles krav til godt vedlikeholdte bygg, et bra inneklima og oppdatert utstyr som er nødvendig for undervisningen.

Det betyr at dersom det er ønskelig med flere studieplasser innen ingeniør- og teknologiutdanning, må institusjonen ha tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet blant de vitenskapelig ansatte før studentene tas opp.

For å sikre Norge tilstrekkelig kompetanse og omstillingsevne, bør det i større grad legges til rette for fleksible utdanningsløp ved høyere utdanningsinstitusjoner, slik at det blant annet er mulig å ta en utdanning kombinert med jobb.

Forskning i verdensklasse

Forskning og utviklingsarbeid legger grunnlaget for fremtiden, ved å bidra til kunnskap, innovasjon, ny teknologi og den langsiktige utviklingen av samfunnet. Akademisk frihet og institusjonell autonomi er grunnpilarer for forskning og høyere utdanning.

Dersom Norge skal være konkurransedyktig internasjonalt, opprettholde og bygge fremragende forskningsmiljøer og ha en teknologiutdanning i verdensklasse, må det være attraktive arbeidsvilkår og klare og forutsigbare karriereveier i akademia.

Norge bør ha en samlet og koordinert utdannings- og forskningspolitikk som gjør norske høyere utdanningsinstitusjoner konkurransedyktige og attraktive for utenlandske aktører å samarbeide med.

Det må være rom for både den langsiktige grunnforskningen, den anvendte forskningen som gir resultater på kortere sikt og utviklingsarbeid. Dette bør gjenspeiles i finansieringsordningene for forskning. Det er viktig med tverrfaglighet i forskning, hvor forskere og praktikere fra flere felt arbeider sammen.

Forskning som finansieres av det offentlige skal være enkelt tilgjengelig gjennom åpne kanaler. 

Publisert: Sist oppdatert: