Gå til innhold
Politikk

NITO Studentenes prinsipprogram

Prinsipprogrammet er NITO Studentenes overordnede politiske dokument, og er ment som et hjelpemiddel for tillitsvalgte og medlemmer som ønsker å få et overblikk over organisasjonens politikk. NITO studentenes prinsipprogram 2016-2019 ble vedtatt på landsmøtet april 2016.

0. Grunnleggende prinsipper for NITO Studentene
1. Ingeniørenes rolle i samfunnet
2. Organisering av høyere utdanning
3. Utdanningskvalitet
4. Studentmedvirkning- og velferd
5. Finansiering av høyere utdanning
6. Realfag og rekruttering

Grunnleggende prinsipper for NITO Studentene

Lik rett til utdanning er et viktig prinsipp for NITO Studentene. Det betyr at det skal være mulig å ta høyere utdanning uavhengig av sosial bakgrunn, jobbsituasjon, økonomiske forutsetninger eller funksjonsnedsettelser. Det skal være mulig å studere på heltid, uten å være avhengig av deltidsjobb eller økonomisk støtte fra familie eller andre.

Norge skal ha en ingeniør- og teknologiutdanning i verdensklasse, med oppdatert utstyr, gode verksteds- og laboratoriefasiliteter, praksis, de beste foreleserne og studenter som får veiledning og kvalitative tilbakemeldinger på sitt arbeid. Dette krever en finansiering som gjenspeiler de reelle investeringer og kostnader som er nødvendig for å kunne gi en kvalitativt god utdanning.

1. Ingeniørenes rolle i samfunnet

Gjennom teknologisk kunnskap og ingeniørkunst har ingeniører og teknologer utviklet verden og bidratt til økt levestandard. Ingeniører og teknologer skal løse flere av de store utfordringene verden står ovenfor i dag. Ingeniører og teknologer skal bidra til å løse klimautfordringene ved å finne måter man kan ta i bruk nye energikilder på, og bidra til en bærekraftig ressursutnyttelse. De skal bidra til å avskaffe fattigdom, sult og nød med ny og innovativ teknologi. Ingeniører og teknologer skal bidra til en mer demokratisk verden ved å sikre enkel og sikker informasjonsflyt. Ingeniører og teknologer har et etisk ansvar for at teknologiutviklingen er til det beste for samfunnet, miljøet, enkeltindivider og kommende generasjoner. For at norske ingeniører og teknologer skal fortsette å utvikle verden, sikre norsk verdiskapning og skape nye og bærekraftige industrier, er det avgjørende at de får en kvalitativ og god utdanning i verdensklasse. Det er viktig at ingeniører og teknologer møter et forutsigbart og rettferdig arbeidsliv som bidrar til at ingeniørenes kunnskap forvaltes på en god måte. Norge må investere i den kunnskapen som skal sikre velferdsstatens goder i fremtiden.

Kommunene har ansvar for mye av infrastrukturen i Norge. Derfor er det viktig at kommuner har nødvendig ingeniørkompetanse til å løse disse oppgavene, slik at velferdsgodene kan opprettholdes og forbedres. NITO Studentene mener at kommunene må sikre seg nødvendig ingeniørkompetanse ved å profilere seg bedre ovenfor aktuelle yrkes- og studentgrupper, sikre gode fagmiljøer, og samarbeide med utdanningsinstitusjoner for å rekruttere arbeidskraft.

1.1. Overgang til arbeidslivet

NITO Studentene mener at det er viktig med et forutsigbart og stabilt arbeidsliv for unge i etableringsfasen, hvor fast ansettelse skal være hovedregelen. Stillinger beregnet for nyutdannede skal alltid være med overtidsbetaling.

NITO Studentene mener at kjønn aldri skal være en faktor ved ansettelse eller lønnsfastsetting. Arbeidsgivere skal sørge for lik lønn for likt arbeid. Internships, trainee-stillinger og liknende ansettelsesforhold skal alltid være betalt.  

1.2. Omstilling av samfunnet (det grønne skiftet)

Norges energiressurser og ikke minst den kompetansen vi har utviklet innenfor petroleumssektoren gir oss en viktig rolle som internasjonal leverandør av energi. Norge trenger en helhetlig politikk for langsiktig verdiskaping basert på våre rike energiressurser hvor energibehov, klimahensyn og næringsutvikling ses i sammenheng.

NITO Studentene mener at klimapolitikk må bli god næringspolitikk. Norsk næringsliv har gode forutsetninger for å være i front på klima, men det krever tilrettelegging fra myndighetenes side. Utvikling av bærekraftig teknologi må derfor stå sentralt i næringspolitikken, sammen med en målrettet satsing på forskning og utvikling av fornybar energi og mer klimavennlig utvinning av fossil energi. Dette skal også gjenspeiles i et fremtidsrettet tilbud på norske utdanningsinstitusjoner. Rammebetingelsene for testing og utprøving av ny teknologi må forbedres, og innen fornybarpolitikken må det etableres markeder for å sikre framtidig verdiskaping. NITO Studentene mener at Norge skal satse sterkt på investeringer i utdanning og forskning som kan bidra til realisering av miljøvennlig og fremtidsrettet teknologi.

2. Organisering av høyere utdanning

Lik rett til utdanning er et prinsipp som må ligge til grunn for organiseringen av norsk høyere utdanning. Det betyr at det skal være mulig å ta høyere utdanning uavhengig av sosial bakgrunn, jobbsituasjon, økonomiske forutsetninger eller funksjonsnedsettelser. Sistnevnte innebærer at utdanningsinstitusjonene skal være universelt utformet og at institusjonene er ansvarlige for å tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne.

Organiseringen av norsk høyere utdanning skal komme studentene og samfunnet til gode. Det er derfor viktig at organiseringen gjør sektoren handlekraftig og fleksibel, slik at institusjonene kan tilpasse seg endringer i samfunnet og arbeidslivets behov.

NITO Studentene mener at hoveddelen av høyere utdanning i Norge skal tilbys av offentlige universiteter og høgskoler. Private utdanningsinstitusjoner skal kun være et supplement til det offentlige tilbudet.

2.1. Gradsstruktur

Norge skal opprettholde et gradssystem med bachelor-, master- og doktorgrad. I samfunnet er det et behov for personer med forskjellig type kompetanse og utdanningsnivå, og utdanningssystemet skal være tilpasset dette.

Bachelorgraden skal være en selvstendig grad, som er tilpasset slik at studenten skal kunne gå direkte ut i arbeidslivet eller studere videre på masternivå.

Mastergraden skal bygge på kunnskapene og ferdighetene studentene har tilegnet seg gjennom bachelorgraden og studentene skal fordype seg i fagfeltet. Mastergraden skal gi mulighet for både videre studier og inntreden i arbeidslivet.

NITO studentene mener at:

  • Gradsystemet med bachelor-, master- og doktorgrad skal opprettholdes.
  • Master- og bachelorutdanningene skal være selvstendige grader.

2.2. Akkreditering av institusjoner, opprettelse og endring av studier

Det er viktig at NOKUT fortsetter å føre tilsyn med utdanningskvaliteten og at NOKUTs arbeid med kvalitetsutvikling i utdanningstilbudene ved norske universiteter og høgskoler styrkes.

Det er svært viktig at akkrediterte utdanningsinstitusjoner ikke oppretter studier innenfor områder der de ikke har tilstrekkelig fagkompetanse. Hvis institusjonene skal opprette en ingeniør- eller teknologiutdanning er det viktig at de setter seg inn i og følger de rammebetingelser som gjelder. Dersom studier ikke oppfyller kvalitetskrav, skal NOKUT frata institusjonen retten til å tilby studiet.

Kvalitet i utdanningene, læringsmiljø og oppfølging og veiledning av studentene er det viktigste utdanningsinstitusjonene leverer, uavhengig av om institusjonen er akkreditert som universitet eller høgskole.

NITO Studentene mener at:

  • Akkrediterte høgskoler og universiteter skal ikke kunne opprette studier innen fagområder hvor de ikke har tilstrekkelig kompetanse.

2.3. Nettbaserte tilbud og digitale læremidler

Nettbaserte løsninger, herunder streaming, digitalt arkiv, samlingsbaserte studier og MOOCs kan tillate flere å ta høyere utdanning. Slike løsninger støtter opp under prinsippet om lik rett til utdanning ved å gjøre det enklere for studenter å fullføre en grad og å ta enkeltemner.

Når det innføres nettbasert undervisning skal den kvalitetssikres på lik linje med ordinær undervisning og forelesere må få nødvendig opplæring i det tekniske utstyret som brukes. Studieemnene skal evalueres jevnlig. For å oppnå god kvalitet på forelesningene og sikre studentenes læringsutbytte er det viktig med klare forventninger til student, foreleser og teknisk utstyr, samt gode rutiner for gjennomføring.

Det elektroniske undervisningsmaterialet skal til enhver tid være tilgjengelig for alle studenter som tar emnet. Det skal opprettes en nasjonal portal for deling av nettbaserte forelesninger som skal være åpen for alle som ønsker oppdatert kunnskap innenfor et felt. Der det er faglig nødvendig med praktiske aktiviteter, eksempelvis laboratorieøvelser og oppgaver som krever bruk av verksted, skal det tilrettelegges for fysiske møteplasser. Nettbaserte og samlingsbaserte studier skal ha tilsvarende arbeidskrav under studiene og samme krav til læringsutbytte hos de uteksaminerte kandidatene, som i en ordinær utdanning. NITO

Studentene mener at:

  • Nettbasert undervisning er et godt supplement til tradisjonelle forelesninger.
  • Nettbaserte studietilbud skal ikke skje på bekostning av tradisjonelle studietilbud.
  • Forelesere skal ha nødvendig opplæring i didaktiske og tekniske ferdigheter for å undervise på nett.
  • Nettbasert undervisning skal kvalitetssikres på lik linje som tradisjonell undervisning.
  • Det skal i alle former for praktiske aktiviteter tilrettelegges med fysiske møteplasser og arbeidsrom. • Det skal opprettes et nasjonalt forum for deling av nettforelesninger.
  • Det skal legges til rette for at all undervisning i klasserommet skal bli streamet. 

2.4. Rammeplaner

NITO Studentene mener at rammeplaner er et viktig styringsverktøy for å sikre at kandidatene fra en bestemt profesjonsutdanning har samme læringsutbytte uavhengig av hvilken institusjon de har tatt utdanningen ved. Det betyr blant annet at rammeplanene er viktige for å sikre tilsvarende innhold og omfang av emner og praksis i et studie. Rammeplaner bidrar også til å sikre studenters rettigheter.

Breddekompetanse og tverrfaglighet er viktig for innovasjon og nyskapning i arbeidslivet. Utdanningsinstitusjonene bør derfor legge opp til at studentene skal kunne ta ekstra emner utenfor oppsatt studieplan. Dette kan gi verdifull innsikt i andre fagområder og bidra til økt grad av tverrfaglig forståelse. Samtidig vil muligheten til å ta ekstra emner, også innen andre ingeniørretninger, gi en bredere faglig forståelse og dermed bedre kandidater til arbeidslivet.

Innen ingeniørutdanningene bør institusjonene legge til rette for at studenter som ønsker å bytte retning kan gjøre det tidlig i studieløpet. Dersom institusjonene for eksempel gjør en del av emnene felles for alle studieretningene første året, vil det være mulig for studentene å bytte til en annen studieretning uten å gå et ekstra år.

NITO Studentene mener at:

  • Rammeplaner er et viktig styringsverktøy for å sikre at kandidatene fra en bestemt profesjonsutdanning har samme læringsutbytte uavhengig av hvilken institusjon de har tatt utdanningen ved.

2.5. Nasjonal mobilitet

Institusjonene bør legge til rette for at det skal være mulig å bytte fra et studie ved en institusjon til tilsvarende studie ved en annen institusjon. De bør også tilstrebe at studenter som bytter institusjon kan følge tilnærmet samme studieprogresjon, ved at studenten for eksempel kan ta emner fra flere trinn samtidig. Det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for hvordan emner skal sammenlignes på tvers av institusjoner. Utgangspunktet for sammenligning av emner skal være likheter og ikke ulikheter, og læringsutbyttebeskrivelsene fremfor pensum.

Studier som er underlagt rammeplaner bør være så samkjørte at studentene kan endre studiested uten å forlenge studietiden vesentlig.

2.6. Internasjonalisering

Internasjonalisering av ingeniør- og teknologiutdanningene bidrar til økt kulturforståelse, et internasjonalt perspektiv på ingeniørfaget og økt faglig utbytte for studenter og ansatte. Internasjonalisering av utdanningene vil også gjøre Norge bedre rustet for å konkurrere i en globalisert verden.

Alle norske studenter skal ha mulighet til å ta deler av utdanningen ved en utdanningsinstitusjon i et annet land. Rutinene for utveksling må gi studentene forutsigbarhet og det må være mulig å dra på utveksling uten at det går på bekostning av studieprogresjonen. Dette innebærer at utdanningsinstitusjonene må tilby forhåndsgodkjenning av emner som blir tatt på utveksling. Utdanningsinstitusjonene skal tilby rådgivning til studenter som ønsker å ta deler av utdanningen i et annet land.

Det er viktig at institusjonene i Norge tilstreber å rekruttere et større antall utenlandske studenter. Impulsene og kunnskapene disse studentene tar med seg er viktig for de norske utdanningsinstitusjonene. For å kunne opprettholde utvekslingen av studenter med andre land, skal det ikke innføres skolepenger for utenlandske studenter.

NITO Studentene mener at:

  • Alle ingeniør- og teknologistudenter bør ha mulighet til å ta deler av utdanningen i utlandet.
  • Utdanningsinstitusjonene skal tilby en god rådgivertjeneste for utenlandsopphold.
  • Det skal ikke innføres skolepenger for utenlandske studenter.
  • Utdanningsinstitusjon må tilby forhåndsgodkjenning av emner som blir tatt på utveksling.

2.6.1. Språk

Ingeniører og teknologer i Norge jobber i stadig større grad opp mot et globalisert næringsliv. Det gjør språk til en viktig kompetanse. I tillegg til at et eller flere emner bør undervises på engelsk, bør også teknisk engelsk tilbys som valgfag. Ved å øke tilbudet av engelsk i undervisningen vil studentene være bedre rustet for arbeidslivet. Dersom institusjonen har fagmiljø innen språk, bør det være mulig for studentene å ta språk som valgemne eller ekstra emne.

Det er viktig at ingeniører og teknologer kan faguttrykk både på norsk og engelsk. Dette bør gjenspeiles i undervisningen. Institusjonene bør arbeide for at tekniske uttrykk oppdateres fortløpende. Eksamen skal foreligge på det språket undervisningen gis på. Hvis både engelsk og norsk brukes som pensum og/eller i undervisning, bør faguttrykk på begge språk foreligge ved skriftlig eksamen.

Språkkunnskaper hos forelesere må være tilstrekkelige, slik at internasjonalisering ikke går på bekostning av utdanningskvaliteten. Dette innebærer at institusjonene må sikre at både norske og utenlandske forelesere, og andre med undervisningsoppgaver, kan gjøre seg forstått på undervisningsspråket.

Det bør gå tydelig frem av studieplaner hvilke emner som undervises på engelsk. I de emnene som ikke undervises på engelsk bør det i så stor grad som mulig tilrettelegges for at undervisningsmateriell på engelsk er tilgjengelig for innreisende studenter. Innreisende studenter bør få tilbud om gratis norskkurs.

NITO Studentene mener at:

  • Alle institusjoner bør tilby teknisk engelsk som valgfag.
  •  Språkkunnskaper hos forelesere må være tilstrekkelige, slik at internasjonalisering ikke går på bekostning av utdanningskvaliteten
  • Faguttrykk brukt på eksamen skal foreligge på begge språk.
  • Innreisende studenter bør få tilbud om gratis norskkurs.  

2.7. Opptak

2.7.1. Opptakskrav

Det må det settes faglige opptakskrav som bedre reflekterer studiets innhold og den basiskompetansen institusjonene forventer at studentene har før de begynner på utdanningen. Eksempelvis vil det være hensiktsmessig at kjemi og biologi er opptakskrav til bioingeniørutdanningen, fremfor fysikk.

Inntakskvalitet er viktig. Institusjonene bør derfor ha mulighet til å sette minstekrav til karakterer for å komme inn på et studie. Det bør også være mulig å innføre andre former for opptak, for eksempel motivasjonsbrev, intervju eller opptaksprøver.

Det må stilles samme krav til kandidatenes sluttkompetanse uansett opptaksvei.

NITO Studentene mener at:

  • Opptakskrav skal reflektere studiets innhold.
  • Det må stilles samme krav til kandidatenes sluttkompetanse uansett opptaksvei.

2.7.2. Fleksible opptaksordninger

NITO Studentene ønsker å unngå blindveier i utdanningsløp, og mener det må sikres gode og forutsigbare overganger mellom forskjellige utdanningstyper og -nivåer.

Studenter som har valgt en yrkesfaglig utdanning, skal ha muligheten til å ta teknologisk utdanning gjennom fleksible opptaksløsninger. Tresemesterordning, Y-veien og forkurs er gode eksempler på slike løsninger. Det er svært viktig at Norge også utdanner ingeniører med praktisk yrkesbakgrunn. Institusjoner som tilbyr Y-veien skal ha en oppdatert liste over hvilke fag- og svennebrev som kvalifiserer til opptak.

Y-vei er – og skal være – et spesialtilpasset løp, ikke bare inn i høyere utdanning, men også i selve studieløpet. Dette innebærer at y-veien til enhver tid må være oppdatert i forhold til fagplanene i videregående skole. Y-veien må legges opp slik at studentene har tilstrekkelige forkunnskaper før de begynner på viderekommende emner.

Tekniske fagskoler bør inngå samarbeidsavtaler om innpass i høyere utdanning, der det er hensiktsmessig. I den grad det lar seg gjøre bør det tilbys et toårig løp som leder til bachelor i ingeniørfag for kandidater som har fullført toårig teknisk fagskole.

NITO Studentene mener at:

  • Fleksible opptaksløsninger bør opprettholdes og videreutvikles.
  • Y-veien er – og skal være – et spesialtilpasset løp.

2.7.3. Opptakskvoter

Kvote for førstegangsvitnemål, ordinær kvote og kvote for forkurs er hensiktsmessige.

Utdanningsinstitusjoner kan få sette egne kvoter for sine studier, forutsatt at dette godkjennes av Kunnskapsdepartementet. Kvotering på bakgrunn av kjønn skal uansett ikke forekomme.

Kvoter som i liten grad påvirker studentmedlemmer i NITO tar ikke NITO Studentene stilling til.

2.7.4. Kjønnspoeng

NITO Studentene mener at det er viktig med kjønnsbalanse i ingeniør- og teknologiutdanningene. NITO Studentene mener at kjønnspoeng ikke er riktig tiltak for å bedre kjønnsbalansen og er derfor negative til bruk av kjønnspoeng. Dersom kjønnspoeng likevel skal være et virkemiddel må det gjelde uavhengig av hvilket kjønn som er underrepresentert på studier hvor det er stor skjevfordeling.

2.7.5. Overopptak

Overopptak er når utdanningsinstitusjonene tar opp flere studenter enn de har planlagt studieplasser til. Konsekvensen av overopptak er at studentene ikke får den studiekvaliteten de har krav på. Overopptak resulterer blant annet i mindre tid til oppfølging og veiledning fra forelesere, overfylte forelesningssaler, laboratorier, verksteder og grupperom. Kunnskapsdepartementet må innføre retningslinjer for å forebygge dette. Nettbaserte tilbud skal ikke rettferdiggjøre overopptak.

Dersom det er ønskelig med flere studieplasser innen ingeniør- og teknologiutdanning, må institusjonen ha tilstrekkelig infrastruktur og ressurser blant de vitenskapelig ansatte før studentene tas opp.

2.8. Teknisk fagskole

Fagskoler har ikke krav om forskningsbasert undervisning og anses ikke som en del av høyere utdanning. NITO Studentene mener at fagskoleutdanningenes egenart skal styrkes og at fagskolen skal bestå som eget skoleslag. De tekniske fagskolene er ikke – og skal ikke bli – en del av høyere utdanning. Dette innebærer at fagskolene ikke skal ha anledning til å tildele studiepoeng.

Fagskoleutdannede har en selvstendig plass innen flere bransjer, og så lenge samfunnet har behov for denne kompetansen bør skoleslaget videreføres. Dimensjonering av utdanningstilbudet må vurderes ut i fra samfunnets behov for denne kompetansen.

Det bør fastsettes nasjonale planer etter modell av rammeplanene i høyere utdanning for teknisk fagskoleutdanning. Dette vil bidra til både forutsigbarhet og styrkede rettigheter for fagskolestudentene og bidra til å lette arbeidet med nasjonale ordninger for innpassing og overgang til relevante program i høyere utdanning.

2.9. Livslang læring

Norge går gjennom store samfunnsendringer. Dette stiller krav til omstilling og endring av prioriteringer. For å holde tritt med samfunnet som ingeniører, og teknologer skal ha samspill med, så må det legges godt til rette for at det skal være mulig å ta etter- og videreutdanning uavhengig av sosial bakgrunn, jobbsituasjon og økonomiske forutsetninger.

2.9.1. Fleksible utdanningsløp

Det bør i større grad legges til rette for fleksible utdanningsløp ved høyere utdanningsinstitusjoner, slik at det blant annet er mulig å ta en utdanning kombinert med jobb. Det bør blant annet ikke være obligatorisk oppmøte på ordinære forelesninger. Det bør i stedet satses på digitalisering og bruk av podcasts og videoforelesninger. Det vil kunne bidra til å gjøre videreutdanning til en reell mulighet for flere. Dersom bedrift, etat og offentlig virksomhet kan dokumentere at etter- og videreutdanning ikke kan selvfinansieres, så kan det søkes fra NAV og Kunnskapsdepartementet.

3. Utdanningskvalitet

Norsk høyere utdanning skal være forskningsbasert og av høy kvalitet. Dette innebærer at utdanningsinstitusjonene skal tilby arbeidsrelevante, forskningsbaserte utdanninger. Det innebærer også at det må stilles krav kvalitativ gode og varierte undervisnings- og eksamensformer, praksis, oppfølging og veiledning og samarbeid med arbeidslivet.

3.1. Studentaktiv forskning

NITO Studentene mener at utdanningsinstitusjonene skal drive forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), og at studentene skal ha mulighet til å delta i forskningsprosjekter som er relevante for sin utdanning. Utdanningsinstitusjonen er pliktig til å opplyse om mulighetene som finnes for å delta i FOU-prosjekter. FoU-arbeid vil kunne gi studenter en bedre innsikt i sitt fagfelt, og ved å se teorien i sammenheng med praksis vil studentene øke sin forståelse for faget. Det å inkludere studentene i forskningen vil også kunne bidra til rekrutteringen av fremtidens forskere, ved at studentene får innsikt i hvordan forskning foregår og hva en akademisk karriere kan innebære.

NITO Studentene mener at:

  • Studenter skal ha mulighet til å delta i relevant forskningsarbeid ved utdanningsinstitusjonene.

3.2. Forskningsbasert undervisning

NITO Studentene støtter at det eksisterer rene forskerstillinger helt uten undervisningsplikt i høyere utdanning. Ved å pålegge forskere undervisningsplikt kan man risikere at det går på bekostning av formidlingsevne og kvaliteten i undervisningen. Det er imidlertid viktig at vitenskapelig ansatte ved utdanningsinstitusjonene formidler sin forskning til fagmiljøet ved institusjonen og til studentene.

For at studenter og forelesere skal være så oppdaterte som mulig innen sine fagfelt bør vitenskapelige artikler og nye forskningsresultater bli brukt aktivt i undervisningssammenheng. Ved å bruke forskningsresultater, metoder og teknikker i undervisningen vil studentene få utvidet kunnskap om sitt eget fagfelt. Samtidig stiller studentene bedre forberedt til arbeidslivet fordi de i større grad har lært seg både kritisk tenking og evnen til å finne og tilegne seg oppdatert kunnskap gjennom å lese forskningsartikler. Offentlig finansiert forskning bør gjøres offentlig tilgjengelig uten betalingsmurer.

NITO Studentene mener at:

  • Det kan eksistere rene forskerstillinger uten undervisningsplikt innen høyere utdanning.
  • Relevant forskning skal brukes aktivt i undervisningen.
  • Institusjoner skal være oppdatert på den nyeste forskningen innen emnet, og dermed fremme oppdatert forskningsbasert kunnskap.

3.3. Digitale utdanningsverktøy og programvare

3.3.1. Programvare

Ved utdanningsinstitusjonene brukes det i dag mange former for programvare. Studenter skal ikke pålegges å finansiere lisensene for programvare som benyttes i utdanningsløpet. Utdanningsinstitusjonene skal enten tilby gratis lisenser for nødvendig eller tilretteleggende programvare, eller sørge for tilgang gjennom institusjonenes maskiner. Tilgangen på skolens maskiner skal gjelde 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Programvare som blir benyttet, skal gjenspeile programvare som benyttes i arbeidslivet.

NITO Studentene mener at:

  • Utdanningsinstitusjoner skal tilby gratis studentlisenser for nødvendig eller tilretteleggende programvare, eller sørge for tilgang gjennom institusjonens maskiner.

3.3.2. Digitalisering av utdanning

Ved å benytte digitale læremidler som for eksempel videoopptak eller podcast av forelesninger kan man sikre at flere studenter fullfører sin utdanning, samtidig som det også kan bidra til å gi studentene bedre læringsutbytte. Dette gjelder spesielt de studentene som ikke har mulighet eller midler til å være en fulltidsstudent. Blant annet vil det gi studentene større fleksibilitet, mulighet til å høre forelesningene flere ganger og til å tilegne seg pensum i eget tempo. Opptak av forelesninger bør samles opp i en nasjonal database, som er tilgjengelige for allmennheten.

Digitale verktøy skal være et supplement til undervisningen som bidrar til bedre kvalitet og oppnåelse av læringsutbyttebeskrivelsene. De skal ikke gå på bekostning av tradisjonell undervisning.

NITO Studentene mener at:

  • Institusjonene skal legge til rette for bruk av digitale læremidler og kompendier.
  • Digitale verktøy skal være et supplement til undervisningen som bidrar til bedre kvalitet.

3.4. Oppfølging og veiledning

Kontinuerlig oppfølging og veiledning er viktig for å sikre at studentene oppnår det læringsutbyttet utdanningene forespeiler.

Institusjonen må ha tilstrekkelig antall faglig ansatte til å kunne gi studentene en kvalitativt god utdanning, hvor studentene får kvalitative tilbakemeldinger på presentasjoner og innleveringer. Kvalitative tilbakemelding betyr at det ikke er nok med en godkjent/ikke godkjent-vurdering. Studentene skal ha tilbakemeldinger som gjør at de vet hva som var bra og innenfor hvilke områder de må arbeide mer.

NITO Studentene mener institusjonene skal tilrettelegge for øvingstimer, kollokvier og andre arenaer hvor studentassistenter er tilgjengelige og kan bistå studentene i oppgaver hvor de står fast.

I emner med obligatoriske arbeidskrav bør disse være rettet og tilbakemelding gitt senest to uker etter innleveringsfrist, dersom ønsket. Den som er ansvarlig for undervisningen i emnet skal ta hensyn til hvordan studentene presterer på innleveringer gjennom å tilby ekstraundervisning og ekstramateriell, med vektlegging på områder hvor studentene er svake.

NITO Studentene mener at:

  • Studenter skal ha tilbud om kvalitative tilbakemeldinger på obligatoriske arbeidskrav
  • Obligatoriske innleveringer bør rettes innen to uker.  

3.5. Praksis

NITO Studentene mener det bør innføres insentiver og forsøksordninger med praksis i utdanninger som krever en praktisk forståelse for hvordan arbeidsoppgaver løses. Innslag av praksis vil kunne bidra til mindre frafall og økt motivasjon til å fullføre utdanningen blant studentene. Praksis er viktig for forståelsen av faget og for utførelse av fremtidige arbeidsoppgaver.

Det er utdanningsinstitusjonene som skal være ansvarlige for å finne, godkjenne og kvalitetssikre praksisplasser. Omfanget, herunder timetall per uke og antall uker, av praksisperioden skal være kjent for studentene. Det bør også komme klart frem hvilke forventninger det stilles til studenten og til virksomheten i praksisperioden. Oppfølging og veiledning er viktig i praksisperioden og studentene bør derfor ha en veileder å forholde seg til fra institusjonens side. Virksomheten bør også ha en ansatt som har hovedansvaret for oppfølging av studenten i praksisperioden.

Dersom praksisstedet institusjonen tildeler som en del av et studiepoenggivende emne, er så langt unna at det fordrer ekstra bolig eller det påløper ekstrautgifter til transport, skal institusjonen dekke de ekstra kostnadene.

I ingeniør- og teknologiutdanningene bør praksis gjennomføres i en 5-6 ukers sammenhengende periode, ved en virksomhet institusjonen har godkjent for utplassering av studenter. Praksisen bør tilrettelegges slik at minst to og to studenter har anledning til å ta den sammen, og bør vurderes med bestått/ikke bestått basert på en rapport og presentasjon av praksisperioden.

Rammeplanen for ingeniørutdanning som ble fastsatt i 2011 gir rom for å tilby praksis i 5. semester. Alle utdanningsinstitusjoner som tilbyr treårig ingeniørutdanning bør tilby praksis. Praksis som studiepoenggivende valgfag eller obligatorisk emne bør gjennomføres i siste halvdel av studiet.

NITO Studentene mener at:

  • Praksis vil bidra til mindre frafall og bedre relevans i utdanningene.
  • Utdanningsinstitusjonen skal ha ansvaret for å finne, godkjenne og kvalitetssikre praksisplasser.
  • Alle utdanningsinstitusjoner som tilbyr treårig ingeniørutdanning bør tilby praksis.

3.6. Eksamens- og vurderingsformer

Eksamen og andre vurderingsformer er ment å gi et bilde av studentenes læringsutbytte. Hvilken vurderingsform og gjennomføringsmåte som til enhver tid velges bør reflektere undervisningens innhold og praktisk anvendelse i arbeidslivet.

Undervisning i teknologiske emner er i konstant utvikling, og det er derfor hensiktsmessig at vurderingsformer endres i takt med utviklingen. I den grad emnets innhold gjør det hensiktsmessig bør obligatoriske arbeidskrav være tellende for karakteren i emnet, enten i tillegg til eller istedenfor avsluttende eksamen. I emner hvor kunnskapen skal anvendes på - og læring foregår på - pc bør det også tilrettelegges for at det kan benyttes pc på eksamen. Dersom det er tillatt med skriftlige hjelpemidler bør det tilrettelegges for at studenten kan medbringe disse på digital plattform. 

For å bedre studentenes forståelse av faget og egne evner, bør begrunnelsen for eksamenskarakterer legges ved karakteren, heller enn å være noe som må etterspørres. Det er viktig at institusjonen overholder den lovfestede sensurfristen. Det skal også utarbeides en sensorveiledning, som kan være grunnlag for begrunnelse for karakterfastsettelse. Alle studenter som ikke har bestått eller som har gyldig fraværsgrunn på eksamen, skal få tilbud om kontinuasjonseksamen utenfor den ordinære eksamensperioden og senest 3 måneder etter opprinnelig sensur foreligger.

NITO Studentene mener at:

  • Vurderingsform skal gjenspeile emnets anvendelse
  • Vurderingsform bør endres i takt med emnets utvikling
  • Det skal benyttes et variert utvalg av vurderingsformer
  • Det skal gjennomføres digital vurdering i de tilfeller dette er mest hensiktsmessig
  • Sensurfrist for eksamen skal overholdes, og det skal utarbeides sensorveiledning.
  • Det bør legges ved begrunnelse for eksamenskarakterer på alle skriftlige eksamener.

3.7. Samarbeid med arbeidslivet

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, næringslivet og offentlige virksomheter gjør studentene bedre forberedt til arbeidslivet.

Det er et fortrinn å inkludere både private bedrifter og offentlige virksomheter i prosesser som gjelder endringer, opprettelser og nedleggelser av studier. Dersom studier opprettes i samarbeid med arbeidslivet er det en forutsetning at studiene er allmennyttige og ikke blir tilpasset kompetansebehovet i den enkelte bedrift. Det er hensiktsmessig å bruke kompetansen fra arbeidslivet i undervisningssituasjoner, samt samarbeide om utstyr og infrastruktur. Det er viktig at institusjonene tilstreber bred representasjon fra både privat og offentlig sektor slik at enkelte virksomheter ikke får uheldig stor innflytelse.

Et tettere samarbeid vil også kunne bidra til at studentene får tilgang til mer varierte prosjektoppgaver og praksisplasser. Praktiske caseoppgaver fra det lokale næringslivet og offentlig sektor vil bidra til mer relevante bachelor- og masteroppgaver. Det vil også skape sterkere bånd fra utdanningsinstitusjonene til privat- og offentlig sektor og gi nyttig innsikt i hvordan utdanningene kan gjøres relevante for arbeidslivet.

NITO Studentene mener at:

  • Utdanningsinstitusjonene må gå inn for et bredt samarbeid med arbeidslivet.
  • Utdanningsinstitusjonene skal tilpasse studier i takt og samarbeid med arbeidslivet.
  • Relevante private bedrifter og offentlig virksomheter skal inkluderes i utviklingen av nye og eksisterende studier
  • Kompetansen fra arbeidslivet kan ha positiv innvirkning i undervisningssituasjoner.  

3.8. Innovasjon, nyskaping og entreprenørskap

Samfunnet er i stadig forandring, noe som stiller økte krav til videreutvikling av nye og eksisterende virksomheter. Dette legger press på at teknologiyrker skal kunne skape, forbedre og presentere nye løsninger for næringslivet, offentlig sektor og samfunnet generelt. Ingeniør- og teknologiutdanningene må gjenspeile dette.

Utdanningssystemet skal gi rom for innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Studentbedrifter, entreprenørskapskonkurranser og oppdragsbaserte bachelor- og masteroppgaver er eksempler på gode tiltak som fremmer dette.

NITO Studentene mener at:

  • Ingeniør- og teknologiutdanningene må gjenspeile utviklingen i samfunnet.
  • Utdanningssystemet skal gi rom for innovasjon, nyskaping og entreprenørskap.

3.9. Didaktikk

Alle som underviser i høyere utdanning skal ha god pedagogisk og didaktisk kompetanse. Det er utdanningsinstitusjonene selv som skal ha rutiner for å sikre at forelesere har denne kompetansen. Ved nyansettelser i stillinger som innebærer undervisning bør det gjennomføres en prøveforelesning og studentene bør være representert i ansettelsesutvalg. Dersom den som ansettes ikke har formell pedagogisk og didaktisk kompetanse på ansettelsestidspunktet skal opplæringen være gjennomført i løpet av første ansettelsesår. En felles plattform og forståelse for didaktikk blant foreleserne vil sikre bedre kvalitet på forelesningene, samt gjøre studiehverdagen til studentene mer forutsigbar.

Det skal gjennomføres jevnlige studentevalueringer av forelesere. På bakgrunn av blant annet evalueringene, skal det vurderes oppdateringskurs i pedagogikk og didaktikk for forelesere. Kåringer av årets foreleser ved de enkelte studiestedene kan være et insentiv for å prioritere undervisningskvalitet.

NITO Studentene mener at:

  • Alle som underviser i høyere utdanning skal ha god pedagogisk og didaktisk kompetanse.
  • Det skal gjennomføres jevnlige studentevalueringer av forelesere, og utdanningsinstitusjonene skal iverksette forbedringstiltak  

4. Studentmedvirkning og –velferd

4.1. Studentdemokrati og studentengasjement

Det er viktig at institusjonene legger til rette for et velfungerende studentdemokrati. Studentene er en viktig ressurs i arbeid med utvikling og forbedring av studietilbudet og bør derfor inkluderes i råd og utvalg som omhandler studielivet og studiene de går på, også der de ikke per i dag har lovbestemt representasjon.

Studenter som engasjerer seg i studietiden er nyttig og viktig, både for utdanningskvaliteten, studentvelferd, studiemiljø, utdanningsinstitusjonen og lokalsamfunnet.

Studenter bør oppfordres til å engasjere seg i for eksempel organisasjoner, studentaktiviteter, linjeforeninger eller studentdemokrati. Kunnskapen og erfaringer studentene tilegner seg gjennom verv er nyttig videre i organisasjon- og i arbeidslivet.

NITO Studentene er positive til studiepoenggivende emner innen organisasjon og ledelse som er tilpasset studenttillitvalgte. Disse emnene bør ikke være obligatoriske, men i stedet være et tilbud for studenter som har eller har hatt verv i studentdemokrati eller andre organisasjoner som er aktive ved institusjonen. Slike emner er med å dokumentere og anerkjenne kunnskapen og erfaringene studentene tilegner seg gjennom verv.

Ved sammenslåing av institusjoner må studentdemokratiet ivaretas på lik linje med fagmiljøer og ansattes vilkår. Alle studiesteder skal så langt det er mulig være representert i studentdemokratiet ved utdanningsinstitusjonen.

NITO Studentene mener at:

  • Institusjonene skal legge til rette for et velfungerende studentdemokrati.
  • Institusjonene bør tilby et studiepoenggivende organisasjonsemne til studentene ved institusjonen.
  • Ved sammenslåing av institusjoner må studentdemokratiet ivaretas, på lik linje med fagmiljøer og ansattes vilkår.

4.2. Studentvelferd

Staten har gjennom Statens lånekasse for utdanning ansvar for å tilrettelegge økonomisk for studenten. Utdanningsinstitusjonene har det overordnede ansvaret for studentenes velferd, og studentsamskipnadene har det operative ansvaret. Et godt velferdstilbud til studenter er viktig for å skape et godt læringsmiljø og er med på å bygge opp under prinsippet om lik rett til utdanning. Studenter bør ha lik rabatt som honnør i kollektivtransport, uavhengig av alder.

4.2.1. Studiestøtte

Studiestøtten som tilbys gjennom Statens lånekasse for utdanning er et av de viktigste virkemidlene for lik rett til utdanning i Norge.

Det skal være mulig å studere på heltid, uten å være avhengig av deltidsjobb eller økonomisk støtte fra familie eller andre. Den årlige økningen i studiestøtten har over flere år ikke hatt samme utvikling som grunnbeløpet i folketrygden (G), og har dermed ledet til at studentenes reelle kjøpekraft har falt. For å muliggjøre heltidsstudentene bør studiestøtten økes og knyttes til 1,5 G og utbetales over elleve måneder.

Norske studenter som tar helgrad i utlandet skal motta en støtte som reflekterer kostnadene i vertslandet. Dersom det skal være en reell mulighet til å ta helgrad i utlandet uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn må skolepengestøtten tilpasses faktiske kostnader.

NITO Studentene mener at:

  • Det skal være mulig å studere på heltid, uavhengig av deltidsjobb eller økonomisk støtte fra familie eller andre.
  • Studiestøtten skal reguleres i tråd med grunnbeløpet i folketrygden, og skal settes til en og en halv ganger folketrygdens grunnbeløp (1,5G).
  • Norske studenter som tar helgrad i utlandet skal motta en støtte som reflekterer kostnadene i vertslandet.

4.2.2. Studentsamskipnader

Studentsamskipnadenes tilbud skal være et supplement og ikke en erstatning for det offentliges ansvar for velferden. Staten har det overordnede ansvaret for finansieringen av studentsamskipnadene og studentenes velferdstilbud, mens vertskommunene har et ansvar for å tilby et godt velferdstilbud til studentene lokalt.

Studentsamskipnadene skal være studentstyrte, og vedtak i studentsamskipnadene skal kunne fattes med simpelt flertall. Studentsamskipnadene skal tilby velferdstilbud tilpasset studentenes behov, og ha det operative ansvaret for tilrettelegging av studentvelferd. Alle høyere utdanningsinstitusjoner som er NOKUT-akkrediterte skal være tilknyttet en studentsamskipnad.

Studentsamskipnadene skal sørge for et tilpasset, tilgjengelig og rimelig velferdstilbud i tråd med hva studentene har behov for. Dette behovet skal defineres lokalt.

Vesentlige endringer i struktur og drift, eller sammenslåinger, skal gjøres ut fra studentenes beste. Det er opp til hver enkelt studentsamskipnad hvorvidt fusjoner skal gjøres, eller om studentsamskipnadene skal ha delt ansvar for enkelte velferdstjenester. Eventuelle fusjoner skal alltid gjøres med kvalitet som mål, og skal ikke svekke velferdstilbudet til studentene.

Finansieringen av studentsamskipnadene skal bestå av overføringer fra staten, i tillegg til inntekter fra studentsamskipnadenes egen virksomhet og studentenes semesteravgift.

Studentsamskipnadene skal tilby et godt boligtilbud i nærheten av studiesteder, hvor det er mulig å leve med kun støtte fra Lånekassen. Derfor må grunnbevilgningen til nye bygg økes slik at flere studentboliger kan bygges og leies ut til en rimelig pris.

4.2.3. Studenthelse

Det skal være et offentlig finansiert helsetilbud som et tilpasset og lett tilgjengelig for studenter, og studentsamskipnadene skal fungere som et supplement til den offentlige helsetjenesten.

NITO Studentene mener at alle utdanningsinstitusjoner skal ha et godt og tilstrekkelig tilbud for å forebygge psykiske lidelser hos studenter. Studentsamskipnadene skal samarbeide med vertsbyen om helsetilbud til studenter som får psykiske lidelser.

NITO Studentene mener at:

  • Utdanningsinstitusjoner skal ha et godt og tilstrekkelig tilbud for å forebygge psykiske lidelser hos studenter.
  • Det er viktig med offentlig finansiert helsetilbud som er tilpasset og lett tilgjengelig for studenter. 

4.3. Pensjon

NITO Studentene mener studenter skal ha pensjonsopptjening ut fra hvor mange studiepoeng de avlegger. Pensjonsopptjeningen bør tilsvare en arbeidsinntekt på 2,5G, per 60 avlagte studiepoeng. Det skal ikke være et tak på inntekten man får full pensjonsopptjening for, som går ut over pensjonen til de som tar høyere utdanning.

NITO Studentene mener at:

  • Studenter skal ha pensjonsopptjening tilsvarende en arbeidsinntekt på 2,5G, per 60 avlagte studiepoeng.

5. Finansiering av høyere utdanning

5.1. Gratisprinsippet

Offentlig utdanning skal være finansiert av det offentlige. Dette vil tillate flest mulig til å ta en høyere utdanning uavhengig av sosial bakgrunn, jobbsituasjon eller økonomiske forutsetninger. Samme goder skal også gjelde for internasjonale studenter i Norge. Dette vil bedre samarbeidet mellom norske og utenlandske utdanningsinstitusjoner.

Private høyere utdanningsinstitusjoner skal ha mulighet til å ta skolepenger, men det skal være et tak på hvor mye de kan kreve. Nivået på skolepengene skal henge sammen med størrelse på det statlig tilskuddet institusjonen får. Dersom skolepengene er høye skal institusjonen få mindre tilskudd fra staten. Skolepengene kan ikke utgjøre mer enn den maksimale støtten man kan få til skolepenger fra Lånekassen.

Statlig støtte til private utdanningsinstitusjoner skal følges opp og institusjoner som mottar dette skal ikke ha lov til å ta ut utbytte.

NITO Studentene mener at:

  • Offentlig utdanning skal være finansiert av det offentlige.

5.2. Finansieringsmodellen for høyere utdanning

Høyere utdanning skal ha en sikker, stabil og god finansiering, som gjenspeiler de reelle kostandene ved å drive kvalitativt god utdanning og forskning. Utdanningsinstitusjonene skal få sine bevilgninger over statsbudsjettet, og studentene skal ikke betale skolepenger til offentlige utdanningsinstitusjoner.

Utdanningsincentivene i finansieringssystemet for høyere utdanning fører i for stor grad til overopptak, samtidig som det i for liten grad sikrer en stabil finansiering. Dersom finansieringen skal baseres på resultat, skal resultatet måles som studenter med fullført grad.

Det bør gis uttelling i finansieringssystemet for god undervisning og god utdanningskvalitet. Det kan bidra til at undervisningens anseelse styrkes og være et incitament for forskere til å prioritere undervisning.

Norge skal ha en ingeniør- og teknologiutdanning i verdensklasse, med oppdatert utstyr, gode verksteds- og laboratoriefasiliteter, praksis, de beste foreleserne og studenter som får veiledning og kvalitative tilbakemeldinger på sitt arbeid. Dette krever en finansiering som gjenspeiler de reelle investeringer og kostnader som er nødvendig for å kunne gi en kvalitativt god utdanning.

Det er et betydelig etterslep på utstyr i ingeniør- og teknologiutdanningene, som ikke kan hentes inn gjennom institusjonenes ordinære budsjetter. Regjeringen bør bevilge ekstraordinære midler til utstyr for å ta igjen etterslepet.

NITO Studentene mener at:

  • Utdanningene skal ha en finansiering som gjenspeiler de reelle investeringene og kostnadene som er nødvendig for å tilby gi en kvalitativt god utdanning.
  • Det bør gis uttelling i finansieringssystemet for god undervisning og god utdanningskvalitet.
  • Det skal bevilges ekstraordinære midler til utstyr på ingeniør- og teknologiutdanningene.
  • Studenter skal ikke betale skolepenger for utdanning som tilbys av det offentlige.
  • Dersom studier har obligatoriske utgifter, som for eksempel ekskursjoner eller feltarbeid, skal dette informeres på emnesidene.
  • For nødvendig teknisk utstyr skal utdanningsinstitusjonene ha på plass en utlånsordning. Denne ordningen skal være et tilbud til alle studenter ved institusjonen.

6. Realfag og rekruttering

Norge har behov for flere ingeniører og teknologer både nå og i framtiden. For å sikre fremtidig rekruttering er det viktig å øke barn og unges interesse og motivasjon for realfag. Dette kan gjøres gjennom økt fokus på realfag i barnehage, grunn- og videregående opplæring og i lærerutdanningen, samt målrettede rekrutteringstiltak ovenfor elever i videregående skole.

6.1. Grunnopplæringen

Norge skal være en ledende nasjon innen realfag og teknologi. Dette må også gjenspeiles i norsk grunnopplæring.

Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i grunnopplæringen. Det er viktig at tilpasset opplæring også blir gitt til de elevene som er spesielt flinke eller interesserte i et fag. Samtidig er det et viktig virkemiddel for å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring og bør også brukes for å dyrke talenter i enkelte emner. Forsert undervisning er et godt tilbud og videregående skoler bør i større grad inngå samarbeidsavtaler hvor elever fra videregående også kan avlegge eksamen i fag ved en høyere utdanningsinstitusjon.

6.1.1. Barne- og ungdomsskolen

I grunnskolen skal det skapes interesse og gis kunnskap gjennom solid undervisning, samtidig som skole og læring skal være gøy og inspirerende. Grunnskolen skaper grunnlaget for videre valg i livet og det er derfor viktig å styrke undervisningen i realfag. Det er viktig å fokusere på eksperimenter og aktiviteter som inspirerer elevene. Eksempler på slik undervisning er fagene «teknologi og design» (barne- og ungdomstrinn), «teknologi i praksis» og «forskning i praksis» (ungdomstrinn). Slike fag kan bidra til å skape engasjement og forståelse, samtidig som det kan bidra til å skape mer positive holdninger til realfag.

Dagens valgfag på ungdomstrinnet bør også suppleres med valgfag som knyttes opp til og gir en forsmak på yrkesfaglig utdanning.

Datavitenskap skal komme inn som et fag fra barneskolen av for å gi barna en forståelse av hva teknologi er, hvordan dagens teknologi er bygd opp og hva den kan brukes til. Datavitenskap bidrar også til forståelse av matematiske og logiske problemstillinger som kan brukes i andre fag.

NITO Studentene mener at:

  • Realfagene og teknologiforståelse skal komme sterkere inn i grunnskolen.
  • Det må gjøres tiltak for å få en positiv holdning til realfag.
  • Datavitenskap skal inn som eget fag i grunnskolen.

6.1.2. Videregående opplæring

Hvis Norge skal være en ledende nasjon innen realfag og teknologi, må dette også gjenspeiles i tilbudet i videregående opplæring.

Studieforberedende retninger på videregående skal forberede elevene til å ta en høyere utdanning. Alle elever som går studiespesialiserende bør ha mulighet til å ta full fordypning i alle realfagene. Dersom skolen eleven går på ikke har tilbud om realfag må skolen tilrettelegge for at elevene skal kunne ta fagene ved en annen skole. Det bør opprettes spesialiserte realfagskoler på videregående nivå, på lik linje med f.eks. toppidrettsgymnaset.

Yrkesfaglige retninger skal gjenspeile hvordan yrket blir og være praktisk rettet. Det bør imidlertid være mulig for elever som ønsker det å ta ekstra fag. Eksempelvis bør elevene kunne ta R1 som er et inntakskrav ved relevante høyere utdanninger. Elever på yrkesfaglig utdanning skal få informasjon om muligheter for å studerer videre innen relevante områder etter fullført fagutdanning.

Teknisk Allmennfag (TAF) er en videregående linje over fire år der man kombinerer yrkesfag og studiespesialiserende, som fører til fagbrev og spesiell studiekompetanse. Alle fylker bør tilby TAF til elever som begynner på videregående skole, slik at det er mulig å begynne på TAF uavhengig av hvor du er bosatt. Videre skal det tilbys flere yrkesfaglige retninger med TAF ordningen, slik at denne erfaringen og kompetansen kan videreføres til flere fagfelt.

NITO Studentene mener at:

  • Elever som går studiespesialiserende bør ha mulighet til å ta full fordypning i alle realfagene.
  • Elever på yrkesfag bør ha muligheten til å ta ekstra fag, slik at de kan oppnå studiekompetanse.
  • Alle fylker bør tilby TAF til elever som begynner på videregående skole.

6.2. Lærerutdanning

Matematikk og andre realfag er modningsfag som krever at elevene får kontinuerlig opplæring i faget. Det brukes eksempler fra andre fagområder inn i matematikk og realfag, men det bør også brukes flere eksempler fra matematikk og realfag inn i de andre fagene. På den måten vil elevene få en bedre forståelse av hva realfagene kan brukes til og hvorfor de er relevante. Dersom dette skal være mulig må realfagene i større grad trekkes inn i de andre fordypningene i lærerutdanningene, slik at alle lærere har et grunnlag og en bevissthet til matematikkens og realfagenes betydning i samfunnet.

Det er nødvendig med krav til fordypning for å kunne undervise i realfagene i grunn- og videregående skole, dermed bør lærerstudenter få tilbud om fordypning innen realfag og matematikk. NITO Studentene er positive til økonomiske incentiver for å ta fordypning i realfag.

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) bidrar til å styrke undervisningen i skolene ved å tilføre realkunnskap og verdifulle erfaringer fra yrkeslivet som kan brukes i undervisningen. Bakgrunn som ingeniør kan være et verdifullt tilskudd til yrkesfagene og til realfagene på studieforberedende retning. Det skal være mulig å ta PPU etter fullført treårig ingeniørutdanning eller fullført sivilingeniørutdanning.

NITO Studentene mener at:

  • De økonomiske incentivene for å ta fordypning i realfag må opprettholdes.
  • PPU skal være et tilbud til både teknologer, ingeniører og sivilingeniører.

6.3. Rekruttering

Realfagskommuner skal styrke barn og unges kunnskaper og ferdigheter innenfor realfag. For å sikre rekruttering til ingeniør -og teknologiutdanningene, er det viktig at kunnskapsdepartementet følger opp realfagskommunene for å påse at tiltakene blir gjennomført og videreført. Tiltak som jenter og teknologi, vitensentre og rollemodeller må følges opp, og det skal sikres at barn og unge kan møte gode realfagsambassadører i skolen og på arenaer der unge møter arbeidslivet.

Navn på studieretninger må reflektere studiet innhold og eventuelt yrket utdanningen leder til. Dette for å sikre bevisste utdanningsvalg, og for å unngå frafall som følge av feil studievalg.

6.3.1. Mentorordninger

Nasjonal ordning for mentorer i realfag bidrar til rekruttering til realfagsstudier, og kan heve nivået på realfagskunnskaper blant ungdommer. Mentorordninger går ut på at studenter fra realfaglige studier er mentorer som gir realfagstrening for elever fra ungdomstrinnet til videregående. Dette er en ordning som alle ungdommer bør få tilbud om før valg av høyere utdanning.

6.3.2. Yrkes- og utdanningsveiledning

Yrkes- og utdanningsveiledning er en viktig faktor for å sikre bevisste utdanningsvalg, redusere kjønnsdeling i utdanninger og yrker, samt bevisstgjøre ungdom om hvilken kompetanse samfunnet har behov for.

I grunnskolen og på videregående skal det være rådgivere som kan være med å hjelpe eleven med å ta bevisste utdannings- og yrkesvalg, og bistå skolen generelt med å tilrettelegge for bevisste utdanningsvalg. Rådgiveren skal ha en utdanning på minst bachelornivå og denne skal inneholde en rådgiverrelevant utdanning på minst 60 studiepoeng. Rådgiveren skal ha yrkeserfaring og kjennskap til utdanningssystemet.

Publisert: Sist oppdatert: