Hvis en arbeidstaker stjeler fra sin arbeidsgiver, er strafferammen opp til seks år. Nå kan arbeidsgivere som stjeler lønna fra sine ansatte få samme straff. Lovendringen er ett av tiltakene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

– Lønnstyveri dreier seg om handlinger der arbeidsgiver urettmessig beriker seg av arbeidstakers lønn eller annen godtgjørelse arbeidstaker har rett til etter avtale, lov eller forskrift. Det kan for eksempel gjelde manglende utbetaling av lønn, overtidskompensasjon eller ulovlig lønnstrekk, forteller NITO-advokat Glen Starr.

Manglende overtidsbetaling er antagelig den vanligste formen for lønnstyveri, og NITO har hatt mange saker med virksomheter som unnlater å betale for utført overtidsarbeid.

Et tydelig signal

Lønnstyveri har selvsagt ikke vært lovlig tidligere heller. Arbeidsmiljøloven har en generell straffebestemmelse som vil kunne omfatte lønnstyveritilfeller. Bestemmelsen er imidlertid lite brukt. Det at lønnstyveri nå har blitt eksplisitt forbudt i straffeloven, er en tydelig markering av at lovgiver ser alvorlig på slike handlinger.

– Noe av det viktigste med at straffeloven nå har fått egne bestemmelser om lønnstyveri, er nettopp signalet til politi- og påtalemyndighet om at denne typen saker i større grad skal prioriteres, sier NITO-advokaten.

Alminnelig lønnstyveri skal nå kunne straffes med fengsel opptil to år, mens grovt lønnstyveri kan gi opptil seks års fengsel.

Styrker den norske modellen

Starr mener det er all grunn til å applaudere den nye loven.

– Den norske modellen er under press og useriøse arbeidsgivere bidrar til å undergrave en modell som har tjent Norge godt.

– De nye bestemmelsene i straffeloven styrker den norske modellen både ved at den sender et tydeligere signal om å forebygge og slå ned på sosial dumping og ved å motvirke arbeidslivskriminalitet. Det er NITO godt fornøyd med, sier han.

Innvendingene som har kommet mot lønnstyveribestemmelsene, blant annet om at de kan bli brukt mot seriøse arbeidsgivere og at disse kan risikere straff som følge av saklig uenighet, har ikke NITO-advokaten noen tro på:

– Det er verdt å merke seg at det etter departementets vurdering skal legges betydelig vekt på hvordan et eventuelt mislighold fra arbeidsgivers side framstår i relasjon til virksomhetens øvrige drift. Loven er ikke rettet mot å gå etter seriøse arbeidsgivere som har orden i bøkene sine eller som oppfyller sine øvrige forpliktelser overfor arbeidstakere og myndigheter.

Ny bestemmelse om obligatorisk tjenestepensjon

Et annet tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet er en ny bestemmelse om straffeansvar for brudd på lov om obligatorisk tjenestepensjon. Fra 1. januar 2022 kan en arbeidsgiver som ikke oppretter obligatorisk tjenestepensjonsordning for sine ansatte, eller ikke innbetaler obligatorisk pensjonsinnskudd, få bøter eller straffes med opptil to års fengsel.

Obligatorisk tjenestepensjon er en viktig del av den samlede godtgjøring du som arbeidstaker har krav på i arbeidsforholdet, og NITO får stadig saker fra medlemmer som ikke får den tjenestepensjonen de har krav på.

– Slik sett er de nye bestemmelsene nok et godt argument for å inngå tariffavtaler og ha ryddige lønns- og arbeidsvilkår, avslutter Starr.