- Sommeren er ofte en litt vanskeligere tid for blodbankene. Selv om det er fellesferie, blir det ikke færre pasienter.

Det forteller Oddrun Jensen, rådgiver og bioingeniør ved Blodbanken på Universitetssykehuset i Nord-Norge og leder av NITO Bioingeniørfaglig institutts rådgivende utvalg for immunologi og transfusjonsmedisin.

Oddrun jensen, rådgiver og bioingeniør. - Jeg håper derfor så mange registrerte blodgivere som mulig vil sette av tid til å gi blod før sommeren. Blod har kun fem ukers holdbarhet, så det er viktig at blodbankene har blodberedskap gjennom sommeren. Oddrun Jensen.

- Når samfunnet åpnet igjen etter pandemien merket vi godt at flere blodgivere og ansatte ble syke, noe som ga oss noen utfordringer med tanke på blodberedskapen. Heldigvis virker vi nå å være tilbake i en normaslsituasjon. Det er også mange som ønsker å bli blodgivere, og det er vi takknemlige for, sier hun.

- Det er stor grunn til å takke de som bruker av sin fritid og praktisk talt gir av seg selv, med det formål å hjelpe andre.

Se vår stream: Blodgivingens historie

Alltid behov for nye blodgivere

- Man kan aldri få for mange blodgivere. Det vil alltid være behov for nye. Jo større giverkorpset er, desto større sjanse for å få tak i den typen blod man trenger, påpeker hun. 

- Ønsker du å bli blodgiver, vil jeg oppfordre til å registrere deg på giblod.no (ekstern nettside) eller ta kontakt med din lokale blodbank, sier Jensen. Husk at det kan ta litt tid fra du melder deg til du hører fra blodbanken.

Visste du at:

    • 14. juni er verdens blodgiverdag. 
    • Det finnes åtte forskjellige blodtyper. En person av blodtype O har både anti-A og anti-B, en person av blodtype A har anti-B, en person av blodtype B har anti-A. En person av blodtype AB har ikke noen A- eller B-antistoffer.
    • I Norge har 49 prosent blodtype A, 39 prosent har O, åtte prosent har B og fire prosent har AB.
    • En halvliter av ditt blod kan redde tre liv.
    • Blod kan ikke framstilles kunstig.

Kilde: rodekors.no

En del av beredskapen

Blodlagrene er en viktig del av Norges beredskap. Som blodgiver er du en aktiv deltaker i denne beredskapen.

- Mange tenker nok at blod hovedsakelig trengs ved ulykker og akuttsituasjoner, men de er bare noen av mange bruksområder for blodet som blodbankene tapper, forteller Jensen.

- Måten kreftbehandling gjennomføres på i dag, ville for eksempel ikke vært mulig uten blodgivere og blodbank, avslutter hun.

Bioingeniørfaglig institutt