Ble frastjålet gode i arbeidsavtalen
Jørn Arild Pettersen ble fratatt dekning av bredbånd på hjemmeadresse da kommunene på Østlandet skulle slås sammen. En fem år lang kamp for å få tilbake det han hadde krav på var i gang.
Lønnstilbudet Jørn Arild fikk da han ble tilbudt jobb som prosjektleder for vann- og avløpsetaten i kommunen var ikke så bra som han hadde tenkt seg. Men han forhandlet frem fem ekstra fridager i året og dekning av bredbånd til hjemmeadresse. Det var det lille ekstra som gjorde at han takket ja til jobben og signerte arbeidsavtalen.
Kommunesammenslåing skapte problemer
Sju år gikk uten problemer, fram til en kommunesammenslåing i 2020, da fem kommuner på Østlandet skulle bli til en. Samtidig som den nye organiseringen skulle skje fikk Jørn Arild beskjed om at han ikke lenger ville få dekket bredbånd.
– Det var en tung beskjed å få. Jeg synes det var veldig urettferdig og at de behandlet meg dårlig. Arbeidsgivere kan ikke bare fjerne goder som er fremforhandlet i en arbeidsavtale sånn uten videre, forteller Jørn Arild.
Reglene er tydelige: Når en arbeidsgiver inngår en avtale med en arbeidstaker, så er den bindende for begge parter. Arbeidsgiver har styringsrett, men hvis det er avtalt et økonomisk gode, kan ikke arbeidsgiver bare se bort fra dette.
Jørn Arild tok kontakt med HR for å få ordnet opp i dette på en ryddig måte. Men svaret han fikk tilbake var at han ikke hadde lov til å kommunisere direkte med HR. All kommunikasjon skulle gå gjennom nærmeste leder, et mellomledd som gjorde prosessen ekstra tidkrevende.
Det kom ikke noe flere meldinger fra HR og ingen annen grunn til at de hadde innført en annen løsning i den nye kommunen. Kommunen gjorde som de hadde sagt og sluttet å betale for bredbåndet i februar 2022.
Hva som var avtalt skriftlig i Jørn Arilds arbeidsavtale forholdt de seg ikke til. Kommunen dundret på som de selv ville.
Jørn Arild ville ikke gi seg, og tok initiativ til et møte med HR, kommunedirektøren og seksjonslederen. Han stilte alene mot de tre på motsatt side av bordet, for å få tilbake det han hadde krav på.
– Det var ikke et hyggelig møte i det hele tatt. Det var ikke framdrift og det ble ikke noe resultat. Dem stod på sitt og vi var klinke uenige, forteller Jørn Arild.
Dro kommunen ut saken i tid med vilje?
Jørn Arild kontaktet NITO for å få råd og støtte i prosessen. NITOs advokat Marianne Kjellsen fikk saken. Hun reagerte på at kommunen ikke ønsket å gå i dialog med arbeidstaker for å få løst dette så raskt som mulig.
NITO sendte inn en klage til Forliksrådet. Det ble satt opp et møte, men det var sykdom i Forliksrådet og saken ble utsatt.
Saken stod fortsatt bom stille.
For å få fortgang tok NITO saken videre til Tingretten. Først ett år senere ble det satt opp en rettsmekling mellom Jørn Arild og kommunen. HR mente at Jørn Arild måtte ta av egen avspasering for å bruke tid på dette.
– Det føltes helt feil. Kommunen ville ikke dekke tid og utgifter jeg hadde i forbindelse med denne personalsaken, forteller Jørn Arild oppgitt.
– Det er nokså spesielt at en arbeidsgiver nekter å oppfylle økonomiske forpliktelser som er skrevet svart på hvitt i arbeidsavtalen. Og så i tillegg trekke arbeidstaker i timer, når han må bruke tid på å forsvare de avtalte økonomiske rettigheter, kommenterer NITOs advokat.
I rettsmeklingen visste kommunen liten vilje til å løse saken og neste skritt var rettssak.
Samme dag som saken skulle opp i Tingretten, fikk Jørn Arild beskjed om at saken måtte utsettes på grunn av sykdom hos kommunens representant.
– Det var en langdryg prosess. Jeg fikk følelsen av at kommunen ville dra ut saken i tid, for at jeg skulle gi meg. Men det hadde jeg ikke lyst til, forteller Jørn Arild.
Vendepunktet
Det ble berammet nytt rettsmøte og det gikk ennå et halvt år før det skulle bli noe bevegelse i saken.
En måned før utsatt rettssak skulle opp for Tingretten fikk kommunen advokatbistand i saken, og kommunen forslo en minnelig løsning av saken.
Utfallet ble at Jørn Arild skulle få økonomisk kompensasjon for bredbånd og tilbakebetaling av det kommunen skyldte siden de avsluttet betaling i februar 2022. Han fikk også kompensasjon for avspaseringen han måtte ta for å møte opp i rettsmekling, og en liten oppreisning, som tyder på en innrømmelse av feil.
– Det er ikke mye penger, men det er prinsippet. Dette har vært en del av lønna mi gjennom alle år, sier Jørn Arild.
Han er glad de kom til enighet til slutt. Samtidig synes han det er trist at han har vært nødt til å bruke så mye tid og ressurser i kampen for å beholde sine framforhandlede og nedskrevne økonomiske rettigheter.
– Det har vært ubehagelig å stå i, men det har vært nødvendig å ta denne kampen. Det er tragisk hvordan kommunen har håndtert dette. Jeg prøver å gjøre en god jobb for kommunen og de 50.000 menneskene som bor her, men dette har tatt bort fokus.
NITOs advokat er enig i at dette har vært unødvendig bruk av tid.
– Arbeidstaker tok initiativ tidlig og foreslo at kommunen kunne gi ham et lønnspåslag på samme sum som han hadde avtalt å få dekket i bredbånd. Dette ble avvist av kommunen. Fem år etter, med mye frustrasjon og ressursbruk på begge sider, er det dette som ble løsningen. Disse ressursene burde heller vært brukt på å bygge den nye kommunen.
Nå kan Jørn Arild endelig legge saken bak seg, se fremover og konsentrere seg fullt om oppgavene i arbeidshverdagen. Han understreker at han har et bra forhold til kollegaer og ledere, og at han trives i jobben.
– Det har vært godt å ha NITO i ryggen. Man føler seg veldig alene i en sånn situasjon og det er ikke alltid greit å vite hva som er lurt å gjøre. Jeg er veldig fornøyd med støtten jeg har fått fra NITO, som virkelig har stilt opp.
– Jeg håper det også kan være til hjelp for andre NITO-medlemmer som er i tilsvarende situasjoner, og er det goder som er avtalt med arbeidsgiver så må dette være skriftlig, avslutter han.
NITO-advokatens råd:
Arbeidsavtalen danner grunnlag for hva arbeidstaker og arbeidsgiver kan forvente av hverandre i arbeidsforholdet. Det er derfor lurt å få skrevet ned alt som er viktig for deg i avtalen. Hvis dette er vanskelig å få til, så skriv en e-post i etterkant av enighet og spør om du forstår det riktig at dere er enige om slik og sånn.
Arbeidsgiver kan gjøre små endringer i kraft av styringsretten, men hvis det er avtalt økonomiske goder som betalt bredbånd, er det aldri innenfor styringsretten å slutte å oppfylle slikt.
Da må eventuelt arbeidsgiver si opp avtalen, men da kreves saklig grunnlag og det er ikke sikkert de har. Hvis arbeidsgiver skulle ha saklig grunnlag sies avtalen med økonomiske godet opp og så tilbys man en avtale uten det økonomiske godet.
