Slik leser jeg til eksamen: 5 tips fra Jørgen Austnes
Eksamen nærmer seg, og det er lett å føle at alle andre har bedre kontroll enn deg. Jørgen er ingeniørstudent og NITO-medlem, og har testet mange ulike måter å forberede seg på. Her deler han fem tips som faktisk har fungert for ham.
Studentene i NITO jobber for at studiehverdagen din skal bli bedre – både gjennom politisk påvirkning og konkrete tilbud som kurs, rådgivning og kræsjkurs før eksamen.
Samtidig vet vi at noen av de mest nyttige rådene kommer fra medstudenter som står i det samme som deg. Derfor har vi bedt Jørgen dele hvordan han leser til eksamen – med fokus på det han opplever at gir mest effekt.
1. Test deg selv ofte – lær aktivt, ikke passivt
- Jeg lærer mye mer av å løse oppgaver og forklare ting høyt enn av å lese samme side fem ganger, sier Jørgen.
I stedet for å bare lese notater om igjen, prøver han å hente fram kunnskapen aktivt ved å:
- Løse tidligere eksamensoppgaver
- Lage egne spørsmål fra pensum
- Forklare et tema høyt for seg selv eller en medstudent
Når du må sette ord på det du tror du kan, oppdager du raskt hvor hullene er. Det er disse områdene du bør bruke mer tid på – ikke nødvendigvis hele pensum.
Bruk KI som treningspartner
- Jeg ber KI lage oppgaver på mitt nivå, men ikke gi meg svarene med én gang. Først prøver jeg selv, og så ber jeg om fasit. Da lærer jeg mye mer, forteller Jørgen.
Hvis vanlige eksamensoppgaver føles for vanskelige, kan du be KI lage enklere varianter først, og gradvis øke vanskelighetsgraden.
Jørgen understreker at selvtesting ikke bare er noe du gjør dagen før eksamen – det er en måte å lære på gjennom hele semesteret.
2. Spre læringen – ikke stol på skippertak
Skippertak kan kanskje være nok til å bestå, men det gir sjelden ro og dyp forståelse.
- Det jeg ikke forstår underveis, dukker alltid opp igjen senere. Da angrer jeg på at jeg ikke tok det mer seriøst første gang, sier Jørgen.
Læring sitter bedre når den fordeles over tid - litt og ofte, i stedet for alt på én gang.
For Jørgen betyr det:
- Korte, fokuserte økter med pauser
- En rask repetisjon dagen etter en forelesning
- Å ta opp viktige temaer flere ganger i løpet av semesteret
Søvn og pauser er en del av jobben. I dyp søvn bearbeider hjernen det du har lært, og korte pauser der du faktisk kobler av, gjør det lettere å konsentrere seg over tid.
- Jeg har sluttet å se på søvn som noe jeg “stjeler” fra lesetid. Det er egentlig der mye av læringen skjer, sier han.
3. Koble teori til praksis
Eksamensoppgaver tester ofte mer enn pugging. De handler om å bruke teori i praksis.
- Jeg lærer mye bedre når jeg skjønner hvorfor vi gjør noe, og hvor det brukes, forteller Jørgen.
Du kan for eksempel:
- Finne eksempler fra teknologi, forskning eller arbeidslivet
- Lage små miniprosjekter eller forsøk basert på teorien
- Tegne en modell eller et enkelt diagram for å visualisere det du lærer
Vi lærer ofte bedre når flere sanser er involvert, og når tekst kombineres med visuelle elementer. Et diagram eller en enkel skisse kan gjøre teorien mer håndfast og lettere å huske.
Når eksamen nærmer seg, kan det også være lurt å øve på en måte som ligner situasjonen:
- Sett en timer og løs oppgaver på tid
- Bruk samme verktøy som du får på eksamen
- Øv på å skrive uten å lene deg på hjelpemidler du ikke får bruke
Det gir et ærlig bilde av hvor du ligger, og hva du bør jobbe mer med, sier Jørgen.
4. Bygg vaner – ikke vent på motivasjonen
Motivasjon er ustabil. Vaner og systemer er ofte mer å stole på.
- Hvis jeg venter på å «føle for det», skjer det ofte ingenting. Det som hjelper, er faste tider og et fast sted å lese, sier Jørgen.
Noen enkle grep:
- Velg et sted du bruker kun til konsentrert jobbing
- Ikke les i senga – la det være et sted for hvile
- Bestem kvelden før når du skal lese, hvor du skal lese og hva du skal gjøre
- Finn tidspunktet på dagen hvor du er mest skjerpet, og legg de vanskeligste fagene der. Prøv å beskytte den tiden mot distraksjoner, meldinger og småting
Jo mer du bygger slike vaner, jo mindre faglig etterslep tar du med deg inn i innspurten.
5. Tenk «jeg kan det ikke ennå»
Å lære krevende fag føles ikke alltid bra. Det kan være frustrerende, forvirrende og seigt.
- Jeg har ofte tenkt «jeg skjønner ingenting». Det som har hjulpet, er å endre det til «jeg skjønner det ikke enda», forteller Jørgen.
Det er normalt å være usikker når du lærer noe nytt og vanskelig. Poenget er å fortsette å jobbe med det viktigste.
En enkel måte å styre innsatsen på, er å stille deg selv disse spørsmålene etter en leseøkt:
- Hva forsto jeg godt nå?
- Hva sitter fortsatt løst?
- Hvordan vet jeg at jeg faktisk kan dette? Kunne jeg forklart det til noen andre?
Da blir det lettere å prioritere tiden din – og slippe følelsen av at du må kunne alt.
Vil du ha mer hjelp før eksamen?
- Det som har hjulpet meg mest, er å kombinere egne rutiner med mer strukturerte opplegg som kræsjkurs og gjennomgang av eksamensoppgaver, sier Jørgen.
Studentene i NITO arrangerer kræsjkurs i utvalgte fag på studiesteder over hele landet.
Her får du:
- Oversikt over de viktigste temaene
- Gjennomgang av typiske eksamensoppgaver
- Mulighet til å stille spørsmål
Finn et kræsjkurs nær deg
Med NITOs kræsjkurs får du skikkelig gjennomgang av det viktigste i faget, gode eksamenstips og sjansen til å stille konkrete spørsmål.
- Gratis for deg som er studentmedlem.
