Slik kan du få 300.000 mer utbetalt årlig om du blir ufør
60 % av bedriftene i privat sektor har ikke en ordning om uførepensjon for sine ansatte. NITOs pensjonsekspert advarer om dramatiske konsekvenser og gir en klar oppfordring.
- 10 % av alle mellom 18-67 år er ufør (Nav), altså en sykdom, skade eller funksjonsnedsetting som gjør at arbeidsevnen er varig redusert
- Det å ha en uførepensjonsordning om du skulle bli ufør vil ha avgjørende betydning for hvor mye du i en slik situasjon har å rutte med
- Jobber du i en offentlig virksomhet har du uføredekning gjennom offentlig tjenestepensjon. For deg som jobber i privat sektor er det opp til ledelsen i bedriften om du er dekket eller ei.
Bare 40 % av privat sektor har uførepensjonsordning
Inger Lise Sparboe Mørch (bildet), pensjonsekspert i NITO, ber deg være bevisst på at det bare er 40 % av Norges private bedrifter som har en uførepensjonsordning for sine ansatte.
Hun advarer: - Det er en dramatisk forskjell på om du i privat sektor er dekket av uførepensjon eller ikke.
- Om du skulle bli ufør har det avgjørende betydning for deg at inntektsfallet ikke blir større enn nødvendig.
Hun kjenner til NITO-medlemmer som har gått fra langvarig sykefravær til arbeidsavklaringspenger, og senere blitt helt eller delvis uføre.
- For de dette gjelder er det ofte en stor belastning. Det har konsekvenser både for den enkelte og for familien, sier hun. - Om man er frisk så er et scenario om ufør noe de fleste av oss ikke tenker på. Det er en tanke vi ikke dveler med, noe vi liksom ikke trenger ta stilling til.
Fakta uførepensjon og utbetaling
Dersom du får innvilget uføretrygd, vil NAV som hovedregel gi deg en inntekt tilsvarende 66 prosent av tidligere lønn.
Dette gjelder likevel bare lønn opp til 6 G (819.294 kroner). Mange ingeniører og teknologer i privat sektor har en lønn godt over dette nivået.
For private bedrifter som har en ordning med uførepensjon er følgende ordning den mest vanlige, altså i tillegg til de 66 % som man får fra NAV:
- 3 % av lønn (uansett antall G)
- 66 % av lønn over 6 G
- Kronetillegg på 0,25 % av 1 G (34.000 kroner)
Om bedriften har en ordning med uførepensjon så må det gjelde alle ansatte, ikke bare enkeltpersoner eller grupper av ansatte.
Sikre deg mer enn det NAV gir
- Har du vært vant til en lønn som ligger betydelig over nivået NAV dekker, vil tilleggsordninger som uførepensjon være svært viktige dersom du blir ufør, sier Mørch.
Hun understreker at uførepensjon er den viktigste ordningen for å sikre inntekt utover det NAV dekker dersom du blir ufør.
Hvorfor er det ikke flere bedrifter som tilbyr uførepensjon? - Det er nok flere grunner til at ikke flere tilbyr sine ansatte uførepensjon. For det første fordi det har en kostnad, men også fordi det er lite oppmerksomhet om dette og da heller ingen stor etterspørsel, sier Mørch.
- Vi som fagforening har et ansvar. I selskaper der NITO har aktive bedriftsgrupper gir det større etterspørsel og det bidrar til at bedriftene har uførepensjonsordninger. Flere må bli bevisst på dette, og se hvilke konsekvenser det har å ikke være omsluttet av en, sier hun.
Mørch sier at enkelte tillitsvalgte har fått på plass uførepensjon gjennom tariffavtalen, men at ordningen i de fleste virksomheter er etablert uavhengig av tariffavtalen.
Store økonomiske konsekvenser
Eksempler ut fra ulik lønn
Eksempel 1, lønn: 1,2 millioner
Har du lønn på 1,2 millioner kroner vil 540.734 kroner være andelen fra NAV og det du har å leve av dersom du ikke har uførepensjon. Dette blir da inntekten frem til du er alderspensjonist.
Om du tjener 1,2 millioner og har uførepensjon, vil summen for deg bli 828.000 kroner. Altså nesten 300.000 kroner mer per år.
Eksempel 2, lønn: 900.0000
Har du lønn på 900.000 kroner vil 540.734 kroner være andelen fra NAV.
Med 900.000 kroner og har uførepensjon, vil summen bli 621.000 kroner. Altså 80.000 kroner mer per år.
Hvordan få uførepensjonsordning?
Mørch gir deg noen klare råd:
- Sjekk med arbeidsgiver: Har jeg uførepensjonsordning?
- Hvis nei, meld deg inn i en fagforening som NITO.
- Ta temaet opp med din tillitsvalgte og bedriftsgruppen din. Be ledelsen om å få uførepensjon. Krev det!
Uførepensjon kan også være i ledelsens interesse
– Vær obs på at en uførepensjonsordning vil være kollektiv, den vil altså ikke gjelde kun deg som enkeltperson eller dere som NITO-gruppe, men dekke alle ansatte i virksomheten, sier Mørch.
Hun peker på at ledelsen i private selskaper selv bør ha stor interesse av å få en uførepensjonsordning. Sjefene er de som tjener mest, betydelig over minstesatsen som dekkes av det offentlige.
– Kanskje er det ikke så vanskelig å få dette, det er bare et initiativ fra en NITO-gruppe som skal til, sier Mørch og smiler.
Har jeg forsikring som dekker uførhet?
Mørch opplyser at enkelte arbeidsgivere har forsikringsordninger som gir en engangsutbetaling ved uførhet eller sykdom.
Selv om slike forsikringsordninger kan være verdifulle, vil de normalt ikke erstatte den løpende inntektssikringen en uførepensjonsordning gir.
– Forskjellen kan være enorm. En engangsutbetaling kan hjelpe der og da, men den kan ikke erstatte den økonomiske tryggheten en uførepensjonsordning gir år etter år, sier hun.
– Noen arbeidsgivere har både en god pensjonsordning og forsikringsdekning ved sykdom og uførhet. Den kombinasjonen er selvfølgelig å foretrekke, sier Mørch.
Hun oppfordrer ansatte til å undersøke hvilke ordninger som gjelder på egen arbeidsplass, og til å ta opp spørsmålet med arbeidsgiver dersom virksomheten ikke har uførepensjon.
Hva er en bedriftsgruppe på arbeidsplassen?
Hva gjør en tillitsvalgt, og hva kan de hjelpe deg med på jobb?