Kutt i kompetanse bremser omstillingen

Av Kjetil Lein, president NITO og Kent Gudmundsen, generalsekretær Kompetanseforbundet.

Regjeringen foreslår å halvere tilskuddet til ordninger som fremmer etterutdanning. Det er vanskelig å forstå når arbeidslivet skal omstilles raskere enn noen gang.

Kunstig intelligens endrer arbeidsoppgaver i nesten alle yrker. Det grønne skiftet krever ny teknologi og nye ferdigheter. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er den mest alvorlige på generasjoner. Alt dette skjer samtidig, og alt peker i samme retning: kompetansen i arbeidslivet må fornyes, løpende og i stor skala.

Likevel foreslår regjeringen å halvere bevilgningen til en av de få ordningene som er bygget nettopp for dette og rammer over 100.000 årlige deltakere. Studieforbundsordningen under Kunnskapsdepartementet gir korte, arbeidslivsrelevante kurs i hele landet. Folk tar dem ved siden av jobb, og initiativet ligger hos arbeidstakeren selv. Ordningen er delfinansiert: staten bidrar, og deltakerne og organisasjonene tar resten. For hver krone staten bruker, utløses dermed mye læring og verdiskaping, og er et effektivt kompetansepolitisk redskap. Kuttet rammer derfor hardere enn budsjettposten tilsier.

Arbeidsstyrken som skal omstille Norge er allerede i jobb

Norge mangler ingeniører og teknologer, og vi trenger flere studieplasser og et realfagsløft i skolen. Det står vi bak. Men en elev som velger realfag i dag er ferdig utdannet et godt stykke ut på 2030-tallet. Virksomhetene mangler kompetanse nå, og de kan ikke vente så lenge. Skal vi lykkes, må vi også løfte kompetansen hos dem som allerede står i jobbene. For en ingeniør er faglig oppdatering ikke et gode. Det er en forutsetning for å kunne gjøre jobben sin om fem år.

Det samme gjelder beredskap. Stortinget har bedt regjeringen utrede beredskapskurs i sivil regi, også for voksne. Det er på arbeidsplassene at beredskapen bygges eller svekkes, hver dag. Der tas beslutninger om verdikjeder, innkjøp, lager og digitale systemer. Beredskapskompetanse kan ikke stoppe ved skoleporten. Infrastrukturen for å nå de voksne finnes allerede. Det er den regjeringen nå foreslår å halvere.

Ikke bare for dem som er i jobb

Dette handler ikke bare om dem som har jobb. Studieforbundenes kurs er også et lavterskeltilbud for dem som står utenfor. Mange tar sitt første steg tilbake til læring på et kurs, i eget nærmiljø og uten opptakskrav. Det er ofte der veien mot arbeid begynner.

Studieforbundene jobber for at den veien skal bli kortere. Partene i arbeidslivet har selv etterspurt kompetanseattester, og anbefalingen er tatt inn i Kompetansereformutvalgets NOU 2025:1. Attestene skal synliggjøre og dokumentere det folk faktisk har lært, slik at arbeidsgivere kan lese det. Samtidig bygger vi, sammen med flere fagskoler, systemer for realkompetansevurdering. Målet er at flere skal finne veien videre til formell utdanning, enten det er fagbrev, fagskole eller høyere utdanning. Dette er moderniseringen arbeidslivet har bedt om. Den blir vanskelig å gjennomføre med halvert finansiering.

Dette er ikke en ordning som tåler en justering i marginen. En halvering vil svekke tilbudet over hele landet, både for arbeidstakere som trenger faglig påfyll og for dem som prøver å komme inn i arbeidslivet. Vi ber derfor Stortinget om å reversere kuttet fullt ut i budsjettforhandlingene.

I disse tider burde vi diskutere hvordan ordningen kan satses mer på. Ingen av omstillingene Norge står overfor blir enklere av at færre lærer.