Det haster med en datasenterpolitikk på våre premisser
Det er på høy tid at datasenternæringen blir en aktiv del av løsningen – ikke problemet.
Debatt: Av NITO-president Kjetil Lein og leder av NITOs ekspertutvalg for IKT og digitalisering, Bjørn Tore Sund. Innlegget ble publisert 01.12.2025 på altinget.no.
Vårt digitaliserte samfunn er helt avhengig av datasentre. De er hjertet i den digitale infrastrukturen, og sikrer alt fra skytjenester og kunstig intelligens til nødkommunikasjon og offentlige tjenester. Når datasentre svikter, stopper samfunnet opp, noe Tænketanken Digital Infrastruktur viser med tydelige eksempler. Likevel eies de fleste datasentre i dag av amerikanske tek-giganter. Kan vi stole på at de ivaretar våre interesser i en krisesituasjon?
Som Langsikt også påpeker, er datasentre strategiske ressurser som gir oss kontroll over egne data, styrker beredskapen og legger grunnlaget for utvikling av norsk teknologi, KI og kompetanse. I en tid med økende cybertrusler og geopolitisk uro er dette viktigere enn noensinne.
Samtidig er datasentre katalysatorer for den grønne omstillingen. Et digitalisert kraftsystem krever robuste datasentre som kan prosessere store datastrømmer knyttet til fornybar kraft og systemstabilitet. Å pause datasenterutviklingen, slik Naturvernforbundet foreslår, er å snu ryggen til fremtiden. I stedet må vi ta styringen.
Vi må gripe muligheten
Norge har unike fortrinn: fornybar kraft, kaldt klima og politisk stabilitet. Men uten tydelige rammer og forutsigbare vilkår, risikerer vi at investeringer og arbeidsplasser havner i andre land – med høyere klimaavtrykk og mindre kontroll. Nå må regjeringen ta grep og legge til rette for en bærekraftig datasenternæring på våre premisser.
Fem grep for en bærekraftig datasenterutvikling
1. Et nasjonalt rammeverk. Datasenterstrategien mangler tydelige føringer. Det rammer ikke bare datasenternæringen, men også kommuner, lokalsamfunn og øvrig næringsliv. Vi trenger et helhetlig rammeverk som samordner lovverk, virkemidler og planprosesser. Der en strategi gir retning, gir et rammeverk struktur og prinsipper for gjennomføringen. Et slikt rammeverk vil sikre at datasenterutviklingen skjer i tråd med nasjonale mål for digitalisering, klima og sikkerhet. Som Langsikt skriver, er dette allerede på plass i flere europeiske land, og i både Danmark og Finland.
2. Samfunnsnyttig klassifisering. Datasentre må vurderes etter hvilken rolle de spiller i samfunnet, og skal styrke både næringsliv og offentlig sektor. De som understøtter kritiske funksjoner, beredskap og omstilling må prioriteres. Alternativet er at kommersielle interesser styrer utviklingen på bekostning av fellesskapets behov.
3. Oppdater kraft- og inntektsfordelingen for datasenteralderen. Ifølge Teknologirådet, vil datasentre være blant de største driverne for økt kraftforbruk fremover. De står i dag for rundt 2 prosent av Norges forbruk, men har reservert hele 40 prosent av kapasiteten i strømnettet. Innen 2030 kan forbruket stige til 6 prosent. Til sammenlikning står annen kraftintensiv industri for 28 prosent.
Store endringer i kraftlandskapet skaper konflikt. Ett eksempel er konsesjonskraftordningen, som er bygd på solidaritet, men utformet for en industriell virkelighet som er over hundre år gammel. Vi trenger en ny modell som sikrer rettferdighet, lokal verdiskaping og forutsigbarhet – enten ved å definere datasentre som «industri» i kraftlovens forstand, eller ved å etablere en ny fordelingsmekanisme.
Les også: Tidligere innlegg i datesenterdebatten
4. Norge kan være et foregangsland for bærekraftige datasentre. Vi har en unik mulighet til å legge til rette for gjenbruk av overskuddsvarmen parallelt med at næringen vokser. SINTEF anslår at datasentre kan frigjøre nesten like mye strøm som de bruker, dersom all varmen utnyttes. Ved å koble datasentre til fjernvarmenett, veksthus eller fiskerianlegg, kan vi skape sirkulær økonomi i praksis.
Vi må også tenke smart om lokalisering. Rundt halvparten av energibruken i datasentre går til kjøling. Å plassere dem nær kaldt vann eller i fjellområder gir naturlig kjøling og lavere energibehov. Samtidig må vi ikke glemme at Norge topper listen over nedbygd natur per innbygger i Europa. Da må plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven brukes aktivt for å sikre at datasentre ikke går på bekostning av verdifull natur. Vi kan også vurdere insentiver for samarbeid med fjernvarmeselskaper. Dette kan styrke både klimamålene og mål om energieffektivisering.
5. Bygg flere møteplasser. For å lykkes trenger vi flere regionale arenaer der næringsliv, kommuner, forvaltning og politikere møtes. Det fremmer forståelse, reduserer konflikter og åpner for samarbeid. Det kan også bidra til en nyansert og faktabasert politikkutvikling. Teknologirådets innbyggerverksted og Smart Senjas energikafeer viser hvordan slike møteplasser kan skape felles løsninger. Norsk datasenterindustri har allerede invitert Naturvernforbundet til dialog. Det er en god start.
Fremtiden bygges nå
Vi står ved et veiskille. Enten lar vi datasenterutviklingen skje på andres premisser, eller vi tar styringen selv. Nå har vi sjansen til å bygge en næring som skaper arbeidsplasser, styrker nasjonal kontroll og bidrar til omstilling og vekst. La oss gripe den.
