Det må flere krefter til for å sikre oss mot naturkreftene

Innbyggernes sikkerhet er en av statens og kommunenes viktigste oppgaver. De siste årene har vist oss med brutal klarhet at naturkreftene ikke bare er en teoretisk trussel, men en reell fare som rammer lokalsamfunn over hele landet.  

Tenk bare på kvikkleireskredet i Gjerdrum i 2020, der elleve mennesker, inkludert et ufødt barn, mistet livet. Over 1600 personer ble evakuert, og store materielle skader oppsto.

Ekstremværet Hans i 2023 førte til massive flommer, ødeleggelser av infrastruktur og en påminnelse om hvor sårbare vi er for økt nedbør og erosjon. Dette er ikke isolerte hendelser: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår at mer enn 300 000 personer bor i områder med risiko for ulike typer skred og flom.  

Klimaendringene forsterker disse truslene, med hyppigere ekstremvær, steinras i fjellene, flommer langs elver og i byer, og potensial for nye kvikkleireskred som kan utslette hele nabolag på et blunk. 

Vi må ta naturen på alvor – ikke bare i ord, men i handling. En forutsetning for god sikkerhet og beredskap er tilgang på nok bemanning med riktig kompetanse. Dessverre sliter kommune-Norge allerede med å rekruttere nok ingeniører, noe som fører til at rassikring og flomsikring ikke prioriteres så godt som det burde.

Konsekvensene er alvorlige: Uten tilstrekkelig kompetanse til å kartlegge risiko, planlegge sikringstiltak og gjennomføre dem, øker faren for tap av liv og eiendom. NVE har beregnet at det vil koste rundt 85 milliarder kroner å sikre alle bygg utsatt for skred, flom, erosjon og kvikkleireskred. Dette er en investering vi ikke har råd til å utsette, men kommunene alene kan ikke bære byrden. De mangler ofte ressurser til å konkurrere om kompetanse med privat sektor, og resultatet er en ujevn beredskap der noen områder er bedre beskyttet enn andre.

Her kommer statens rolle inn. Myndighetene må sørge for at vi ikke mangler kompetanse av betydning for vår samfunnssikkerhet og beredskap.  

I Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 2024–2025) setter regjeringen retningen for en omlegging av det sivile totalforsvaret, med vekt på robusthet mot både krig, terror og naturkatastrofer. Dette er et steg i riktig retning, men naturtrusler må løftes høyere på agendaen. Staten bør hjelpe kommunene gjennom konkrete tiltak:  

• Kommuneøkonomien må styrkes for å muliggjøre mer investering og innovasjon i beredskapsarbeidet, gjennom det vil det også bli lettere for kommunene å tiltrekke seg de rette fagfolkene. 
• Økt finansiering til utdanning og etterutdanning av ingeniører spesialisert i geoteknikk, hydrologi og risikohåndtering. I tillegg må det etableres flere ingeniørstudieplasser innen vann- og avløp.
• Myndighetene må sørge for en helhetlig oversikt, samarbeid og koordinert ansvarsfordeling mellom offentlig sektor og private aktører for å styrke norsk sikkerhet og beredskap.  

Evalueringen av ekstremværet Hans understreker behovet for bedre forebygging og beredskap, med læringspunkter som viser at samarbeid mellom stat og kommune er nøkkelen til suksess. En ny lov for å redusere risikoen for kvikkleireskred, som anbefalt i rapporten etter Gjerdrum, ville også være et nødvendig skritt.

Flom og rassikring må prioriteres høyere i totalberedskap. Ved å investere i kompetanse nå, kan vi forhindre fremtidige katastrofer og sikre at alle innbyggere, uansett hvor de bor, er beskyttet.

Staten har ansvaret – la oss handle før neste ras eller flom rammer. Som NITO-president oppfordrer jeg regjeringen til å gjøre dette til en nasjonal prioritet: Støtt kommunene, bygg kompetansen, og vern folket mot naturens krefter. Arbeiderpartiet gikk til valg på trygghet, vi håper regjeringen lytter til folket.