Digital beredskap må opp i forsvarsklassen
Den digitale infrastrukturen som holder Norge i gang, er underfinansiert og sårbar. Skal kommunene kunne håndtere kriser i en mer urolig verden, må den digitale grunnmuren styrkes – med nasjonal kontroll, lokal beredskap og økte midler.
Debatt: Av NITO-president Kjetil Lein og administrerende direktør i TEK Norge, Øyvind Husby. Innlegget ble publisert på altinget.no 22.10.2025.
Den digitale infrastrukturen som bærer samfunnet og beredskapen vår er underfinansiert. Regjeringen foreslår 421 millioner kroner til styrking av digital infrastruktur i neste års statsbudsjett. Dette er ikke nok. Med ekstremvær, økende cybertrusler, aggressive stormakter og en pågående krig i Europa, må Norge ta et langt større ansvar for å sikre den digitale grunnmuren. Bevilgningen må minst dobles.
Som Nato-medlem har Norge forpliktet seg til å bruke 1,5 prosent av BNP på sivile tiltak som styrker forsvaret. Skal vi ta det høydigitale norske samfunnets funksjonalitet og beredskap på alvor, må mye av denne forsvarsandelen gå til å sikre kritisk digital infrastruktur, sivil motstandskraft og beskyttelse mot hybride trusler og cyberangrep.
Lokal beredskap
Samfunnskritisk IKT-infrastruktur må være under nasjonal kontroll. TEK Norge og NITO har lenge etterlyst en langtidsplan for digital infrastruktur, og selv om planen kom i sommer, er den akutt underfinansiert. Tempoet og omfanget må opp. Ifølge planen skal det etableres forsterket ekom i 100 kommuner innen 2030. Det er for lite, for sakte.
Elektronisk kommunikasjon omfatter all infrastruktur og tjenester for overføring av data og telekommunikasjon, og er spesielt viktig for kritisk infrastruktur i krisesituasjoner. Lokal kriseledelse er helt avhengig av fungerende digital kommunikasjon – ikke bare mobildekning, men også datasentre, nødvarsel, reserveløsninger og redundans. Når strømmen går og nettet faller ut, må kommunene ha systemer som fungerer. Det er ikke luksus – det er beredskap.
Småpenger til kommunene
Kommunene er førstelinjen i det sivile beredskapet. Regjeringen legger opp til vekst på 4,2 milliarder i kommunesektorens frie inntekter neste år, men justert for utgifter til befolkningsendringer gir det bare et økt handlingsrom på 1,3 milliarder kroner. Dette er småpenger i en krisetid. Over halvparten av norske kommuner sliter allerede med å få budsjettene til å gå opp. Resultatet er at investeringer i kritisk infrastruktur, som utskifting av sårbare IT-systemer og nødvendig oppgradering, ikke prioriteres. Når kommunene ikke prioriteres, svekkes hele samfunnets beredskap.
I mars i år avdekket Nasjonal kommunikasjonsmyndighet store sårbarheter i Norges digitale infrastruktur, spesielt i Buskerud og Innlandet. Fiberkabler til mobil- og bredbåndsnett lå åpent og var svært utsatt for ekstremvær, uhell og sabotasje. Under ekstremværet «Hans» i august 2023 mistet store deler av Ål sentrum mobil- og internettdekning over lengre tid. Dette gjorde det vanskelig for kommunen å varsle og informere innbyggerne, og illustrerer hvor kritisk digital infrastruktur er for lokal beredskap og krisehåndtering.
Det haster med å trygge landet
I en landsrepresentativ undersøkelse fra september 2025 svarer én av tre nordmenn at de tror det er sannsynlig at Norge rammes av et digitalt angrep som slår ut viktige samfunnsfunksjoner i mer enn 24 timer. Nye trusler som hybrid krigføring og cyberangrep, spesielt mot samfunnskritiske tjenester, øker i fart og kompleksitet. Dette understrekes av blant andre Etterretningstjenesten, NSM og Tollvesenet.
Det haster med å trygge vår digitale grunnmur. For at dette skal bli et budsjett som trygger landet i en utrygg tid, må regjeringen ta ansvar – og minst doble bevilgningen til digital infrastruktur.
