– Vi har den kuleste dagjobben som finnes
Spectrum-raketten nådde bane fra Andøya lørdag kveld. Ingen rakett har gjort det fra vesteuropeisk jord før.
Isar Aerospaces Spectrum-rakett ble skutt opp fra Andøya Spaceport klokka 22.12 lørdag 5. september 2026. Bildet viser oppskytingen av Spectrum 2. Foto: Isar Aerospace.
— Ingeniørene mine og jeg har den kuleste dagjobben som finnes. Vi får skyte opp raketter som jobb, og det er et privilegium, mener Eirik Mårstad, leder for telemetri og radar i Andøya Space og NITO-medlem.
Andøya Space leverte infrastruktur og operative tjenester, og hadde sikkerhetsansvaret under operasjonen.
Isar Aerospace hadde ansvaret for selve oppdraget og raketten.
Datafangst
Mårstad og fagmiljøet hans arbeider med systemene for datafangst og sporing av raketten. Telemetri henter informasjon fra raketten, mens radar og andre bakkesystemer følger flygingen.
Hva har vært vanskeligst?
— Denne oppskytningen har bydd på en rekke nye tekniske utfordringer. Det har krevd mye tungt og detaljert forarbeid. Alt vi ser nå, er et resultat av godt ingeniørarbeid fra hele miljøet på Andøya, sier han.
Fagmiljøet utviklet og integrerte også de tekniske grensesnittene for datafangsten.
— Dette kan absolutt regnes som nybrottsarbeid, slår Mårstad fast.
Flere års arbeid
Norsk Romsenter og Andøya Space utredet muligheten for satellittoppskytning fra Andøya allerede i 2018. Spectrum fløy første gang 30. mars 2025, men Isar Aerospace avsluttet flygingen etter 30 sekunder.
Oppskytningen på lørdag har de jobbet i 17 måneder med, og Mårstad forteller at han selv har arbeidet med prosjektet i flere år.
— De siste årene har vært intensive. Dette er egentlig kulminasjonen av alt arbeidet, sier han.
— Vi er vant til å skyte opp raketter, men vi tar det ikke for gitt. Vi slutter aldri å sette pris på det, sier Mårstad.
Europeisk kapasitet
— Det som gjør dette prosjektet ekstra morsomt og spennende, er at vi bidrar til å sikre suveren tilgang til verdensrommet. Vi kan sette satellitter i bane rundt jorden med en rendyrket europeisk kapasitet, sier Mårstad.
Han legger vekt på at som ingeniør er det ekstra spesielt å få muligheten til å ligge helt i front og bidra til den teknologiske utviklingen av menneskets tilstedeværelse i verdensrommet.
— Det er kjempekult å få være med på noe slikt. Vi har igjen skrevet historie på Andøya. Det er nesten vanskelig å sette ord på, forteller Mårstad.
Samtidig mener Mårstad at prestasjonen ikke tilhører én person.
— Det er ingeniørmiljøet i Andøya Space som har klart dette. Det har vært lagarbeid hele veien, avslutter han.