Landsmøtet i NITO peker retning for ingeniørenes samfunnsrolle
Representanter fra hele landet var samlet i Oslo forrige uke. NITOs hovedstyre har fått tydelige innspill fra medlemmer og tillitsvalgte.
Temaet for årets landsmøte var «Fremtidens konkurransekraft og kompetansebehov for morgendagens arbeidsliv». Innledere på scenen belyste problemstillinger innen forsvar, arbeidsliv, industri og helse.
Etter innledningene ble det organisert gruppearbeid. Resultatet er hele 14.000 ord med innspill som hovedstyret skal ta med seg videre.
- Jeg blir oppriktig stolt av å oppleve det glødende engasjementet representantene har for NITOs samfunnsrolle. Vi er nær 117 000 medlemmer nå, og det gir oss en sentral posisjon når vi skal påvirke fremtiden til ingeniører og teknologer. Da er møteplasser som landsmøtet avgjørende, så dette har vært utrolig gøy, sier NITO-president Kjetil Lein.
Nedenfor kan du lese en kort oppsummering av temaene som ble diskutert på scenen.
Den politiske situasjonen
De tre politiske kommentatorene Sivert Bjørnstad, Jette Christensen og Magnus Takvam delte sine analyser av den politiske situasjonen med landsmøte. Et sentralt poeng fra samtalen er at norsk politikk har blitt mer uoversiktlig. Med så mange partier er det krevende å navigere – men samtidig gir det et vell av muligheter for både næringslivet og organisasjonene i Norge.
Jette Christensen påpekte at NITO er kjent som en sindig samtalepartner. Magnus Takvam trakk fram områder der det er stor enighet på tvers av blokkene: kompetanse, etter- og videreutdanning, få ned sykefravær.
-Dette er saker der alle leter etter gode svar, hvor det er gode muligheter for å sette agenda, gjerne i samarbeid med andre, sier Kjetil Lein.
Arbeidslivsforsker Sissel Trygstad snakket om at den nordiske modellen er en problemløser. Samtidig fører teknologiske endringer til nye utfordringer for arbeidsmarkedet, der økende digitalisering gir høyere kompetansekrav – men også muligheter for mer overvåking.
Det er behov for kontinuerlig kompetanseutvikling og oppfølging av kontrolltiltak med tanke på overvåking av ansatte. Hun ga landsmøtet noe å tenke over: Kun tre av ti tillitsvalgte svarer at de har tilstrekkelig med kompetanse til å inngå drøftinger om bruk av ny teknologi på arbeidsplassen.
Industri og forsvar
Norge står overfor tre store løft: satsning på Industri, forsvar og helse. Felles for disse er at våre medlemmers kompetanse er viktig for at Norge skal lykkes. EØS- og EU-samarbeidet har stor betydning for norske arbeidsplasser og industri.
Generalmajor Lars Huse fra Forvaret understreket at økt aktivitet i våre nærområder skaper ustabilitet, krever mer samarbeid, krever nasjonal beredskap og et sterkt totalforsvar.
Lars Huse sa at de som bærer uniform må definere hvilket problem som skal løses og hvilken effekt som ønskes, mens ekspertene og fagmiljøene – altså andre enn Forsvaret selv – må fortelle hvordan problemet kan løses mest effektivt.
Sunniva Tofte fra Kongsberggruppen snakket om fem globale drivere, hvorav: en av fem er teknologi. Forsvar og sikkerhet kommer inn på alle områder. Å tro at man er ferdig omstilt, går ikke.
Europa øker kampkraften, og at dette har mye å si for Kongsberggruppen som industri. Hun understreket betydningen av tett samarbeid mellom forsvar, forskning og industri for å møte raske teknologiske og sikkerhetspolitiske endringer.
Teknologi og kompetanse er helt avgjørende for selskapets oppdrag, og Kongsberggruppen det selskapet hvor NITO har flest medlemmer i privat sektor.
- Det understreker betydningen av NITOs medlemmer i utviklingen og leveransen av teknologi for forsvars- og sikkerhetssektoren, sier Lein.
Helse
Statssekretær Karl Kristian Bekeng løftet fram at teknologer og ingeniører er helt avgjørende for at sykehus og helsetjenesten skal fungere. NITO er tett på i reformarbeidet som Helsedepartementet har invitert oss inn i.
Direktør i NHO Geneo Karita Bekkemellem var tydelig på at trepartssamarbeidet er et unikt konkurransefortrinn Norge har, og er svaret på mange av utfordringene vi ser i helsesektoren.
- NITO kan løfte nye perspektiver inn på helseteknologi og i helsenæringer. Bekkemellem mener at våre helsedata er gullet vårt, og det synes jeg vi skal ta med oss videre, sier Lein.
