NITO i samfunnet
 En grønn tavle med håndskrevne prosenter i kritt skrevet ulikt i størrelse.
NITO i samfunnet

NITO om ny matematikkplan: – Godt at statsråden har lyttet til fagmiljøene

Regjeringen innfører fra august 2026 en ny læreplan i matematikk for 1.–10. trinn, der grunnleggende regneferdigheter løftes tydeligere frem.

Safina de Klerk, visepresident i NITO, gir kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ros for å lytte til skolen og fagmiljøene.

En person står på en scene med mikrofon og presenterer. Foran står en laptop. Hånden er løftet i en forklarende gest.
Visepresident i NITO, Safina de Klerk.


- Det er gledelig at statsråden har lyttet til skolen og organisasjoner som NITO. Vi ser tydelig igjen mye av det vi spilte inn til Utdanningsdirektoratet i høringen, og det vil komme elevene til gode, sier de Klerk.

Tydeligere mål og mer regning er riktig retning

- Tydeligere kompetansemål og et klarere krav til regneferdighet er et viktig skritt i riktig retning. For mange elever sliter med grunnleggende regning, og det rammer både motivasjonen og veien videre mot realfag og teknologiyrker, sier de Klerk.

- I vårt høringssvar ba vi om færre kompetansemål, særlig på de laveste trinnene, mindre vekt på utforskende læringsmetoder og tydeligere krav til regning. Mye av dette ser ut til å være ivaretatt i den nye læreplanen.

Matematikkfaget må også bli mer praktisk

- Yrkesfaglærere i NITO forteller om elever som sliter med å måle fysiske objekter og regne om meter til millimeter. Samtidig har matematikkfaget blitt for språktungt. Det må bli mer praktisk og virkelighetsnært om regjeringens grep skal få full effekt i klasserommet, sier de Klerk.

- Det dreier seg også om hva slags oppgaver elevene får på eksamen og på prøvene.

Fortsatt bekymret for S matematikk

- Regjeringen har fremdeles planer om å bytte ut S-matematikk i videregående med matematikk for økonomi og statistikk. Dette er vi sterkt kritiske til. Det er avgjørende at en erstatning for S-matematikk blir sidestilt med R1 matematikk av universitetene og høyskolene. Hvis ikke risikerer vi at færre elever kvalifiserer seg direkte til realfags  og teknologistudier, stikk i strid med det Norge trenger, avslutter de Klerk.

Del på Facebook LinkedIn Instagram