Statsbudsjettet 2026: – Kritisk for lokal beredskap
Kommunene får ikke midler til å prioritere livsviktig infrastruktur i statsbudsjettet. – Kan true samfunnsberedskapen vår, sier NITO-president Kjetil Lein.
Regjeringen legger opp til vekst på 4,2 milliarder i kommunesektorens frie inntekter neste år i statsbudsjettet for 2026. Men justert for utgiftene til befolkningsendringer, gir det bare et samlet økt handlingsrom på 1,3 milliarder kroner.
Småpenger
– Dette er småpenger til kommunene i en krisetid. Over halvparten av norske kommuner sliter allerede med å få budsjettene til å gå opp. Resultatet blir at investeringer i kritisk infrastruktur ikke kan prioriteres. Det er alvorlig, sier NITO-president Kjetil Lein.
Kommunene har ansvar for noen av de viktigste samfunnsoppgavene, blant annet drift, vedlikehold og utvikling av vann- og avløpssystemer og annen fysisk infrastruktur.
– Vi trenger et nasjonalt løft for kritisk infrastruktur, og særlig vann og avløp. I en tid der vi står overfor klimaendringer med økt nedbør og ekstremvær, er dette helt nødvendig. Mange kommuner har allerede et stort vedlikeholdsetterslep, samtidig som kostnadsvekst og kompetansemangel gjør det enda vanskeligere å gjennomføre nødvendige investeringer, sier NITO-presidenten.
Risiko for samfunnssikkerheten
Ifølge KS markerte 2024 et bunnår for norsk kommuneøkonomi med 58 prosent av landets kommuner i underskudd. Det er nesten 40 år siden resultatet var like svakt.
– Det er alvorlig at regjeringen ikke ser at kommuneøkonomi og samfunnsberedskap henger sammen. Når kommunene ikke prioriteres, så utgjør det en risiko for samfunnets sikkerhet og fremtidige beredskap. Kommunene er førstelinjen i lokal beredskap, det er de som møter krisene først, og uten nødvendige ressurser blir hele samfunnets beredskap svekket, sier Kjetil Lein.
