– Hovedtariffavtalen må bli et bedre verktøy for lønnsutvikling

Lønnsoppgjøret 2026 er et hovedoppgjør, og det skal forhandles sentralt om både økonomi og det tekstlige innholdet i hovedtariffavtalene i staten. NITO Stat startet arbeidet med krav og prioriteringer allerede høsten 2025, sammen med tillitsvalgte i etatsgruppene over hele landet.

– Etter mange gode runder med våre tillitsvalgte, tegner det seg et tydelig bilde av hva som er viktig inn i årets oppgjør. Hovedtariffavtalen er et av våre viktigste verktøy for å sikre medlemmene gode lønns- og arbeidsvilkår, og da må den også være så relevant og god som mulig, sier lederen for NITO Stat.

Vil ha mer fleksible muligheter for lønnsjustering

I staten skjer lønnsutviklingen ideelt sett gjennom hele året: ved fastsettelse av lønn ved ansettelse, ved vurdering av lønn i løpet av det første året, gjennom de årlige lokale forhandlingene – og gjennom særskilte forhandlinger.

Botnen mener at dagens avtaletekst og praksis gjør at særskilte forhandlinger mange steder ikke fungerer etter hensikten.

– Når både arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om at det er grunnlag for å justere lønn, kan det ikke være slik at hovedtariffavtalen står i veien. Da fungerer ikke avtalen som et verktøy, men som en brems, sier lederen for NITO Stat.

Han peker på behovet for en mer åpen bestemmelse i punkt 2.5.3.

– En åpen 2.5.3-hjemmel vil gjøre hovedtariffavtalen mer fleksibel for begge parter. Det vil gi mulighet til å justere lønn ved reelle behov, uavhengig av årsak. Slik kan vi bedre bruke lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere nødvendig kompetanse, sier Botnen.

Les mer om hvilke muligheter avtaleverket gir deg til å øke din lønn

Klare forventninger om reallønnsvekst

På det økonomiske området har NITO Stat tydelige forventninger til årets oppgjør.

– Vi forventer reallønnsvekst for våre medlemmer. Staten sliter mer enn privat sektor med å konkurrere på lønn når det gjelder å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, og da er det desto viktigere å beholde de kompetente medarbeiderne de har, sier lederen for NITO Stat.

NITOs behovsundersøkelse viser at staten oftere enn private virksomheter ikke klarer å konkurrere på lønn. Samtidig viser foreløpige tall fra TBU at lønnsveksten i frontfaget var 5,1 prosent, mens lønnsveksten i staten endte på 4,8 prosent.

– Det er fortsatt store lønnsforskjeller mellom privat og offentlig sektor, og særlig høyt utdannede i offentlig sektor sakker akterut sammenlignet med privat sektor. Dette er ikke bærekraftig på sikt, sier Botnen.

Han mener staten må forholde seg til de faktiske utfordringene i arbeidsmarkedet.

– Staten må ta inn over seg de reelle behovene for å kunne tiltrekke seg riktig og kompetent arbeidskraft. Da holder det ikke å blindt følge et frontfagsanslag år etter år. En norm over tid kan ikke brukes som en fasit hver dag, understreker lederen for NITO Stat.

Reisetid må regnes som arbeidstid

Et annet viktig tema for NITO Stat inn i hovedoppgjøret er reisetid.

I flere statlige virksomheter er omfattende reisevirksomhet en del av arbeidshverdagen, blant annet i tilsyns- og kontrollmyndigheter, politi og forsvar, samt universitets- og høyskolesektoren. Dette skaper utfordringer for mange ansatte.

– Vi mener at reisetid må inngå i den totale arbeidstiden, og dermed holde seg innenfor de rammene for arbeidstid som er regulert i arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen. Når man reiser for arbeidsgiver, må dette regnes som arbeidstid etter arbeidsmiljølovens forstand, sier Botnen.

All lønn må fordeles lokalt

Botnen er tydelig på at NITO Stat ønsker et sterkt lokalt lønnsdanningssystem.

– Vi forventer at all lønn fordeles i lokale, kollektive forhandlinger, og at arbeidsgiver lokalt er sitt ansvar bevisst. Lønnsmidlene må fordeles basert på omforente, objektive kriterier som de lokale partene har blitt enige om, sier lederen for NITO Stat.

Han mener dette er avgjørende for å treffe virksomhetenes konkrete behov for kompetanse og for å sikre rettferdig og forutsigbar lønnsutvikling for medlemmene.