Norske arbeidstakere går glipp av rettigheter – EU-jussen er krystallklar
Mange av de viktigste rettighetene i norsk arbeidsliv er ikke laget i Norge. De er resultater av EU-regelverk som ligger til grunn for deler av arbeidsmiljøloven.
– Vi har gode rettigheter her i Norge. Vi liker å tro at alt dette stammer fra det norske, men det gjør det ikke alltid. Mye av det stammer fra Norge og mye av det stammer fra EU, i god vekselvirkning, sier Linn Marie Schilling Tjensvold, direktør for arbeidsliv i NITO.
Hun minner om at Norge gjennom EØS-avtalen er bundet av EU-retten.
– Vi står ikke fritt til å velge det som passer oss. Store deler av EU-retten er rettslig bindende også for Norge, sier hun.
Ifølge Tjensvold er dette først og fremst positivt for arbeidstakerne.
– Regler om arbeidstid, varsling, arbeidsavtaler og likebehandling ved innleie er eksempler på at vi følger EU-retten, sier hun.
Vi har gode rettigheter her i Norge. Vi liker å tro at alt dette stammer fra det norske, men det gjør det ikke alltid.
Linn Marie Schilling Tjensvold, direktør for arbeidsliv i NITO
Overtid for deltidsansatte
Spørsmålet om overtid for deltidsansatte har fått stor oppmerksomhet den siste tiden. Tjensvold understreker at det ikke er en ny problemstilling.
– Den store nyhetssaken er ikke en fersk norsk dom, men en EU-dom som falt for snart to år siden, sier hun.
EU-domstolen har slått fast at det er ulovlig forskjellsbehandling når deltidsansatte ikke får overtidsbetaling før de passerer heltidsnormen.
– Vi må ikke forlede oss til å tro at dette er uklart. Jussen er klar, sier Tjensvold.
Hun avviser arbeidsgiversidens bekymring om at dette vil føre til mer frivillig deltid.
– Jeg tror tvert imot at tydelig etterlevelse av EU-jussen vil gi bedre planlegging og bedre grunnbemanning. Det kommer alle arbeidstakere til gode, sier hun. Jeg skulle ønske at motstanden var mindre og at det var mulig å komme raskere til de gode løsningene gjennom dialog.
Fire uker lønnet ferie – gjelder det alle?
EU-regelverket gir rett til fire uker årlig lønnet ferie.
– Har alle arbeidstakere i Norge rett til fire ukers lønnet ferie? spør Tjensvold.
Hun peker på at feriepengeordningen bygger på opptjening året før.
– Kommer du rett fra studier, fra utlandet eller har hatt et avbrudd i arbeidslivet, får du ikke fire uker lønnet ferie. Det er ikke det samme som det EU-regelverket krever, sier hun.
- Vi må tørre å konstatere at EU-regelverket på en del områder er klart. Gjør vi det, i stedet for holde fast i gråsoner, uklarheter og vanskeligheter, er det enklere å finne veien videre. For arbeidstakerne vil dette medføre et enda bedre arbeidsliv.
Linn Marie Schilling Tjensvold, direktør for arbeidsliv i NITO
Reisetid er arbeidstid
Dette er avklart i norsk arbeidsliv, gjennom EU-retten og blant annet en høyesterettsdom fra 2019, sier Tjensvold. Likevel er ikke kompensasjon for denne arbeidstiden på plass.
- Dette er fullt mulig å få til. Vi må tørre å kalle en spade for en spade. Reisetid er arbeidstid og skal kompenseres, så får vi heller snakke om hvordan det skal kompenseres.
– Svaret er enkelt for arbeidstakerne
Når EU-retten utfordrer etablerte norske ordninger, skaper det ofte motstand. Det kan være krevende å se hvordan systemer kan legges om for å bli forenlige med EU-jussen.
- Vi må tørre å konstatere at EU-regelverket på en del områder er klart. Gjør vi det, i stedet for holde fast i gråsoner, uklarheter og vanskeligheter, er det enklere å finne veien videre. For arbeidstakerne vil dette medføre et enda bedre arbeidsliv, sier Tjensvold.