Økonomien i statsoppgjøret – slik henger tallene sammen
NITOs lønnsoppgjør i staten er i havn. Men hvordan kan 2,7 prosent til lokale forhandlinger være det samme som frontfagets 4,4? Her forklarer vi hvordan.
Når vi sier at oppgjøret i staten er på nivå med frontfaget, handler det om hvordan vi regner. Frontfaget, som er oppgjøret i konkurranseutsatt industri, setter tradisjonelt normen for lønnsvekst i Norge. I år er frontfaget anslått til 4,4 prosent. Det er det samme tallet som den totale rammen i lønnsoppgjøret i staten.
Så hvordan blir 4,4 prosent til 2,7 prosent i potten til lokale forhandlinger? La oss se på regnestykket og forklare begrepene som ligger bak.
Regnestykket
| 4,4 % | Total ramme Inneholder all lønnsvekst i løpet av 2026, både i og utenom de årlige forhandlingene. Samme økonomiske ramme som frontfaget. |
| – 1,7 % | Overheng fra 2025 Fjorårets tillegg ble gitt fra 1. mai. Dermed er lønnen allerede høyere enn i fjor, og vi kan ikke telle de samme kronene to ganger. Trekkes fra total ramme. |
| – 0,8 % | Glidning 2026 Lønnsvekst som skjer utenom forhandlingene, for eksempel når noen slutter og nye starter med høyere lønn. Det må trekkes fra før vi fordeler resten av potten. |
| – 0,1 % | Endringer i fellesbestemmelsene Forbedringer i hovedtariffavtalens fellesbestemmelser koster penger. Disse kostnadene trekkes fra den totale rammen. |
| = 1,8 % | Disponibel ramme per 1. januar Det som faktisk er igjen til fordeling. Men: Tilleggene gis fra 1. mai, ikke 1. januar. |
Tallene er gjennomsnitt for alle statsansatte. De sier noe om den totale lønnskostnaden i staten, ikke hva du personlig vil få. Noen får mer, noen får mindre.
Siden lønnstilleggene gis fra og med mai, ikke januar, gjelder tilleggene bare for åtte måneder. Derfor må rammen regnes om:
1,8 prosent x 12 måneder / 8 måneder = 2,7 prosent
Det er potten som skal fordeles i årets lokale forhandlinger.
Begrepene og tallene forklart – steg for steg
Vil du forstå mer om hva som ligger bak tallene og begrepene? Her går vi grundigere til verks.
Hva er total ramme?
Dette er selve utgangspunktet for oppgjøret. Tallet er et anslag på hvor mye snittlønningene til alle ansatte i staten skal øke i løpet av hele 2026. Det er altså ikke et uttrykk for mye hver enkelt ansatt skal få, men snittet.
I år er rammen anslått til 4,4 prosent. Dette er det samme tallet som frontfaget (konkurranseutsatt industri) endte på.
Den totale rammen inneholder kostnaden til all lønnsøkning i løpet av året – både det som gis i årets lokale forhandlinger og lønnsvekst som skjer utenom, for eksempel når noen bytter jobb eller går opp i lønn i særskilte forhandlinger.
Hva er overheng?
Lønnstillegget i fjor fikk vi fra 1. mai, ikke 1. januar. Det betyr at lønnen din var høyere i desember enn gjennomsnittet for hele fjoråret. Denne forskjellen kaller vi overheng.
Overhenget drar vi med oss inn i det nye året. Siden lønnen din allerede er høyere ved inngangen til 2026 på grunn av fjorårets oppgjør, "spiser" dette av årets totale ramme. Vi kan ikke bruke de samme pengene to ganger. Derfor trekker vi overhenget fra den totale rammen før vi beregner hvor mye som er igjen til lokal fordeling. I år er overhenget beregnet til 1,7 prosent.
Hva er glidning?
Lønnsnivået i staten øker også utenom de faste, årlige lokale forhandlingene. Dette kaller vi glidning. Det skjer for eksempel når
- noen slutter og nye ansatte starter med en høyere lønn
- det gjennomføres særskilte forhandlinger for å beholde nøkkelkompetanse
- ansatte får høyere lønn på grunn av nye arbeidsoppgaver.
Siden den totale rammen skal dekke all lønnsøkning i løpet av året, må vi sette av penger til denne glidningen. Derfor trekkes også glidningen fra den totale rammen før vi kan fordele resten. I år er glidningen anslått til 0,8 prosent.
Hva er kostnader til fellesbestemmelsene?
Fellesbestemmelsene er den delen av hovedtariffavtalen som regulerer rettigheter som arbeidstid, overtidsbetaling, tillegg for natt- og helgearbeid og permisjoner ved sykdom, fødsel og omsorg.
I hovedoppgjør forhandler partene om hele tariffavtalen og kan bli enige om å endre disse bestemmelsene. I år er tilleggene for kvelds-, helge- og nattarbeid øket.
Endringer av fellesbestemmelsene er ikke gratis, men øker lønnskostnadene for staten. Derfor trekkes kostnaden fra den totale lønnsrammen, på samme måte som overheng og glidning – før resten fordeles i de lokale forhandlingene.
I årets oppgjør ble partene enige om at justeringer av fellesbestemmelsene tilsvarer 0,1 prosent av lønnsmassen.
Hva er disponibel ramme?
Når vi har trukket fra overhenget (penger vi allerede har sikret oss), glidningen (penger som går til lønnsøkning utenom forhandlingene) og kostnader for forbedring av fellesbestemmelsene står vi igjen med 1,8 prosent. Det er den disponible rammen per 1. januar.
Dette er de friske pengene som faktisk kan fordeles – dersom tilleggene hadde blitt gitt fra 1. januar og vart i tolv måneder. Men tilleggene gis ikke fra 1. januar, de gis fra 1. mai.
Hva er lokal pott?
Når lønnstilleggene i staten gis fra 1. mai betyr det at årets tillegg bare gjelder for åtte måneder (mai til desember ), ikke tolv.
Siden pengene skal fordeles på færre måneder, blir prosentsatsen høyere. Når vi regner om rammen fra tolv til åtte måneder, vokser tallet fra 1,8 til 2,7 prosent:
1,8 prosent × 12 måneder / 8 måneder = 2,7 prosent
Dette er grunnen til at 4,4 prosent i total ramme blir til 2,7 prosent i potten til årets lokale forhandlinger. Pengene blir ikke borte – vi får dem via andre mekanismer enn lokale forhandlinger.
Og husk: Disse tallene er snittet for alle statsansatte, ikke hva du personlig vil få. Noen vil få mer, noen mindre.