Hva kan kartleggingen bidra til?
Kartleggingen skal gi ny innsikt, styrke forbedringsarbeidet og bidra til mer bærekraftig diagnostikk i norske patologilaboratorier.
Når arbeidsprosessene beskrives på tvers av laboratorier, får vi et bedre grunnlag for å se hva som fungerer godt, hvor det stopper opp, og hvilke løsninger andre kan lære av.
Kartleggingen kan gi gevinster på flere nivåer:
Målet er at kartleggingen skal bidra til mer enn innsikt. Den skal gi fagmiljøet et bedre grunnlag for å lære av hverandre, prioritere riktig og utvikle patologilaboratorier som er bedre rustet for fremtidens behov.
For fagmiljøet: Mer kunnskap om praksis, variasjon og arbeidsflyt
- Prosjektet kan gi et felles språk for å diskutere kapasitet, svartid, teknologi, bemanning og forbedringsbehov på tvers av laboratorier.
For laboratoriene: Et bedre grunnlag for lokalt forbedringsarbeid
- Kartleggingen kan gjøre det lettere å identifisere tidstyver, flaskehalser, manuelle prosesser og områder der bedre organisering eller teknologi kan gi bedre flyt.
For NITO BFI: Et sterkere faglig og fagpolitisk kunnskapsgrunnlag
- Resultatene kan brukes til å synliggjøre bioingeniørenes kompetanse, laboratorienes rolle i kreftdiagnostikken og behovet for riktige rammevilkår.
For arbeidsgivere og beslutningstakere: Bedre grunnlag for smarte prioriteringer
- Kartleggingen kan bidra til mer treffsikre diskusjoner om investeringer i teknologi, areal, bemanning, kompetanse og digital støtte.
For utdanning og kompetanseutvikling: Mer kunnskap om hvilken kompetanse fremtidens patologilaboratorier trenger
- Funnene kan gi innspill til utdanning, videreutdanning og fagutvikling.
For pasientene: Raskere og mer robust diagnostikk
- God arbeidsflyt i patologilaboratoriet er viktig for hele pasientforløpet – fra prøven tas til kliniker kan gå videre med utredning eller behandling.