Hvorfor kartlegger vi arbeidsflyt i patologi?
For å møte fremtidens behov trenger vi mer kunnskap om hvordan arbeidsprosesser fungerer i praksis.
Diagnostikken blir stadig mer kompleks. Det handler ikke bare om flere prøver, men også om mer omfattende analyser, mer persontilpasset behandling og høyere krav til dokumentasjon, kvalitet og sporbarhet.
Arbeidsflyt forstås i prosjektet som samspillet mellom organisering, bemanning, teknologi, informasjonsflyt, fysisk logistikk, standardisering, prioritering og overganger mellom arbeidstrinn. Det handler altså ikke bare om hastighet, men om hvordan prøver beveger seg gjennom systemet med minst mulig unødvendig venting, avbrudd, omarbeid og opphopning.
Kartleggingen skal bidra til å synliggjøre hvor prøven faktisk bearbeides, hvor den venter, og hvilke forhold som påvirker den samlede gjennomløpstiden.
Målet er ikke at fagfolk skal løpe fortere, men å finne tidstyver, dobbeltarbeid og manuelle oppgaver som systemet kan løse bedre.
Små forbedringer kan gi stor effekt
I laboratoriearbeid gjentas mange oppgaver tusenvis av ganger. Derfor kan små forbedringer få stor betydning.
Hvis elektronisk rekvirering for eksempel sparer 2 minutter per rekvisisjon, vil det ved 10 000 rekvisisjoner tilsvare: 20 000 minutter = 333 arbeidstimer = 44 arbeidsdager
Dette er et forenklet eksempel, men viser hvorfor det er viktig å kartlegge arbeidsflyt, systemstøtte og manuelle prosesser.
Spørreskjemaene er bygget opp rundt definerte arbeidstrinn, slik at erfaringer og praksis kan sammenlignes på tvers av laboratorier og prosesser.